Tiltaksplan for Anne – personlig hygiene og frokost

Del 1: Personlig hygiene

Hva jeg vil gjøre: Veilede Anne gjennom morgenstell med fokus på at hun får gjøre mest mulig selv.

Hvordan:

• Forberedelse: Før jeg går inn til Anne, sjekker jeg at høreapparatet hennes er tilgjengelig og fungerer. Jeg leser i journalen og snakker med nattevakten for å vite hvordan natten har vært – dette gir meg informasjon om dagsformen hennes.
• Kontakt: Jeg banker forsiktig på døren og går rolig inn. Jeg presenterer meg og sier tydelig hva jeg kommer for: «God morgen, Anne. Jeg heter [navn], og jeg skal hjelpe deg i dag.» Jeg snakker rolig, bruker korte setninger og gir henne tid til å oppfatte hva jeg sier. Jeg unngår å stille mange spørsmål samtidig, da dette kan gjøre henne forvirret og sint.
• Veiledning steg for steg: Jeg legger fram kluter, såpe, tannbørste og håndkle i den rekkefølgen de skal brukes. Jeg gir én instruks om gangen: «Her er kluten, du kan vaske ansiktet.» Jeg bruker validering – bekrefter det hun gjør riktig, for eksempel: «Flott, det var fint.»
• Kroppsspråk og tilnærming: Jeg holder øyekontakt, smiler og bruker et rolig kroppsspråk. Jeg nærmer meg forfra slik at hun ser meg. Dersom Anne blir urolig eller sint, trekker jeg meg litt tilbake, gir henne rom og prøver igjen etter en liten pause. Jeg bruker aldri tvang.
• Påkledning: Jeg legger fram klærne i riktig rekkefølge og lar Anne kle på seg selv der hun klarer. Jeg hjelper kun med det hun ikke mestrer, for eksempel knapper eller bak.

Hvorfor:

• Personsentrert omsorg: Tom Kitwoods teori om personsentrert demensomsorg understreker at vi skal se personen bak sykdommen. Ved å la Anne gjøre mest mulig selv, bevarer vi hennes verdighet, selvfølelse og mestringsopplevelse.
• Kommunikasjon ved demens: Korte setninger, én instruks om gangen og god tid reduserer forvirring. Ifølge journalen blir Anne sint når det stilles mange spørsmål – derfor unngår vi dette.
• Forebygging av utagering: Rolig tilnærming, forutsigbarhet og validering forebygger uro og aggresjon. Vi bruker aldri tvang, i tråd med pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A om bruk av tvang.
• Nedsatt hørsel: Vi sjekker høreapparatet og snakker tydelig forfra, slik at Anne kan oppfatte det vi sier og eventuelt lese ansiktsuttrykk.

Del 2: Tilrettelegging for frokost

Hva jeg vil gjøre: Tilrettelegge for at Anne kan delta i felles frokost og smøre maten selv, samtidig som jeg sørger for tilstrekkelig væskeinntak.

Hvordan:

• Miljø: Jeg sørger for et rolig spisemiljø uten forstyrrende støy. Bordet dekkes oversiktlig med få valgmuligheter – for mange valg kan forvirre. Jeg plasserer Anne slik at hun sitter sammen med andre beboere hun trives med, da hun liker felles måltider.
• Selvstendighet: Anne liker å smøre maten selv. Jeg setter fram brød, smør, pålegg og en kniv, og lar henne gjøre det selv. Dersom hun stopper opp, gir jeg forsiktig veiledning: «Nå kan du ta smør på brødet.»
• Væskeinntak: Ifølge journalen drikker Anne lite. Jeg setter et glass med drikke godt synlig foran henne og minner henne forsiktig på å drikke underveis. Jeg tilbyr drikke hun liker og varierer mellom vann, melk og juice.
• Observasjon: Jeg observerer hvor mye Anne spiser og drikker, og dokumenterer dette i journalen. Dersom matinntaket er lavt over tid, melder jeg fra til sykepleier for vurdering av ernæringsstatus.

Hvorfor:

• Mestring og verdighet: Å la Anne smøre maten selv gir mestringsopplevelse og bevarer ADL-funksjon (aktiviteter i dagliglivet). Dette er i tråd med personsentrert omsorg.
• Sosialt fellesskap: Felles måltider stimulerer sosiale behov og kan gi en opplevelse av normalitet og tilhørighet, noe som kan virke beroligende.
• Forebygging av dehydrering: Eldre med demens glemmer ofte å drikke. Dehydrering kan forverre forvirring og uro, og kan gi urinveisinfeksjoner. Det er derfor viktig at vi aktivt tilbyr drikke.
• Dokumentasjon: Ifølge helsepersonelloven har vi plikt til å dokumentere. Ved å føre mat- og drikkeregnskap kan vi fange opp underernæring eller dehydrering tidlig.

Vandring og uro hos personer med demens kan ha mange årsaker – behov som ikke er dekket, smerter, kjedsomhet, angst eller sensorisk overstimulering. Tilpassede aktiviteter kan gi mening, mestring og ro. Jeg tar utgangspunkt i det vi vet om Annes interesser og funksjonsnivå fra pasientjournalen.

1. Turer i sansehagen

Hva: Anne liker å gå tur og er glad i naturen. Jeg tar henne med ut i sansehagen på avdelingen.

Hvorfor: Fysisk aktivitet i frisk luft kan redusere uro og rastløshet. Sansehagen gir trygge omgivelser der Anne kan bevege seg fritt uten fare for å gå seg bort. Naturopplevelser stimulerer sansene og kan gi en beroligende effekt. Forskning viser at utendørsaktivitet kan redusere agitasjon hos personer med demens. Å vandre utendørs i trygge omgivelser er mer hensiktsmessig enn vandring innendørs langs korridorer.

2. Sansestimulering

Hva: Tilby sensoriske aktiviteter som å kjenne på ulike materialer, lukte på blomster eller krydder, lytte til naturlyder eller musikk.

Hvorfor: Sansestimulering kan roe ned personer med demens ved å fange oppmerksomheten og gi positive opplevelser. Når sansene aktiveres, kan det redusere behovet for vandring fordi behovet for stimuli dekkes. Snoezelen-metoden bygger på dette prinsippet – at kontrollert sansestimulering gir avspenning.

3. Musikk og sang

Hva: Spille musikk Anne kjenner fra tidligere, eller synge sammen med henne.

Hvorfor: Musikkhukommelsen er ofte bevart lenge ved demens, selv om annen hukommelse svikter. Kjent musikk kan vekke positive minner og følelser (reminisens), skape trygghet og redusere uro. Forskning viser at musikkterapi kan redusere agitasjon og angst hos personer med demens. Anne liker å delta i aktiviteter på avdelingen, så gruppeaktiviteter med musikk kan også dekke hennes sosiale behov.

4. Hverdagslige gjøremål

Hva: La Anne delta i enkle, kjente oppgaver som å brette håndklær, tørke bord, sortere bestikk eller vanne planter.

Hvorfor: Kjente hverdagsaktiviteter gir mestringsopplevelse og en følelse av å være nyttig. Overinnlærte handlinger fra et langt liv sitter ofte lenge i kroppen (proseduralt minne). Aktivitetene gir struktur i dagen og kan erstatte formålsløs vandring med meningsfull aktivitet. Dette er i tråd med Tom Kitwoods personsentrerte omsorg, der meningsfull aktivitet er en grunnleggende psykologisk behov.

5. Fysisk aktivitet og bevegelse

Hva: Tilby sittetrening, ballaktiviteter, tøying eller enkel dans i gruppe.

Hvorfor: Strukturert fysisk aktivitet kan kanalisere uro og gi en naturlig tretthet som bedrer søvn og reduserer vandring. Gruppeaktiviteter dekker sosiale behov, og bevegelse til musikk kan oppleves lystbetont.

6. Reminisens

Hva: Samtale om gamle minner ved hjelp av bilder, gjenstander eller musikk fra Annes fortid. Involvere pårørende for å finne ut hva som var viktig for Anne tidligere.

Hvorfor: Reminisens bygger på langtidshukommelsen, som ofte er bedre bevart enn korttidshukommelsen ved demens. Å snakke om kjente temaer gir mestringsopplevelse fordi Anne kan bidra med det hun husker. Dette styrker identitetsfølelsen og kan gi trygghet og ro.

Viktige prinsipper for alle aktivitetene:

• Individuell tilpasning: Aktivitetene må tilpasses Annes dagsform. Noen dager har hun mer energi og kan delta i gruppeaktiviteter, andre dager trenger hun roligere aktiviteter alene.
• Forutsigbarhet: En fast dagsrytme med faste aktiviteter til faste tider gir trygghet og reduserer forvirring.
• Unngå overstimulering: Aktiviteter bør foregå i rolige omgivelser uten for mange inntrykk samtidig, da dette kan øke uro.
• Observasjon og dokumentasjon: Vi observerer hvilke aktiviteter som fungerer best for Anne og dokumenterer dette i tiltaksplanen, slik at alle ansatte jobber likt.