Avtaleinngaelse etter avtaleloven

Norsk avtalerett bygger pa avtaleloven av 1918, som regulerer hvordan bindende avtaler inngaes. Hovedmodellen er tilbud og aksept: en avtale er inngatt nar et tilbud er akseptert innen akseptfristen, jf. avtl. kap. 1. Tilbudet er bindende for tilbyder fra det oieblikk det er kommet frem til mottaker, jf. avtl. ss 7. En aksept maa vaere ren - det vil si at den ikke endrer vilkarene. En aksept med forbehold eller endringer regnes som et nytt tilbud (avslag + mottilbud), jf. avtl. ss 6.

Et sentralt prinsipp er formfrihet: avtaler trenger ikke vaere skriftlige for a vaere bindende. Muntlige avtaler er like gyldige som skriftlige. Krav om skriftlighet kan imidlertid folge av spesiallovgivning (f.eks. eiendomsmegling). Dette er et klassisk flervalgstema pa eksamen.

Akseptfristen er sentral: tilbud med uttrykkelig frist maa aksepteres innen fristen. Uten frist gjelder en rimelig frist, jf. avtl. ss 3. En aksept som kommer for sent, gjelder som nytt tilbud, jf. avtl. ss 4. Tilbakekall av aksept/tilbud maa komme frem for eller senest samtidig med at den opprinnelige viljeserklaeringen leses, jf. avtl. ss 7.

Fullmakt og legitimasjon

Fullmaktsreglene i avtl. kap. 2 er saerlig relevante i naeringslivet. Hovedregelen er at en fullmektig kan binde fullmaktsgiveren overfor tredjemann innenfor fullmaktens grenser, jf. avtl. ss 10. Gar fullmektigen utover fullmakten, er avtalen ikke bindende for fullmaktsgiveren - men fullmektigen kan bli erstatningsansvarlig overfor tredjemann.

Stilllingsfullmakt (avtl. ss 10 annet ledd) er saerlig viktig: en ansatt har fullmakt til a gjore det som er sedvanlig for vedkommendes stilling. En butikkmedarbeider kan typisk selge varer og gi rimelige rabatter, men ikke selge med tap.

Eksempel 1 - Fullmakt og stillingsfullmakt (V2025, oppgave 2)

Kari jobbet deltid hos Megashop AS og solgte en kaffemaskin til kr 12 000, langt under innkjopspris. Sporsmalet var om Megashop var bundet. Kari hadde stillingsfullmakt som butikkansatt, men salg med tap laa utenfor det sedvanlige. Avgjorende er om Peder (kjoper) forsto eller burde forstatt at Kari gikk utover sin fullmakt. Peder visste at prisen var langt under markedspris og at Kari var deltidsansatt student - dette taler for at han burde forstatt at avtalen laa utenfor hennes myndighet.

Ugyldighet

Avtaleloven kap. 3 inneholder ugyldighetsgrunner. De viktigste er:

Avtl. ss 28-31: Tvang, svik, og lignende - ugyldig uavhengig av om motparten var i god tro (sterke ugyldighetsgrunner)
Avtl. ss 33: Avtale som strider mot redelighet og god tro - krever at motparten visste eller burde visst om forholdene
Avtl. ss 36: Generalklausulen - en avtale kan lempes eller settes til side dersom det ville vaere urimelig a gjore den gjeldende. Her vurderes avtalens innhold, partenes stilling, forholdene ved avtaleinngaelsen og etterfolgene omstendigheter.

Eksempel 2 - Avtaleloven ss 36 (V2024, flervalg 1)

Et ektepar bandt renten pa 6,5 % i 10 ar, og styringsrenten falt kraftig. De krevde endring av laanavtalen. Riktig hjemmel er avtl. ss 36, men konklusjonen er at banken ikke maa endre avtalen: en fastrenteavtale innebarer at begge parter tar en risiko, og renteendringer er en paakregelig risiko som ikke gjor avtalen urimelig.

Studieguide: Kontraktsrett

Studieguide: Kontraktsrett