Komplett pensumoversikt for årsregnskap/ifrs ved BI — med forklaringer, sentrale begreper, eksamenstips og vanlige fallgruver. Eksamensoptimalisert basert på tidligere eksamener.
Ikke finansiell rådgivning
Dette er studiemateriell for eksamensforberedelse på eksamenssett.no — ikke grunnlag for investerings-, skatte- eller regnskapsbeslutninger. Skattesatser, beløpsgrenser og regnskapsregler endres årlig; løsningsforslag bruker reglene som gjaldt i eksamensåret.
REV 3625 Årsregnskap/IFRS gir deg en grundig innføring i norsk regnskapslovgivning og regnskapspraksis. Du lærer å utarbeide og analysere årsregnskap i samsvar med regnskapsloven og god regnskapsskikk (GRS). Kurset dekker alle hovedelementene i et årsregnskap: balanse, resultatregnskap og kontantstrøm, samt sentrale regnskapsmessige vurderinger som avskrivninger og lagermetoder.
Kurset er obligatorisk i Bachelor i Regnskap og Revisjon (BRR) og legger grunnlaget for mer avanserte regnskapskurs. Du vil etter endt kurs kunne lese, forstå og analysere årsregnskap for norske foretak.
Norsk regnskapsrett bygger på regnskapsloven av 1998 og god regnskapsskikk (GRS). Sentrale prinsipper som transaksjonsprinsippet, opptjeningsprinsippet og sammenstillingsprinsippet styrer når inntekter og kostnader føres.
God regnskapsskikk er det overordnede normen for norsk regnskapsføring. Den er utviklet gjennom Norsk RegnskapsStandard (NRS), utarbeidet av Norsk RegnskapsStiftelse. GRS fyller ut der regnskapsloven ikke gir detaljerte regler.
Regnskapsloven §§ 4-1 til 4-6 fastsetter følgende grunnleggende prinsipper:
Transaksjoner skal regnskapsføres til verdien av vederlaget på transaksjonstidspunktet. Det vil si at man bruker historisk kost, ikke virkelig verdi, som utgangspunkt.
Inntekt skal resultatføres når den er opptjent. Dette skjer normalt ved levering av varer eller tjenester til kunden, uavhengig av når betaling mottas.
Utgifter skal kostnadsføres i samme periode som tilhørende inntekter. Prinsippet sikrer at inntekter og kostnader matches i riktig regnskapsperiode.
Urealiserte tap skal resultatføres, mens urealiserte gevinster ikke skal inntektsføres. Laveste verdis prinsipp (LVP) for omløpsmidler er et uttrykk for dette.
Alle inntekter og kostnader skal resultatføres. I utgangspunktet skal ingenting føres direkte mot egenkapitalen uten å gå via resultatet, med visse unntak.
Samme regnskapsprinsipp skal benyttes fra år til år. Prinsippendringer krever opplysning i note og eventuell omarbeiding av sammenligningstall.
Et firma selger varer for 100 000 kr i desember, men mottar betaling i januar neste år. Inntekten på 100 000 kr skal likevel inntektsføres i desember (levering skjedde i desember), og fordringen føres i balansen ved årsslutt.
Etter regnskapsloven § 1-2 er følgende regnskapspliktige:
Norsk regnskapslov bygger på GRS, mens børsnoterte selskaper er pålagt å bruke IFRS (International Financial Reporting Standards) for konsernregnskapet. Det finnes også en forenklet IFRS-tilpasning for selskaper som ønsker dette.
Regnskapsåret følger normalt kalenderåret (1. januar – 31. desember). Årsregnskapet skal bestå av: resultatregnskap, balanse, kontantstrømsoppstilling (for store foretak) og noter. Årsberetning skal vedlegges for store foretak.
Nøkkelformler
Vanlige feil
Eksamenstips
Laster...