Psykodynamiske perspektiver på personlighet

De psykodynamiske perspektivene har sine røtter i Freuds psykoanalyse og vektlegger ubevisste prosesser, indre konflikter og tidlige barndomserfaringer som avgjørende for personlighetsutviklingen.

Freuds strukturmodell

Id (det) – primitive drifter og ønsker, styrt av lystprinsippet
Ego (jeg) – formidler mellom id, superego og virkeligheten, styrt av realitetsprinsippet
Superego (overjeget) – internaliserte moralske normer og idealer

Personlighet formes av den dynamiske balansen mellom disse tre instansene. Ubalanse skaper angst som ego håndterer gjennom forsvarsmekanismer.

Forsvarsmekanismer

Ubevisste psykologiske strategier for å beskytte mot angst:

Fortrengning – uakseptable tanker holdes ute av bevisstheten
Projeksjon – man tilskriver egne impulser til andre
Rasjonalisering – logiske bortforklaringer for emosjonelt motiverte handlinger
Sublimering – impulser kanaliseres til sosialt akseptable aktiviteter
Reaksjonsdannelse – man uttrykker det motsatte av den undertrykte impulsen

Jungs analytiske psykologi

Jung brøt med Freud og utviklet sin egen teori med vekt på:

Det kollektivt ubevisste – universelle, medfødte psykiske mønstre
Arketyper – Persona, Skyggen, Anima/Animus, Selvet
Individuasjon – livslang prosess mot helhet og selvrealisering
Introversjon/ekstroversjon – som personlighetsdimensjoner

Eriksons psykososiale utviklingsteori

Erikson utvidet Freud til hele livsløpet med åtte stadier, hvert med en psykososial krise. Identitet vs. rolleforvirring (ungdom) og generativitet vs. stagnasjon (middelalder) er særlig relevante for arbeidslivet.

Psykodynamiske begreper i arbeidslivet

Overføring kan vise seg når en medarbeider reagerer på lederen basert på ubevisste mønstre fra foreldreforholdet. Forsvarsmekanismer som projeksjon kan forklare hvorfor noen systematisk tillegger andre egenskaper de ikke anerkjenner hos seg selv.

Studieguide: Psykodynamiske perspektiver

Studieguide: Psykodynamiske perspektiver