Komplett gjennomgang av pensum med forklaringer, formler, vanlige feil og eksamenstips.
Finans (BOK 3423) er et sentralt kurs ved BI som gir deg verktøyene til å forstå hvordan finansielle beslutninger tas i praksis. Kurset dekker alt fra grunnleggende tidsverdi av penger til avansert opsjonsteori og kapitalstruktur. En solid forståelse av de underliggende modellene og deres forutsetninger er avgjørende for å lykkes på eksamen. Mange studenter undervurderer betydningen av å forstå hvorfor modellene fungerer, ikke bare hvordan man regner med dem. Denne studieguiden gir deg en systematisk gjennomgang av hvert tema med fokus på eksamensrelevant forståelse.
Tidsverdi av penger er det mest grunnleggende konseptet i finans og handler om at en krone i dag er mer verdt enn en krone i morgen. Dette prinsippet ligger til grunn for all verdsettelse og investeringsanalyse.
Tidsverdi av penger (TVM) er fundamentet i all finansteori. Konseptet bygger på at penger har en alternativkostnad – en krone du har i dag kan investeres og vokse over tid. Denne innsikten er avgjørende for å kunne sammenligne kontantstrømmer som oppstår på ulike tidspunkter.
De to grunnleggende beregningene er fremtidsverdi (FV) og nåverdi (PV). Fremtidsverdien viser hva en investering vil være verdt på et fremtidig tidspunkt gitt en bestemt avkastning. Nåverdien gjør det motsatte – den diskonterer en fremtidig kontantstrøm tilbake til i dag.
For en enkelt kontantstrøm gjelder: FV = PV × (1 + r)^n, der r er perioderenten og n er antall perioder. Nåverdien finnes ved å snu formelen: .
En annuitet er en serie med like store betalinger over et bestemt antall perioder. Nåverdien av en ordinær annuitet beregnes med annuitetsformelen. Det er viktig å skille mellom ordinær annuitet (betaling på slutten av perioden) og annuitet forfalt (betaling i begynnelsen av perioden).
En perpetuitet er en uendelig annuitet. Nåverdien er rett og slett , der C er den periodiske betalingen. En voksende perpetuitet har formelen PV = C / (r − g), der g er den konstante vekstraten. Denne formelen brukes blant annet i Gordons vekstmodell for aksjevurdering.
Når renten oppgis som en nominell årsrente med flere renteperioder per år, må du beregne den effektive årsrenten (EAR) for å gjøre korrekte sammenligninger. Formelen er: EAR = (1 + r/m)^m − 1, der m er antall renteperioder per år.
kr investeres til en nominell rente på % per år, med kvartalsvis renteberegning, i 5 år. Hva er fremtidsverdien?
Løsning:
m = 4 (kvartaler per år), n = 5 år → 20 perioder
kr
Med kvartalsvis renteberegning vokser kr til kr etter 5 år. Hyppigere renteberegning gir noe høyere fremtidsverdi enn årlig renteberegning ville gitt.
En bank tilbyr et lån med nominell rente % per år med månedlig renteberegning. Hva er den effektive årlige renten (EAR)?
Løsning:
m = 12 måneder per år
Den effektive årlige renten er %, som er høyere enn den nominelle renten på %. EAR er den sanne rentekostnaden og gjør det mulig å sammenligne lån med ulike renteberegningsfrekvenser.
Netto nåverdi (NPV) er differansen mellom nåverdien av fremtidige kontantstrømmer og investeringskostnaden. NPV-regelen sier at man skal akseptere alle prosjekter med positiv NPV. Dette er det viktigste beslutningskriteriet i investeringsanalyse.
Andre beslutningskriterier inkluderer internrenten (IRR), som er den diskonteringsrenten som gir NPV lik null, og tilbakebetalingstid. IRR kan gi feil beslutning ved gjensidig utelukkende prosjekter eller ved ukonvensjonelle kontantstrømmer, og bør derfor alltid brukes sammen med NPV.
TVM-konseptene brukes i nesten alle finansielle beregninger: låneavdrag, obligasjonsprising, prosjektvurdering og pensjonsplanlegging. På eksamen bør du være komfortabel med å sette opp tidslinje for kontantstrømmer og velge riktig formel basert på kontantstrømmønsteret.
Nøkkelformler
Vanlige feil
Eksamenstips