Komplett gjennomgang av pensum med forklaringer, formler, vanlige feil og eksamenstips.
Innhold
Velkommen til studieguiden for ORG 3520 Personlighet, individuelle forskjeller og seleksjon. Dette kurset gir deg grundig innføring i personlighetspsykologi og hvordan kunnskap om individuelle forskjeller brukes i personalseleksjon. Du lærer om de viktigste teoretiske perspektivene på personlighet, biologiske og utviklingsmessige grunnlag, samt evidensbaserte metoder for vurdering og utvelgelse.
Faget kombinerer personlighetspsykologisk teori med praktisk HR-arbeid. Forståelse av personlighetstrekk, deres biologiske grunnlag og relevans for jobbprestasjon og helse er avgjørende for å lykkes på eksamen.
Trekkperspektivet er den dominerende tilnærmingen i moderne personlighetspsykologi. Her dekkes den leksikalske hypotesen, femfaktormodellen (Big Five), Eysencks PEN-modell, og forholdet mellom personlighetstrekk og jobbprestasjon.
Trekkpsykologien bygger på antakelsen om at personligheten best beskrives gjennom relativt stabile disposisjoner – trekk – som viser seg på tvers av situasjoner og over tid. Den leksikalske hypotesen, som ble formulert av Allport og Odbert (1936), antar at de viktigste individuelle forskjellene er kodet som enkeltord i naturlig språk.
Utviklet av Costa og McCrae, målt med NEO PI-R. OCEAN:
Hver faktor har seks fasetter som gir et mer nyansert bilde av personligheten.
Allport startet den leksikalske tradisjonen og skilte mellom kardinaltrekk, sentrale trekk og sekundære trekk. Cattell brukte faktoranalyse til å identifisere 16 primære faktorer (16PF). Eysenck foreslo tre brede dimensjoner: psykotisisme, ekstroversjon og nevrotisisme (PEN-modellen), med vekt på biologiske forklaringer.
En bedrift skal ansette en salgssjef. Basert på forskning vet vi at samvittighetsfullhet predikerer jobbprestasjon på tvers av yrker, og ekstroversjon predikerer særlig godt for salgs- og lederroller. En personlighetstest basert på Big Five kan derfor gi verdifull tilleggsinformasjon utover intervju og CV.
Mischel (1968) argumenterte for at situasjoner er viktigere enn trekk for å forklare atferd. Moderne konsensus er interaksjonistisk: atferd bestemmes av samspillet mellom person og situasjon. Trekk forklarer konsistens på tvers av situasjoner, mens situasjoner forklarer variasjon innenfor en person.
Vanlige feil
Eksamenstips