Komplett gjennomgang av pensum med forklaringer, formler, vanlige feil og eksamenstips.
Finansregnskap og regnskapsanalyse (BOK 3532) gir deg kompetanse til å forstå, utarbeide og analysere finansregnskap etter norske og internasjonale standarder. Kurset dekker sentrale regnskapsprinsipper, klassifisering av regnskapsposter, kontantstrømsanalyse, nøkkeltallsanalyse og konsernregnskapsregler. Forståelse av de underliggende prinsippene bak regnskapsreglene er avgjørende – det holder ikke å kunne reglene mekanisk uten å forstå formålet de tjener. Denne studieguiden gir deg en systematisk gjennomgang med fokus på de temaene som hyppigst dukker opp på eksamen.
IFRS og GRS er de to regnskapsrammeverkene som brukes i Norge. Forståelse av forskjellene er nødvendig for å kunne tolke regnskap korrekt og for å forstå valgmulighetene bedrifter har.
I Norge eksisterer to parallelle regnskapsrammeverk: God regnskapsskikk (GRS), basert på regnskapsloven, og International Financial Reporting Standards (IFRS), fastsatt av IASB. Børsnoterte foretak er pålagt å bruke IFRS for konsernregnskapet, mens øvrige foretak kan velge mellom GRS og forenklet IFRS (IFRS for SMEs-inspirert).
Den kanskje viktigste forskjellen er at GRS er resultatorientert mens IFRS er balanseorientert:
Virkelig verdi: IFRS tillater og krever i mange tilfeller måling til virkelig verdi (fair value). Investeringseiendom kan måles til virkelig verdi etter IAS 40, og finansielle instrumenter klassifiseres og måles etter IFRS 9. GRS har mer begrenset bruk av virkelig verdi og baserer seg i større grad på historisk kost.
Immaterielle eiendeler: Under IFRS (IAS 38) kan utviklingskostnader balanseføres dersom strenge kriterier er oppfylt. Under GRS er det valgfrihet – man kan enten balanseføre eller kostnadsføre forskning og utvikling.
Leieavtaler: IFRS 16 krever at leietaker balanseformer alle leieavtaler (med unntak av kortsiktige og lavverdileier). GRS skiller fortsatt mellom operasjonell og finansiell leasing etter NRS 14.
IFRS sitt konseptuelle rammeverk definerer:
I GRS defineres ikke eiendeler og forpliktelser like eksplisitt, og resultatbegrepene er mer sentrale.
IFRS 15 innførte en femtrinnsmodell for inntektsføring: (1) identifiser kontrakten, (2) identifiser leveringsforpliktelsene, (3) bestem transaksjonsprisen, (4) fordel prisen på leveringsforpliktelsene, (5) inntektsfør ved oppfyllelse av forpliktelse. GRS benytter opptjeningsprinsippet (regnskapsloven § 4-1) som er mindre detaljert.
Bygg AS inngår en kontrakt verdt kr 10 000 000 for oppføring av et lagerbygg. Kontrakten løper over 2 år. Ved utgangen av år 1 er 40 % av arbeidet utført, og totale forventede kostnader er kr 7 500 000. Vis hvordan inntekten regnskapsføres etter GRS (fullført kontrakts metode) og IFRS 15 (løpende avregning / ferdigstillelsesgrad).
Løsning:
Løpende avregning etter IFRS 15
Ingen inntekt før kontrakten er fullført (forsiktighetsprinsippet)
Under IFRS 15 resultatføres kr 1 000 000 i år 1, mens GRS ikke tillater inntektsføring før kontrakten er fullført. Den kumulative inntekten over kontraktens løpetid er identisk (kr 10 000 000), men tidspunktet for inntektsføring skiller seg vesentlig.
På eksamen er det vanlig å bli bedt om å redegjøre for hvordan en transaksjon behandles ulikt under IFRS og GRS. Det er viktig å kunne forklare hvorfor det er forskjeller, ikke bare at det er forskjeller. Forskjellene springer ut av de ulike filosofiske tilnærmingene til regnskapets formål.
Løpende avregning etter IFRS 15
Ingen inntekt før kontrakten er fullført (forsiktighetsprinsippet)
Under IFRS 15 resultatføres kr 1 000 000 i år 1, mens GRS ikke tillater inntektsføring før kontrakten er fullført. Den kumulative inntekten over kontraktens løpetid er identisk (kr 10 000 000), men tidspunktet for inntektsføring skiller seg vesentlig.
Nøkkelformler
Vanlige feil
Eksamenstips