Hovedforskjeller mellom GRS og IFRS

GRS (god regnskapsskikk) er resultatorientert – den fokuserer på riktig periodisering av inntekter og kostnader. IFRS er balanseorientert – den fokuserer på korrekt måling av eiendeler og forpliktelser, og inntekter/kostnader er endringer i disse.

Oversikt over sentrale forskjeller

Område	GRS	IFRS
Tilnærming	Resultatorientert	Balanseorientert
Leieavtaler	Operasjonelle leieavtaler kostnadsføres løpende (NRS 14)	Alle leieavtaler balanseføres (IFRS 16), med unntak for korttids- og lavverdileie
Inntektsføring	Opptjeningsprinsippet og NRS 2	IFRS 15 femstegsmodell med leveringsforpliktelser
Varelager	FIFO, veid gjennomsnitt og LIFO tillatt	FIFO og veid gjennomsnitt (LIFO ikke tillatt, IAS 2)
Varige driftsmidler	Kun kostmodellen	Kostmodellen eller verdireguleringsmodellen (IAS 16)
FoU-kostnader	Valgfritt å balanseføre utvikling	Plikt til å balanseføre utvikling når kriterier er oppfylt (IAS 38)
Nedskrivning	Gjenvinnbart beløp = høyeste av salgsverdi og bruksverdi	IAS 36: Gjenvinnbart beløp = høyeste av virkelig verdi minus salgskostnader og bruksverdi
Avsetninger	Regnskapsloven og NRS 13	IAS 37: Strengere krav til sannsynlighet og pålitelig måling

Praktisk eksempel – Leieavtale

Et selskap leier en bil i 3 år til 10 000 kr/mnd:

GRS: Leiekostnad 120 000 kr/år i resultatregnskapet. Ingen balanseeffekt.
IFRS 16: Bruksrettseiendel og leieforpliktelse balanseføres ved start (nåverdi av 36 betalinger). Resultatregnskapet viser avskrivning + rentekostnad i stedet for leiekostnad. Total kostnad over leieperioden er lik, men fordelingen mellom periodene endres.

Praktisk eksempel – Utviklingskostnader

Et selskap bruker 2 mill. kr på utvikling av ny programvare:

GRS: Selskapet kan velge mellom å kostnadsføre eller balanseføre.
IFRS (IAS 38): Dersom de seks kriteriene for balanseføring er oppfylt, skal kostnadene balanseføres som immateriell eiendel. Det er ikke valgfritt.

Studieguide: Forskjeller mellom GRS og IFRS

Studieguide: Forskjeller mellom GRS og IFRS