Grunnbegreper

Regnskapsmessig resultat (etter regnskapsloven) og skattemessig resultat (etter skatteloven) avviker ofte fordi lovene har forskjellige regler for innregning og måling. Forskjellene deles i to kategorier:

Permanente forskjeller: Poster som inngår i ett av regnskapene men aldri i det andre. Eksempler: representasjonskostnader (ikke fradragsberettiget skattemessig), skattefritt utbytte innenfor fritaksmetoden, ikke-fradragsberettigede gaver. Disse påvirker betalbar skatt men gir IKKE opphav til utsatt skatt.
Midlertidige forskjeller: Poster der regnskapsmessig og skattemessig verdi avviker, men forskjellen vil utjevne seg over tid. Eksempler: ulike avskrivningsmetoder (lineær vs. saldo), regnskapsmessig nedskrivning av varelager (ikke godtatt skattemessig), avsetning til garantiansvar (ikke godtatt skattemessig). Disse gir opphav til utsatt skatt (skatteforpliktelse) når regnskapsmessig verdi av eiendeler er høyere enn skattemessig, eller utsatt skattefordel når regnskapsmessig verdi er lavere. Midlertidige forskjeller utjevnes over tid — det som er mer/mindre i én periode, blir mindre/mer i fremtidige perioder.

Utsatt skatt og utsatt skattefordel

Utsatt skatt beregnes på netto midlertidige forskjeller etter balanseorientert metode (NRS 4):

$$\text{Utsatt skatt} = \text{Netto midlertidige forskjeller (skatteøkende)} \times 22\%$$

Når regnskapsmessig verdi av eiendeler er høyere enn skattemessig verdi, har du en skatteøkende forskjell (utsatt skatteforpliktelse). Når regnskapsmessig verdi er lavere, har du en skattereduserende forskjell (utsatt skattefordel).

Beregning av betalbar skatt

Betalbar skatt beregnes på skattemessig resultat:

Regnskapsmessig resultat før skatt

+ Permanente forskjeller (skatteøkende)

− Permanente forskjeller (skattereduserende)

+ Endring midlertidige forskjeller (skatteøkende)

− Endring midlertidige forskjeller (skattereduserende)

= Skattemessig resultat

× 22 %

= Betalbar skatt

Skattekostnad

Skattekostnaden i resultatregnskapet består av to deler:

$$\text{Skattekostnad} = \text{Betalbar skatt} + \text{Endring i utsatt skatt}$$

Denne sammenhengen er den viktigste kontrollberegningen på eksamen. Betalbar skatt er det du faktisk betaler til Skatteetaten. Endring i utsatt skatt fanger opp tidsforskjellen mellom regnskapsmessig og skattemessig periodisering. Summen skal gi en skattekostnad som — justert for permanente forskjeller — tilsvarer ca. 22 % av regnskapsmessig resultat.

Balanseorientert metode (NRS 4)

Utsatt skatt beregnes etter den balanseorienterte metoden: du sammenligner regnskapsmessig og skattemessig verdi av alle eiendeler og forpliktelser per balansedagen, beregner netto midlertidige forskjeller, og multipliserer med skattesatsen. Endringen i utsatt skatt fra forrige år gir skattekostnadens andre komponent. Denne metoden sikrer at balansens utsatt skatt/skattefordel alltid er korrekt ved periodeslutt.

Eksempel 1 — Komplett skatteberegning (fra eksamen)

Aptos AS har regnskapsmessig resultat før skatt kr 584 700. Tilleggsopplysninger per 31.12.20x7:

Utsatt skatt (22 %) = 77 000 → Netto midlertidige forskjeller = 77 000 / 0,22 = 350 000
Varelager nedskrevet kr 56 000 (ikke godtatt skattemessig)
Tap kundefordringer: regnskapsmessig 64 000, skattemessig 40 000
Garantiavsetning 150 000 (ikke godtatt skattemessig)
Driftsmidler: skattemessig saldo 350 000, regnskapsmessig 680 000

Beregning av gevinst- og tapskonto (restpost):

Midlertidige forskjeller:

Varelager: regnskapsmessig lavere → skattereduserende: −56 000

Kundefordringer: regnskapsmessig lavere → skattereduserende: −(64 000 − 40 000) = −24 000

Garantiansvar: regnskapsmessig gjeld, ikke skattemessig → skattereduserende: −150 000

Driftsmidler: regnskapsmessig høyere → skatteøkende: 680 000 − 350 000 = +330 000

Sum kjente forskjeller: 330 000 − 56 000 − 24 000 − 150 000 = +100 000

Total netto midlertidige forskjeller (fra utsatt skatt): 350 000

Gevinst-/tapskonto (rest): 350 000 − 100 000 = 250 000 (skatteøkende)

Eksempel 2 — Skatteberegning med korreksjoner (fra eksamen des 2025)

Handel AS, resultatregnskap 20x1: Årsresultat før skatt 504 000. Skattekostnad 118 440. Spørsmål: Forklar hvorfor skattekostnaden ikke er 22 % av resultat før skatt.

22 % av 504 000 = 110 880

Faktisk skattekostnad: 118 440

Differanse: 118 440 − 110 880 = 7 560

Årsak: Permanente forskjeller → 7 560 / 22 % = 34 364 i permanente skatteøkende forskjeller

Typiske permanente forskjeller som forklarer avviket: ikke-fradragsberettiget representasjon, ikke-fradragsberettigede gaver, skattefritt utbytte (fritaksmetoden). I dette tilfellet hadde selskapet representasjonskostnader som ikke er fradragsberettiget skattemessig (sktl. § 6-21). Representasjon er den vanligste permanente forskjellen på eksamen.

Kontrollberegning: Du kan alltid kontrollere om det finnes permanente forskjeller ved å sjekke om skattekostnaden avviker fra 22 % av resultat før skatt. Dersom den er høyere enn 22 %, finnes det netto skatteøkende permanente forskjeller. Dersom den er lavere, finnes det netto skattereduserende permanente forskjeller (typisk skattefritt utbytte under fritaksmetoden).

Eksempel 3 — Midlertidige forskjeller og utsatt skatt (fra eksamen juni 2025)

Et aksjeselskap med resultat før skatt kr 1 391 378. Tilleggsopplysninger:

Gevinst ved salg av tomt (220 000) → skattemessig til gevinst-/tapskonto, 20 % inntektsføres i 2024
Skattemessige avskrivninger 240 000 (regnskapsmessige 216 338)
Representasjon 22 000 (permanent, ikke fradrag)
Avsetning rettstvist 50 000 (ikke fradrag skattemessig)
Utbytte fra børsnoterte aksjer: skattefritt (fritaksmetoden)

Permanente forskjeller:

+ Representasjon: +22 000

− Skattefritt utbytte: −70 000

Midlertidige forskjeller (endring):

Avskrivning: skattemessig 240 000, regnskap 216 338 → endring +23 662 (skattereduserende)

Gevinst tomt: regnskap 220 000, skatt 44 000 (20 %) → endring +176 000 (skattereduserende)

Rettstvist: regnskap −50 000, skatt 0 → endring +50 000 (skattereduserende)

Skattemessig resultat: 1 391 378 + 22 000 − 70 000 − 23 662 − 176 000 − 50 000 = 1 093 716

Betalbar skatt: 1 093 716 × 22 % = 240 618

Studieguide: Regnskap vs. skatt (forskjeller)

Studieguide: Regnskap vs. skatt (forskjeller)