Tverrfaglig samarbeid betyr at fagpersoner fra ulike yrkesgrupper og profesjoner jobber sammen om å gi et helhetlig tilbud til en bruker eller pasient. I et tverrfaglig samarbeid bringer hver fagperson sin spesifikke kompetanse inn i samarbeidet, og sammen utarbeider de en felles plan og felles mål for brukeren.

Tverrfaglig samarbeid skiller seg fra flerfaglig samarbeid, der ulike faggrupper jobber med samme bruker, men uten å koordinere arbeidet sitt. I tverrfaglig samarbeid er kommunikasjon, felles møter og en koordinert plan sentralt.

Eksempler fra praksis:

• I barnehagen kan barne- og ungdomsarbeideren, spesialpedagogen, fysioterapeuten og foreldrene til et barn med funksjonsnedsettelse møtes jevnlig for å diskutere barnets utvikling og tilpasse tilbudet. For eksempel kan fysioterapeuten vise personalet øvelser som barnet bør gjøre daglig, mens spesialpedagogen tilpasser lekeaktiviteter.
• På et sykehjem kan helsefagarbeideren, sykepleieren, ergoterapeuten og legen samarbeide om en beboer med demens for å lage en individuell plan som dekker medisinsk behandling, daglige aktiviteter og ernæring.
• I skolehelsetjenesten kan helsesykepleier, kontaktlærer, PPT (pedagogisk-psykologisk tjeneste) og foreldre samarbeide om en elev som strever sosialt og faglig.

Et helhetlig menneskesyn betyr at man ser hele mennesket – ikke bare sykdommen, diagnosen eller funksjonsnedsettelsen. Det innebærer at man tar hensyn til alle sider ved et menneske: fysiske, psykiske, sosiale og åndelige/eksistensielle behov. Man ser mennesket som en helhet der alle disse dimensjonene henger sammen og påvirker hverandre.

Et helhetlig menneskesyn bygger på tanken om at alle mennesker har lik verdi, uavhengig av funksjonsevne, sykdom eller bakgrunn. Det handler om å se ressursene og mulighetene til personen, ikke bare begrensningene.

Betydningen for Idas situasjon:

Ida er 4 år og har cerebral parese. Med et helhetlig menneskesyn ser vi ikke bare Ida som «jenta i rullestolen» eller «barnet med CP». Vi ser Ida som et helt menneske med mange sider:

• Fysisk: Ida har behov for tilrettelagte hjelpemidler, fysioterapi og tilpassede aktiviteter. Men hun har også fysiske ressurser – hun kan bruke hendene, kommunisere og delta i tilpassede lekeaktiviteter.
• Psykisk: Ida har behov for trygghet, mestring og positiv selvfølelse. Det er viktig at hun opplever at hun får til ting og blir sett for den hun er, ikke bare for funksjonsnedsettelsen.
• Sosialt: Ida har behov for å være en del av fellesskapet i barnehagen. Hun trenger venner, lek og samvær med andre barn. Personalet må tilrettelegge slik at Ida kan delta i lek og aktiviteter sammen med de andre barna.
• Åndelig/eksistensielt: Selv om Ida er liten, har hun behov for å oppleve glede, mening og tilhørighet i hverdagen.

Ved å ha et helhetlig menneskesyn sikrer vi at alle som jobber med Ida ser henne som et helt menneske og tilrettelegger for utvikling og trivsel på alle områder – ikke bare det fysiske.

I Idas situasjon vil det være naturlig at følgende yrkesgrupper inngår i et tverrfaglig samarbeid:

Barne- og ungdomsarbeider: Som ansatt i barnehagen er barne- og ungdomsarbeideren den som er tettest på Ida i hverdagen. Denne yrkesgruppen tilrettelegger for lek, læring og omsorg, og sørger for at Ida inkluderes i fellesskapet. Barne- og ungdomsarbeideren observerer Ida daglig og kan formidle viktig informasjon til de andre faggruppene.

Fysioterapeut: Ida har cerebral parese og sitter i rullestol. Fysioterapeuten vil jobbe med å opprettholde og utvikle Idas motoriske ferdigheter, forebygge feilstillinger og tilpasse fysiske aktiviteter. Fysioterapeuten kan også veilede barnehagepersonalet i riktig forflytning og tøyning.

Ergoterapeut: Ergoterapeuten kartlegger Idas funksjonsnivå i daglige aktiviteter og tilrettelegger hjelpemidler slik at Ida kan være mest mulig selvstendig. Det kan dreie seg om tilpasset rullestol, spiseredskaper, leker og møbler i barnehagen. Ergoterapeuten samarbeider med NAV Hjelpemiddelsentral.

Spesialpedagog: En spesialpedagog kan bidra med tilpassede pedagogiske opplegg slik at Ida får utfordringer på sitt nivå og opplever mestring. Spesialpedagogen kan også veilede personalet i hvordan de kan stimulere Idas utvikling gjennom lek og aktiviteter.

Fastlege/barnelege: Legen har det overordnede medisinske ansvaret og følger opp Idas helsetilstand. Legen kan henvise til spesialister og sørge for medisinsk oppfølging knyttet til cerebral parese.

Helsesykepleier: Helsesykepleier på helsestasjonen følger opp Idas vekst, utvikling og trivsel gjennom regelmessige kontroller.

Foreldre/foresatte: Idas foreldre er de viktigste samarbeidspartnerne. De kjenner Ida best og må inkluderes som likeverdige deltakere i alle beslutninger. God kommunikasjon mellom barnehagen og foreldrene er avgjørende.

Pedagogisk leder/barnehagelærer: Pedagogisk leder har ansvar for det pedagogiske tilbudet på avdelingen og sørger for at Ida får et tilrettelagt og inkluderende barnehagetilbud i tråd med rammeplanen.

Tverrfaglig samarbeid er viktig i helse- og oppvekstsektoren av flere grunner:

Helhetlig tilbud: Brukere i helse- og oppvekstsektoren har ofte sammensatte behov som ingen enkelt faggruppe kan dekke alene. Når fysioterapeut, pedagog, lege og omsorgspersoner samarbeider, får brukeren et tilbud som tar hensyn til alle sider ved livssituasjonen – fysisk, psykisk, sosialt og pedagogisk.

Bedre kvalitet: Når fagpersoner deler kunnskap og erfaringer, fører det til bedre beslutninger og løsninger. Fysioterapeuten kan for eksempel gi tips til barnehageansatte om hvordan aktiviteter kan tilpasses, noe som øker kvaliteten på det daglige tilbudet.

Unngå «hull» i tilbudet: Uten tverrfaglig samarbeid kan det oppstå situasjoner der viktige behov ikke blir ivaretatt fordi ingen enkeltperson har oversikt over helheten. Tverrfaglig samarbeid sikrer at ansvaret er fordelt og at alle sider ved brukerens behov dekkes.

Brukermedvirkning: I tverrfaglige møter er det lettere å inkludere brukeren og pårørende. Når alle fagpersonene er samlet, kan brukeren uttale seg om egne ønsker og behov, og bli hørt av alle involverte parter.

Kompetanseutvikling: Gjennom tverrfaglig samarbeid lærer fagpersonene av hverandre. Barne- og ungdomsarbeideren kan lære av fysioterapeuten, og omvendt. Dette øker den samlede kompetansen og gir bedre tjenester.

Lovpålagt plikt: Tverrfaglig samarbeid er forankret i lovverket, blant annet i helse- og omsorgstjenesteloven og barnehageloven. Det er et krav at tjenester til brukere med sammensatte behov skal koordineres, for eksempel gjennom individuell plan (IP).

Tidlig innsats: Når fagpersoner samarbeider, er det lettere å oppdage utfordringer tidlig og sette inn tiltak raskt. Dette er særlig viktig for barn, der tidlig innsats kan ha stor betydning for videre utvikling.

Som barne- og ungdomsarbeider i barnehage gjelder en rekke lover og regler som styrer arbeidshverdagen:

Barnehageloven: Dette er den viktigste loven for barnehagesektoren. Den regulerer barnehagens formål, innhold og barnas rettigheter. Loven slår fast at barnehagen skal ivareta barnas behov for omsorg og lek, fremme læring og danning, og sikre barns rett til medvirkning. Loven stiller også krav om politiattest for alle ansatte.

Rammeplan for barnehagen: Rammeplanen er en forskrift til barnehageloven og beskriver barnehagens innhold og oppgaver i detalj. Den gir retningslinjer for arbeid med fagområder, verdier og barns medvirkning.

Arbeidsmiljøloven: Regulerer arbeidsforholdet mellom arbeidsgiver og arbeidstaker. Loven stiller krav til arbeidsmiljøet, arbeidstid, overtid, ferie, oppsigelsesvern og HMS-arbeid. Som barne- og ungdomsarbeider har man rett til et trygt og forsvarlig arbeidsmiljø.

Taushetspliktbestemmelser (forvaltningsloven): Som ansatt i barnehagen har man taushetsplikt om personlige opplysninger om barn og familier. Taushetsplikten er regulert i forvaltningsloven § 13 og gjelder alle som jobber i offentlig forvaltning, inkludert barnehager.

Barnevernsloven – opplysningsplikt: Alle ansatte i barnehagen har opplysningsplikt til barnevernet dersom det er grunn til å tro at et barn blir utsatt for mishandling, alvorlig omsorgssvikt eller andre former for overgrep. Opplysningsplikten går foran taushetsplikten.

Likestillings- og diskrimineringsloven: Forbyr diskriminering på grunnlag av kjønn, etnisitet, religion, funksjonsnedsettelse med mer. Som ansatt må man behandle alle barn og familier likt og med respekt, uavhengig av bakgrunn.

Personopplysningsloven (GDPR): Regulerer behandling av personopplysninger. I barnehagen må man være bevisst på hvordan man samler inn, oppbevarer og deler informasjon om barn og familier.

Ferieloven og folketrygdloven: Regulerer rettigheter knyttet til ferie, sykepenger og andre trygdeytelser for arbeidstakere.

Det er viktig at arbeidsgiver krever politiattest av ansatte i helse- og oppvekstsektoren av flere grunner:

Beskytte sårbare grupper: I helse- og oppvekstsektoren arbeider man med sårbare mennesker – barn, eldre, syke og personer med funksjonsnedsettelser. Disse menneskene er i en avhengighetsposisjon og har begrenset mulighet til å beskytte seg selv. Politiattesten er et viktig verktøy for å sikre at personer som er dømt for alvorlige forbrytelser, ikke får jobbe med sårbare grupper.

Forebygge overgrep og misbruk: Politiattesten viser om en person har merknader knyttet til seksualforbrytelser, vold, narkotikaforbrytelser eller andre relevante straffbare forhold. Ved å kreve politiattest kan arbeidsgiver identifisere personer som utgjør en potensiell risiko og hindre dem i å få stillinger der de har tilgang til sårbare brukere.

Lovpålagt krav: Kravet om politiattest er lovpålagt i flere lover. Barnehageloven § 30 krever at alle som jobber i barnehage skal legge frem politiattest. Helse- og omsorgstjenesteloven § 5-4 stiller tilsvarende krav for ansatte i helse- og omsorgstjenesten. Brudd på kravet kan medføre sanksjoner for virksomheten.

Tillit til tjenestene: Når foreldre leverer barna sine i barnehagen eller pårørende overlater omsorg for sine nærmeste til helsetjenesten, må de kunne stole på at de ansatte er skikket til jobben. Politiattesten bidrar til å bygge denne tilliten.

Arbeidsgiveransvar: Arbeidsgiver har et ansvar for å sikre at arbeidsmiljøet er trygt for alle – både brukere og ansatte. Å kreve politiattest er en del av dette ansvaret.

Det er viktig å merke seg at politiattesten ikke gir et fullstendig bilde av en persons egnethet. Den viser bare om personen har vært i kontakt med politiet. Arbeidsgiver må derfor også bruke andre vurderingsmetoder, som intervjuer og referansesjekk, for å vurdere søkerens egnethet for stillingen.