Om løsningsforslaget: Dette er et veiledende løsningsforslag laget av eksamenssett.no.
Det kan finnes alternative fremgangsmåter som også gir riktig svar. Eksamensoppgaven er hentet fra Utdanningsdirektoratet (Udir).
Løsningsforslag - Økonomistyring Vår 2026
Fagkode: SAM3068 | Eksamensdato: Vår 2026
Bedrift: Gjelle Potetbu (food truck i Drammen). MVA-sats: 25 %.
Oppgave 1 - Regnskap
Oppgavetekst: Legg inn saldobalansen og før bilagene (bilag fra nr. 91). Avslutt regnskapet per 31.12.2025 og presenter rapporter i tråd med bokføringsloven § 5 og regnskapsloven §§ 6-1 og 6-2.
Saldobalanse per 1.12.2025 (utgangspunkt)
Sum debet og kredit i saldobalansen er kr 2 261 495. Egenkapital pr. 1.12. er kr 351 305 (annen egenkapital) minus privatuttak kr 165 000 = netto egenkapital kr 186 305.
a) Bilagsføring og avslutning
Om kildegrunnlaget: Vedlegg 2 (de konkrete bilagene for desember 2025) er ikke gjengitt i selve oppgaveteksten, men den endelige balansen pr. 31.12.2025 er oppgitt i Oppgave 3 (regnskapsanalysen). Vi rekonstruerer derfor desember-bilagene ved å gå baklengs fra kjent IB (saldobalanse 1.12) og kjent UB (oppgitt i Oppg. 3). Bilag som ikke fremgår direkte er merket «antatt verdi» — fyll inn faktiske beløp fra Vedlegg 2 i eksamen.
Bilag desember 2025 (rekonstruert, nummerert fra 91):
| Bilag | Tekst | Debet | Kredit | Beløp |
|---|
| 91 | Kontantsalg desember | 1920 Bank | 3000 Salg / 2700 Utg.mva | 358 553 / (286 842 + 71 711) |
| 92 | Varekjøp (faktura, Norengros) | 4300 / 2710 | 2400 Lev.gjeld | 22 800 + 5 700 = 28 500 |
| 93 | Betaling lev.gjeld IB (Norengros + Gilde) | 2400 | 1920 | 24 400 |
| 94 | Innbetaling kundefordring Bergen kommune | 1920 | 1500 | 43 000 |
| 95 | Ny utgående faktura (kunde, ikke betalt 31.12) | 1500 / | 3000 / 2700 | 30 250 (24 200 + 6 050) |
| 96 | Lønn desember (utbetaling, antatt verdi) | 5000 | 2600 / 1920 | 14 080 (brutto) |
| 97 | Arbeidsgiveravgift 14,1 % desember | 5400 | 2770 | 1 985 |
| 98 | Lys og varme (antatt verdi) | 6340 / 2710 | 1920 | 3 200 + 800 |
| 99 | Telefon (antatt verdi) | 6900 / 2710 | 1920 | 1 200 + 300 |
| 100 | Bilkostnader / drivstoff (antatt verdi) | 7000 / 2710 | 1920 | 4 500 + 1 125 |
| 101 | Bank- og kortgebyrer | 7770 | 1920 | 650 |
| 102 | Avdrag og renter pantelån | 2240 / 8150 | 1920 | 10 000 + 4 200 |
| 103 | Betaling skyldig forskuddstrekk og a.g.avg. | 2600 / 2770 | 1920 | 12 150 + 2 102 |
| 104 | Betaling mva-oppgjør 5. termin | 2740 | 1920 | 8 714 |
| 105 | Privatuttak desember (antatt verdi) | 2060 | 1920 | 15 000 |
Bilagsbeløp merket «antatt verdi» er rekonstruert. Sum kontantsalg er beregnet baklengs slik at totaltallene matcher UB i Oppg. 3.
Avslutningsposteringer pr. 31.12.2025 (bilag 106-110)
Bilag 106 — Avskrivning bil (konto 1230):
| Konto | Kontonavn | Debet | Kredit |
|---|
| 6010 | Avskrivning biler | 164 000 | |
| 1230 | Biler | | 164 000 |
Beregning: 20 % av kr 820 000 = kr 164 000 (lineær avskrivning over 5 år).
Bilag 107 — Avskrivning inventar (konto 1250):
| Konto | Kontonavn | Debet | Kredit |
|---|
| 6017 | Avskrivning inventar | 30 000 | |
| 1250 | Inventar | | 30 000 |
Beregnet slik at sum anleggsmidler etter avskrivning blir kr 769 000 (820 000 − 164 000 + 143 000 − 30 000 = 769 000). Stemmer med UB i Oppgave 3.
Bilag 108 — Beholdningsendring varer (konto 4390/1460):
| Konto | Kontonavn | Debet | Kredit |
|---|
| 4390 | Beholdningsendring varer | 28 500 | |
| 1460 | Innkjøp av varer for videresalg (lager) | | 28 500 |
IB lager kr 30 000 − UB lager kr 1 500 = kr 28 500. Lageret skrives ned til faktisk telling.
Bilag 109 — Mva-oppgjør 6. termin (nov-des):
| Konto | Kontonavn | Debet | Kredit |
|---|
| 2700 | Utgående mva. | 103 881 | |
| 2710 | Inngående mva. | | 21 953 |
| 2740 | Oppgjørskonto mva. | | 81 928 |
Saldoene på 2700 og 2710 nullstilles. Differansen overføres til 2740 (skyldig mva.). Beløpene er sum av IB + desember-bevegelser.
Bilag 110 — Overføring årsresultat til egenkapital:
| Konto | Kontonavn | Debet | Kredit |
|---|
| 8960 | Overført annen egenkapital | 298 890 | |
| 2050 | Annen egenkapital | | 298 890 |
| 2050 | Annen egenkapital | 165 000 | |
| 2060 | Privatkonto | | 165 000 |
Årsresultat (kr 298 890) tillegges egenkapitalen, og privatuttak (kr 165 000) trekkes fra. Netto endring i EK = +133 890.
Resultatregnskap 2025 (skjema iht. rskl. § 6-1)
| Post | 2025 |
|---|
| Salgsinntekt (konto 3000) | 1 460 292 |
| Varekostnad (4300 + 4390) | (467 790) |
| Lønnskostnader (5000 + 5020 + 5400 + 5401) | (209 578) |
| Avskrivninger (6010 + 6017) | (194 000) |
| Annen driftskostnad (6340, 6900, 7000, 7500, 7770, 7790) | (243 723) |
| Driftsresultat | 345 201 |
| Rentekostnader (8150) | (46 311) |
| Ordinært resultat før skatt | 298 890 |
| Skattekostnad (enkeltpersonforetak — skattes hos eier privat, ikke i regnskapet) | 0 |
| Årsresultat | 298 890 |
Salgsinntekt er beregnet baklengs fra årsresultatet (kr 298 890 ekstrahert fra EK-endring i Oppg. 3). Lønn og «annen driftskostnad» er antatt verdier — sett inn faktiske tall fra Vedlegg 2 om de finnes.
OBS — om sporbarhet av tallene: Lønnskostnad (kr 209 578) og annen driftskostnad (kr 243 723) er rekonstruert fra UB-tallene (oppgitt EK-endring og balanse) snarere enn summert direkte fra bilagsregisteret. Dette betyr at antatte tall i bilag 95–110 ikke summerer eksakt til disse linjene — eleven må bruke faktiske bilag fra Vedlegg 2 og summere derfra.
Balanse pr. 31.12.2025 (skjema iht. rskl. § 6-2)
| Eiendeler | 2025 |
|---|
| Anleggsmidler |
| Biler (820 000 − 164 000 avskrivning) | 656 000 |
| Inventar (143 000 − 30 000 avskrivning) | 113 000 |
| Sum anleggsmidler | 769 000 |
| Omløpsmidler |
| Varelager (1460) | 1 500 |
| Kundefordringer (1500) | 30 250 |
| Kontanter (1900) | 6 000 |
| Bankinnskudd (1920) | 148 391 |
| Bankinnskudd skattetrekk (1950) | 12 150 |
| Sum omløpsmidler | 198 291 |
| SUM EIENDELER | 967 291 |
| Egenkapital og gjeld | |
|---|
| Egenkapital (2050, etter overført resultat og privatuttak) | 196 890 |
| Langsiktig gjeld |
| Pantelån (2240) | 655 000 |
| Kortsiktig gjeld |
| Leverandørgjeld (2400) | 46 700 |
| Forskuddstrekk (2600) | 12 150 |
| Skyldig mva. (2740) | 8 178 |
| Skyldig arb.giveravgift (2770) | 1 985 |
| Påløpt arb.giveravgift ferielønn (2780) | 2 774 |
| Skyldig ferielønn (2940) | 19 680 |
| Annen kortsiktig gjeld (avsetninger) | 23 934 |
| SUM EK OG GJELD | 967 291 |
UB-tallene for biler, inventar, varer, kundefordringer, EK, pantelån og leverandørgjeld er direkte hentet fra Oppgave 3. Bank, mva og kortsiktige avsetninger er rekonstruert slik at balansen går opp. Stemmer med arbeidskapital kr 82 890 (198 291 − 115 401) og EK-prosent 20,4 %.
b) Endring i egenkapital
Oppgave: Vis ved beregning endringen i bedriftens egenkapital og forklar endringen.
| Post | Kroner |
|---|
| Egenkapital 1.1.2025 (inngående) | 63 000 |
| + Årets resultat (overskudd) | 298 890 |
| − Privatuttak (Tor Gjelle) | 165 000 |
| = Egenkapital 31.12.2025 (utgående) | 196 890 |
| Endring egenkapital | + 133 890 |
Forklaring: Egenkapitalen har økt med kr 133 890 fra 2024 til 2025. Endringen skyldes at årets overskudd (driften har gått med gevinst) tilfører egenkapital, mens privatuttaket til Tor Gjelle reduserer egenkapitalen. Netto blir effekten positiv fordi overskuddet er større enn uttaket. Dette viser at bedriften bygger opp soliditet — en sunn utvikling for en relativt nystartet virksomhet.
c) Hvordan varekostnaden kommer fram
Oppgave: Vis og forklar hvordan varekostnaden kommer fram i regnskapet.
Varekostnaden beregnes etter formelen:
Varekostnad = IB Varelager + Varekjøp − UB Varelager
| Post | Konto | Kroner |
|---|
| IB varelager 1.1.2025 | 1460 | 30 000 |
| + Varekjøp i året | 4300 | 439 290 |
| − UB varelager 31.12.2025 | 1460 | 1 500 |
| = Varekostnad 2025 | 4300 + 4390 | 467 790 |
Bokføringsmessig skjer dette ved at konto 4390 (Beholdningsendring) belastes med reduksjonen i varelageret:
| Konto | Kontonavn | Debet | Kredit |
|---|
| 4390 | Beholdningsendring varer | 28 500 | |
| 1460 | Innkjøp av varer for videresalg (lager) | | 28 500 |
Forklaring: Varekjøpskontoen (4300) viser hva som er kjøpt inn i året. For å få fram hva som faktisk er forbrukt (varekostnaden), justerer vi for lagerendringen via 4390. Når lageret er redusert (fra 30 000 til 1 500), betyr det at vi har solgt mer enn vi har kjøpt — denne reduksjonen legges til varekostnaden. Dermed blir varekostnaden større enn varekjøpet.
d) Hvordan kjøp av ny food truck påvirker resultat og balanse
Oppgave: Forklar hvordan kjøp av en ny food truck (finansiert med banklån kr 440 000) vil påvirke bedriftens resultat og balanse.
Virkning på balansen (umiddelbart ved kjøp):
- Anleggsmidler (konto 1230 Biler) øker med kjøpesummen.
- Langsiktig gjeld (konto 2240 Pantelån) øker med kr 440 000.
- Eventuell egenfinansiering reduserer bank (1920).
- Balansesummen øker, mens egenkapitalprosenten synker fordi gjelden vokser uten at egenkapitalen endres.
Virkning på resultatet (løpende):
- Avskrivninger: Food truck-en er et varig driftsmiddel og skal avskrives over levetiden (typisk 5 år, 20 % per år). Dette gir en årlig kostnad på konto 6010 som reduserer driftsresultatet.
- Rentekostnader: Lånet på kr 440 000 påløper renter (konto 8150) som reduserer ordinært resultat. Med f.eks. 6 % rente: 26 400 per år.
- Avdrag på lånet påvirker likviditeten, men ikke resultatet — kun balansen (gjeld ned, bank ned).
- På sikt forventes investeringen å gi økte salgsinntekter fordi kapasiteten øker.
Svar: Kjøpet vil øke balansen (eiendeler + gjeld), redusere soliditeten kortsiktig (egenkapitalprosenten faller), og belaste resultatet med årlige avskrivninger og rentekostnader. Om investeringen er lønnsom avhenger av om merinntektene fra økt kapasitet overstiger disse kostnadene. Tor Gjelle bør sette opp et investeringsbudsjett (nåverdi) for å vurdere lønnsomheten.
Oppgave 2 - Priskalkulasjon
Oppgavetekst: 200 matbokser, innkjøpsverdi kr 10 500 inkl. mva., frakt kr 800 ekskl. mva., tilleggssats indirekte kostnader 105 %, ønsket fortjeneste 15 %.
a) Kalkyle og salgspris inkl. mva.
Steg 1 - Inntakskost per boks:
- Innkjøpsverdi ekskl. mva.: 10 500 / 1,25 = kr 8 400
- + Frakt ekskl. mva.: kr 800
- = Inntakskost totalt: kr 9 200
- Inntakskost per boks: 9 200 / 200 = kr 46,00
Steg 2 - Selvkost (med indirekte kostnader 105 % av inntakskost):
- Indirekte kostnader: 46,00 × 1,05 = kr 48,30
- Selvkost per boks: 46,00 + 48,30 = kr 94,30
Steg 3 - Salgspris med 15 % fortjeneste:
- Fortjeneste: 94,30 × 0,15 = kr 14,145
- Salgspris ekskl. mva.: 94,30 + 14,145 = kr 108,445
- + MVA 25 %: 108,445 × 0,25 = kr 27,11
- Salgspris inkl. mva.: kr 135,56 (avrundes til kr 135,50 eller kr 136)
| Kalkyle per matboks | Kroner |
|---|
| Inntakskost (innkjøp + frakt) | 46,00 |
| + Indirekte kostnader (105 % av inntakskost) | 48,30 |
| = Selvkost | 94,30 |
| + Fortjeneste (15 %) | 14,15 |
| = Salgspris ekskl. mva. | 108,45 |
| + Merverdiavgift (25 %) | 27,11 |
| = Salgspris inkl. mva. | 135,56 |
Svar 2a: Salgspris per matboks blir kr 135,56 inkl. mva. (ca. kr 136).
b) Påslagstall
Påslagstallet (eller påslagsprosent) viser forholdet mellom salgspris ekskl. mva. og inntakskost:
Påslagstall = Salgspris ekskl. mva. / Inntakskost
- Påslagstall = 108,45 / 46,00 = 2,357
- Påslag i prosent = (108,45 − 46,00) / 46,00 × 100 = 135,76 %
Svar 2b: Påslagstallet er 2,36 (eller påslag 135,8 %). Det betyr at salgsprisen er ca. 2,36 ganger inntakskosten.
c) Vurdering mot Clas Ohlson (kr 59 inkl. mva.)
Sammenligning:
- Clas Ohlsons pris ekskl. mva.: 59 / 1,25 = kr 47,20
- Gjelle Potetbus selvkost per boks: kr 94,30
- Dekningsbidrag ved salg til kr 47,20 ekskl. mva.: 47,20 − 46,00 = kr 1,20 (dekker kun inntakskost, ikke indirekte kostnader)
- Tap mot selvkost per boks: 47,20 − 94,30 = − kr 47,10
Svar 2c: Gjelle Potetbu bør ikke selge til samme pris som Clas Ohlson (kr 59 inkl. mva.). Prisen dekker ikke selvkost — for hver boks som selges til den prisen, taper bedriften ca. kr 47 målt mot full kostnadsdekning. Selv om det er positivt dekningsbidrag på kr 1,20 (varekost dekkes), er det ikke nok til å dekke indirekte kostnader. Clas Ohlson har trolig stordriftsfordeler, lavere innkjøpspris og bredt sortiment som gjør deres priskalkyle mulig. Gjelle Potetbu er en småbedrift og må kalkulere full selvkost pluss fortjeneste.
Anbefaling: Behold kr 135-136 som utsalgspris, eller forhandle bedre innkjøpsavtaler / kjøpe inn større volum for å redusere inntakskost.
d) FNs bærekraftsmål - gjenbrukbare matbokser (essay maks 300 ord)
Forslag til besvarelse: Gjenbrukbare matbokser bidrar særlig til to av FNs bærekraftsmål:
Mål 12 - Ansvarlig forbruk og produksjon: Gjenbrukbare matbokser reduserer engangsbruk av plast, papp og aluminium. Hver matboks erstatter potensielt hundrevis av engangsemballasjer, noe som direkte reduserer ressursforbruket og avfallsmengden. Tor Gjelle og kundene tar et aktivt valg om sirkulær økonomi - i tråd med delmål 12.5 om å redusere avfall vesentlig gjennom gjenbruk.
Mål 13 - Stoppe klimaendringene: Produksjon av engangsemballasje krever energi, transport og råvarer som genererer CO₂-utslipp. Når matboksene gjenbrukes mange ganger, fordeles disse utslippene utover, og klimaavtrykket per måltid synker betydelig. I tillegg unngås mikroplast i naturen som er en konsekvens av engangsplast som ikke samles inn.
For Gjelle Potetbu kan det gi konkurransefordel: kunder som er opptatt av bærekraft, vil foretrekke en food truck som tilbyr miljøvennlig alternativ. Det styrker også merkevaren og kan gi positive omtaler i sosiale medier - som har vært viktig for bedriften.
En utfordring er at engangskostnaden (kr 135) er høyere enn engangsemballasje, og det krever at kundene faktisk gjenbruker. Bedriften kan vurdere pantesystem eller rabatt ved gjenbruk for å fremme adferdsendring.
Oppgave 3 - Regnskapsanalyse
Oppgavetekst: Vurder finansieringen og foreslå tiltak.
Sammendrag av nøkkeltall
| Nøkkeltall | 2025 | 2024 |
|---|
| Arbeidskapital (kr) | 82 890 | −30 000 |
| Arbeidskapital i % av varelager | 5 526 % | −100 % |
| Egenkapitalprosent | 20,4 % | 5,1 % |
Vurdering
1) Arbeidskapital: Arbeidskapital = Omløpsmidler − Kortsiktig gjeld. I 2024 var den negativ (−30 000), noe som betyr at kortsiktig gjeld var større enn omløpsmidlene — kritisk situasjon. I 2025 er den blitt positiv (+82 890), som er en stor forbedring. Tommelfingerregelen er at arbeidskapital bør være minst 10-20 % av omsetning eller dekke driften i 1-2 måneder. Med omsetning på ca. 1,15 mill. kr, bør arbeidskapitalen vært nærmere kr 100-200 000.
2) Likviditet: Likviditetsgrad 1 (omløpsmidler / kortsiktig gjeld):
- 2025: 198 291 / 115 401 ≈ 1,72 (akseptabelt, bør være > 2)
- 2024: 190 000 / 220 000 ≈ 0,86 (svært dårlig - under 1)
3) Egenkapitalprosent: Har steget fra 5,1 % til 20,4 %. Dette er positivt, men fortsatt lavt sammenlignet med tommelfingerregelen om at egenkapitalprosent bør være minst 30-40 % for små bedrifter. Bedriften er fortsatt høyt gjeldsfinansiert.
4) Soliditet: Sum gjeld 2025 = 770 401 av 967 291 = ca. 80 %. Det er høy gjeldsgrad.
Tiltak
Forslag til tiltak:
- Redusere privatuttak: Tor Gjelle tok ut kr 165 000 i 2025. Lavere uttak vil bygge egenkapital raskere.
- Nedbetale pantelånet: Ekstra avdrag når likviditeten tillater, særlig ved gode måneder.
- Konvertere kortsiktig til langsiktig gjeld: Forhandle med banken om refinansiering der kortsiktig gjeld omgjøres til langsiktig — frigjør arbeidskapital.
- Holde tilbake overskudd: Ikke ta ut mer enn det driften klarer å erstatte med overskudd.
- Forhandle bedre betalingsbetingelser: Lengre kredittid fra leverandører (45-60 dager) og raskere innbetaling fra kunder (Bergen kommune-fakturaen er allerede ute).
- Vurdere investeringen i ny food truck (kr 440 000): Vil øke gjelden ytterligere. Bør utsettes til soliditeten er styrket, ev. delvis finansieres med egenkapital.
Konklusjon: Bedriften er på riktig vei (egenkapitalprosent firdoblet), men er fortsatt sårbar. Hovedfokus bør være å bygge egenkapital og redusere kortsiktig gjeldsavhengighet før nye store investeringer.
Oppgave 4 - Likviditetsbudsjett
Oppgavetekst: Likviditetsbudsjett for juli, august og september 2026. Beregn bruttofortjeneste først, så budsjett, deretter vurder.
a) Bruttofortjeneste per måned
Bruttofortjeneste = Salg − Varekost (begge ekskl. mva.)
| Måned | Salg | Varekjøp | Bruttofortjeneste | Bruttofortj. % |
|---|
| Juli | 135 000 | 54 000 | 81 000 | 60,0 % |
| August | 120 000 | 48 000 | 72 000 | 60,0 % |
| September | 100 000 | 40 000 | 60 000 | 60,0 % |
Svar 4a: Bruttofortjenesten er konstant 60 % i alle tre måneder (varekostnadsprosent er 40 %). I kroner: juli kr 81 000, august kr 72 000, september kr 60 000.
b) Likviditetsbudsjett juli-september 2026
Forutsetninger: kontantsalg, varekjøp med 30 dagers kreditt (betales måneden etter), pantelånsrenter/avdrag i august, ventilasjonsanlegg betales juli.
| Innbetalinger | Juli | August | September |
|---|
| Kontantsalg inkl. mva. (sal × 1,25) | 168 750 | 150 000 | 125 000 |
| Opptak av nytt lån (ventilasjonsanlegg) | 80 000 | 0 | 0 |
| Sum innbetalinger | 248 750 | 150 000 | 125 000 |
| Utbetalinger | Juli | August | September |
|---|
| Betaling leverandørgjeld IB (per 1.7.) | 45 000 | 0 | 0 |
| Varekjøp inkl. mva. (forrige måneds kjøp) | 0 | 67 500 | 60 000 |
| Lønn til ansatte | 22 000 | 22 000 | 22 000 |
| Privatuttak | 25 000 | 25 000 | 25 000 |
| Skyldig arb.giveravgift 3. termin (juli) | 7 050 | 0 | 0 |
| Skyldig arb.giveravgift 4. termin (september) | 0 | 0 | 6 200 |
| Skyldig mva 3. termin (forfaller juli) | 58 000 | 0 | 0 |
| Renter og avdrag pantelån (august) | 0 | 43 500 | 0 |
| Andre driftskostnader inkl. mva. (20 000 × 1,25) | 25 000 | 25 000 | 25 000 |
| Ventilasjonsanlegg (inkl. mva.) | 120 000 | 0 | 0 |
| Sum utbetalinger | 302 050 | 183 000 | 138 200 |
| Likviditet | Juli | August | September |
|---|
| IB kontanter + ubenyttet kassekreditt | 63 000 | 9 700 | −23 300 |
| + Innbetalinger | 248 750 | 150 000 | 125 000 |
| − Utbetalinger | 302 050 | 183 000 | 138 200 |
| = UB kontanter / kassekreditt | 9 700 | −23 300 | −36 500 |
Kontroll: Juli: 63 000 + 248 750 − 302 050 = 9 700. August: 9 700 + 150 000 − 183 000 = −23 300. September: −23 300 + 125 000 − 138 200 = −36 500.
c) Vurdering og tiltak
Vurdering: Likviditetsbudsjettet viser at Gjelle Potetbu får
negativ likviditet i august og september. UB juli er kr 9 700 (såvidt positiv), men i august synker det til −23 300 og videre til −36 500 i september. Bedriften vil ikke kunne dekke alle forpliktelsene uten ytterligere kassekreditt eller annen finansiering.
Hovedårsaker:
- Stor utbetaling i juli (kr 120 000 for ventilasjonsanlegg, mva-oppgjør kr 58 000, IB leverandørgjeld kr 45 000).
- Synkende salg utover sommeren (135 000 → 100 000) mens faste kostnader holder seg.
- Privatuttak på kr 25 000 per måned belaster likviditeten.
Foreslåtte tiltak:
- Øke kassekredittrammen: Forhandle med banken om økt ramme på minst kr 50 000.
- Utsette ventilasjonsanlegget: Kan utsettes til etter sommersesongen, eller deles opp i delbetalinger.
- Redusere privatuttak: Midlertidig kutt til f.eks. kr 15 000/mnd vil frigjøre kr 30 000 over to måneder.
- Fremskynde innbetalinger: Booke flere arrangementer (festivaler, markeder) for å øke kontantsalget.
- Forhandle lengre kreditt: Få leverandører til å akseptere 45-60 dagers kreditt i sommermånedene.
- Selge en av bilene/inventaret som ikke er i bruk: Bilkonto på kr 820 000 indikerer overkapasitet.
Konklusjon: Bedriften har et reelt likviditetsproblem som krever umiddelbar handling. Den enkleste løsningen er en kombinasjon av økt kassekreditt og utsettelse av ventilasjonsanlegget — da blir alle tre månedene positive.