eksamenssett
.no
Tren målrettet
Ungdomsskole/VGS
Høyskole
Ressurser
Skolenyttig
Forum
eksamenssett
.no
Tren målrettet
Ungdomsskole/VGS
Høyskole
Ressurser
Skolenyttig
Forum
eksamenssett
.no
Tren målrettet
Ungdomsskole/VGS
Høyskole
Ressurser
Skolenyttig
Forum
BED1 Formelark | Eksamenssett
BED1
Cheat Sheet
Formler, begreper og oppsummering
Grunnleggende bedriftsøkonomi
eksamenssett.no
Formler
Kalkyle
•
Selvkost
=
Dir. mat.
+
Dir. lønn
+
Ind. var.
+
Ind. faste
\text{Selvkost} = \text{Dir. mat.} + \text{Dir. lønn} + \text{Ind. var.} + \text{Ind. faste}
Selvkost
=
Dir. mat.
+
Dir. lønn
+
Ind. var.
+
Ind. faste
•
Minimumskost
=
Dir. mat.
+
Dir. lønn
+
Ind. var.
\text{Minimumskost} = \text{Dir. mat.} + \text{Dir. lønn} + \text{Ind. var.}
Minimumskost
=
Dir. mat.
+
Dir. lønn
+
Ind. var.
Nøkkelformler per tema
Kostnadstyper og kostnadsstruktur
•
T
K
=
F
K
+
v
⋅
x
TK = FK + v \cdot x
T
K
=
F
K
+
v
⋅
x
•
A
T
C
=
T
K
x
=
F
K
x
+
v
\displaystyle ATC = \frac{TK}{x} = \frac{FK}{x} + v
A
TC
=
x
T
K
=
x
F
K
+
v
Vanlige feil å unngå
Kostnadstyper og kostnadsstruktur
•
Tar med sunk cost i beslutningsanalysen — den er irrelevant
•
Glemmer alternativkostnad — den er alltid relevant
•
Forveksler faste og variable kostnader — lønn kan være begge deler avhengig av type
•
Antar at enhetskostnaden er konstant — gjennomsnittlig fast kostnad synker med volum
Selvkost- og bidragskalkyle
•
Blander selvkost- og bidragsmetoden i samme oppgave
•
Glemmer å fordele indirekte kostnader ved selvkostmetoden
•
Bruker selvkost for kortsiktige beslutninger — da er bidragsmetoden riktig
•
Feil fordelingsgrunnlag for indirekte kostnader
Dekningsbidrag og nullpunkt
•
Forveksler DB per enhet (
d
b
db
d
b
) og totalt DB — bruk riktig i formelen
•
Inkluderer faste kostnader i variabel enhetskostnad
•
Eksamenstips
Kostnadstyper og kostnadsstruktur
•
Definer alltid kostnadsbegrepene du bruker — det viser forståelse
•
Vær nøye med å skille mellom total, gjennomsnittlig og marginal
•
Relevante kostnader er et typisk eksamenstema — øv på å identifisere dem
•
Tegn gjerne en kostnadsgraf for å illustrere sammenhengen mellom FK, VK og TK
Selvkost- og bidragskalkyle
•
Les oppgaveteksten nøye — det står vanligvis hvilken metode du skal bruke
•
Sett opp kalkylen steg for steg i en tabell — det gir oversikt og delpoeng
•
Vis alltid beregningen av tilleggssatsen
•
Forklar HVORFOR du velger en bestemt metode hvis du får velge fritt
Dekningsbidrag og nullpunkt
•
Nullpunktanalyse er en av de vanligste oppgavetypene — øv mye
•
Vis alltid beregningen av
d
b
db
d
b
og
D
G
DG
D
G
separat før nullpunktet
•
Tilleggssats
=
Indirekte kostnader
Fordelingsgrunnlag
×
100
%
\displaystyle \text{Tilleggssats} = \frac{\text{Indirekte kostnader}}{\text{Fordelingsgrunnlag}} \times 100\%
Tilleggssats
=
Fordelingsgrunnlag
Indirekte kostnader
×
100%
Dekningsbidrag
•
d
b
=
p
−
v
db = p - v
d
b
=
p
−
v
•
D
B
=
(
p
−
v
)
⋅
x
DB = (p - v) \cdot x
D
B
=
(
p
−
v
)
⋅
x
•
D
G
=
p
−
v
p
\displaystyle DG = \frac{p - v}{p}
D
G
=
p
p
−
v
•
x
0
=
F
K
p
−
v
\displaystyle x_0 = \frac{FK}{p - v}
x
0
=
p
−
v
F
K
•
Omsetning
0
=
F
K
D
G
\displaystyle \text{Omsetning}_0 = \frac{FK}{DG}
Omsetning
0
=
D
G
F
K
•
S
M
=
x
−
x
0
x
\displaystyle SM = \frac{x - x_0}{x}
SM
=
x
x
−
x
0
Investeringsanalyse
•
N
P
V
=
−
I
0
+
∑
t
=
1
n
C
F
t
(
1
+
r
)
t
\displaystyle NPV = -I_0 + \sum_{t=1}^{n} \frac{CF_t}{(1+r)^t}
NP
V
=
−
I
0
+
t
=
1
∑
n
(
1
+
r
)
t
C
F
t
•
P
V
annuitet
=
C
F
⋅
1
−
(
1
+
r
)
−
n
r
\displaystyle PV_{\text{annuitet}} = CF \cdot \frac{1-(1+r)^{-n}}{r}
P
V
annuitet
=
CF
⋅
r
1
−
(
1
+
r
)
−
n
•
T
=
I
0
A
˚
rlig CF
\displaystyle T = \frac{I_0}{\text{Årlig CF}}
T
=
A
˚
rlig CF
I
0
(tilbakebetaling)
•
A
F
C
=
F
K
x
\displaystyle AFC = \frac{FK}{x}
A
FC
=
x
F
K
•
M
C
=
Δ
T
K
Δ
x
\displaystyle MC = \frac{\Delta TK}{\Delta x}
MC
=
Δ
x
Δ
T
K
•
V
K
=
v
⋅
x
VK = v \cdot x
V
K
=
v
⋅
x
Selvkost- og bidragskalkyle
•
Salgspris
=
Selvkost
+
Fortjeneste
\text{Salgspris} = \text{Selvkost} + \text{Fortjeneste}
Salgspris
=
Selvkost
+
Fortjeneste
Dekningsbidrag og nullpunkt
•
x
0
=
F
K
p
−
v
\displaystyle x_0 = \frac{FK}{p - v}
x
0
=
p
−
v
F
K
(nullpunkt i mengde)
•
Omsetning
0
=
F
K
D
G
\displaystyle \text{Omsetning}_0 = \frac{FK}{DG}
Omsetning
0
=
D
G
F
K
(nullpunkt i kroner)
•
S
M
=
x
−
x
0
x
\displaystyle SM = \frac{x - x_0}{x}
SM
=
x
x
−
x
0
(sikkerhetsmargin)
•
π
=
(
p
−
v
)
⋅
x
−
F
K
\pi = (p - v) \cdot x - FK
π
=
(
p
−
v
)
⋅
x
−
F
K
Budsjettering
•
Resultat
=
Inntekter
−
Kostnader
\text{Resultat} = \text{Inntekter} - \text{Kostnader}
Resultat
=
Inntekter
−
Kostnader
(periodisert)
•
Likviditetsendring
=
Innbetalinger
−
Utbetalinger
\text{Likviditetsendring} = \text{Innbetalinger} - \text{Utbetalinger}
Likviditetsendring
=
Innbetalinger
−
Utbetalinger
•
Eiendeler
=
Gjeld
+
Egenkapital
\text{Eiendeler} = \text{Gjeld} + \text{Egenkapital}
Eiendeler
=
Gjeld
+
Egenkapital
•
Avskrivning
=
Anskaffelseskost
−
Restverdi
Levetid
\displaystyle \text{Avskrivning} = \frac{\text{Anskaffelseskost} - \text{Restverdi}}{\text{Levetid}}
Avskrivning
=
Levetid
Anskaffelseskost
−
Restverdi
Investeringsanalyse
•
I
R
R
IRR
I
RR
: renten der
N
P
V
=
0
NPV = 0
NP
V
=
0
•
C
F
etter skatt
=
(
I
−
K
)
(
1
−
s
)
+
s
⋅
Avskr.
CF_{\text{etter skatt}} = (I - K)(1-s) + s \cdot \text{Avskr.}
C
F
etter skatt
=
(
I
−
K
)
(
1
−
s
)
+
s
⋅
Avskr.
Prissetting
•
p
=
Selvkost
⋅
(
1
+
p
a
˚
slagsprosent
)
p = \text{Selvkost} \cdot (1 + \text{påslagsprosent})
p
=
Selvkost
⋅
(
1
+
p
a
˚
slagsprosent
)
•
M
a
˚
lkostnad
=
Markedspris
−
Fortjeneste
\text{Målkostnad} = \text{Markedspris} - \text{Fortjeneste}
M
a
˚
lkostnad
=
Markedspris
−
Fortjeneste
•
p
min
=
v
p_{\min} = v
p
m
i
n
=
v
(kort sikt)
•
p
min
=
selvkost
p_{\min} = \text{selvkost}
p
m
i
n
=
selvkost
(lang sikt)
Økonomistyring og kontroll
•
Resultatgrad
=
Driftsresultat
Omsetning
\displaystyle \text{Resultatgrad} = \frac{\text{Driftsresultat}}{\text{Omsetning}}
Resultatgrad
=
Omsetning
Driftsresultat
•
TKR
=
Driftsresultat
+
Fin.inntekter
Gj.snitt TK
\displaystyle \text{TKR} = \frac{\text{Driftsresultat} + \text{Fin.inntekter}}{\text{Gj.snitt TK}}
TKR
=
Gj.snitt TK
Driftsresultat
+
Fin.inntekter
•
EKR
=
Resultat etter skatt
Gj.snitt EK
\displaystyle \text{EKR} = \frac{\text{Resultat etter skatt}}{\text{Gj.snitt EK}}
EKR
=
Gj.snitt EK
Resultat etter skatt
•
Likviditetsgrad 1
=
Omløpsmidler
Kortsiktig gjeld
\displaystyle \text{Likviditetsgrad 1} = \frac{\text{Omløpsmidler}}{\text{Kortsiktig gjeld}}
Likviditetsgrad 1
=
Kortsiktig gjeld
Omløpsmidler
•
Gjeldsgrad
=
Gjeld
EK
\displaystyle \text{Gjeldsgrad} = \frac{\text{Gjeld}}{\text{EK}}
Gjeldsgrad
=
EK
Gjeld
Produktvalg og kapasitet
•
d
b
Ressursbruk per enhet
\displaystyle \frac{db}{\text{Ressursbruk per enhet}}
Ressursbruk per enhet
d
b
(rangeringskriterium)
•
max
D
B
=
∑
d
b
i
⋅
x
i
\displaystyle \max DB = \sum db_i \cdot x_i
max
D
B
=
∑
d
b
i
⋅
x
i
(lineær programmering)
•
Merkostnad egen
≶
Innkjøpspris
\text{Merkostnad egen} \lessgtr \text{Innkjøpspris}
Merkostnad egen
≶
Innkjøpspris
(kjøp/produser)
•
Alternativkostnad
=
Tapt DB fra fortrengt produkt
\text{Alternativkostnad} = \text{Tapt DB fra fortrengt produkt}
Alternativkostnad
=
Tapt DB fra fortrengt produkt
Avviksanalyse
•
Prisavvik (inntekt)
=
(
p
f
−
p
b
)
⋅
x
f
\text{Prisavvik (inntekt)} = (p_f - p_b) \cdot x_f
Prisavvik (inntekt)
=
(
p
f
−
p
b
)
⋅
x
f
•
Volumavvik (inntekt)
=
(
x
f
−
x
b
)
⋅
p
b
\text{Volumavvik (inntekt)} = (x_f - x_b) \cdot p_b
Volumavvik (inntekt)
=
(
x
f
−
x
b
)
⋅
p
b
•
Prisavvik (kostnad)
=
(
v
f
−
v
b
)
⋅
x
f
\text{Prisavvik (kostnad)} = (v_f - v_b) \cdot x_f
Prisavvik (kostnad)
=
(
v
f
−
v
b
)
⋅
x
f
•
Mengdeavvik (kostnad)
=
(
x
f
−
x
b
)
⋅
v
b
\text{Mengdeavvik (kostnad)} = (x_f - x_b) \cdot v_b
Mengdeavvik (kostnad)
=
(
x
f
−
x
b
)
⋅
v
b
•
Forbruksavvik FK
=
F
K
f
−
F
K
b
\text{Forbruksavvik FK} = FK_f - FK_b
Forbruksavvik FK
=
F
K
f
−
F
K
b
Glemmer å sjekke om dekningsgraden er oppgitt i prosent eller desimaltall
•
Bruker feil pris — sjekk om oppgaven oppgir pris med eller uten mva.
Budsjettering
•
Blander periodisering (resultat) og kontantprinsipp (likviditet)
•
Inkluderer avskrivninger i likviditetsbudsjettet
•
Glemmer mva i likviditetsbudsjettet
•
Glemmer tidsforskyvningen — betaling skjer ofte i en annen periode enn salget
•
Tar ikke med forskuddsbetalinger og kundefordringer korrekt
Investeringsanalyse
•
Bruker regnskapsmessig resultat i stedet for kontantstrøm
•
Glemmer restverdien i NPV-beregningen
•
Diskonterer investeringen på tidspunkt 0 — den er allerede i nåverdi
•
Blander avkastningskrav og internrente — det er to ulike ting
•
Glemmer skatteeffekten av avskrivninger
Prissetting
•
Avslår spesialordre fordi prisen er under selvkost — den kan likevel være lønnsom
•
Glemmer å sjekke om det er ledig kapasitet ved tilleggsordre
•
Bruker gjennomsnittskostnad i stedet for marginalkostnad ved prisdifferensiering
•
Forveksler kortsiktig og langsiktig minimumsgrense
Økonomistyring og kontroll
•
Forveksler totalkapitalrentabilitet og egenkapitalrentabilitet
•
Bruker bokført verdi i stedet for gjennomsnittlig verdi i rentabilitetsberegninger
•
Glemmer å legge til finansinntekter i totalkapitalrentabilitet
•
Tolker nøkkeltallene isolert — de må ses i sammenheng
Produktvalg og kapasitet
•
Rangerer etter DB per enhet i stedet for DB per knapphetsfaktor
•
Glemmer å sjekke etterspørselsbegrensningen
•
Glemmer alternativkostnaden ved produser-selv-beslutninger med full kapasitet
•
Blander relevant og irrelevant informasjon i beslutningsanalysen
Avviksanalyse
•
Forveksler gunstig og ugunstig avvik — høyere inntekt er gunstig, høyere kostnad er ugunstig
•
Bruker feil mengde i avviksberegningen (faktisk vs. budsjettert)
•
Glemmer å bryte ned totalavviket i delkomponenter
•
Forveksler pris- og mengdeavvik for kostnader
•
Tegn gjerne et resultatdiagram med TK- og TR-linjene
•
Kommenter sikkerhetsmarginen — er den tilfredsstillende?
•
Husk at nullpunktmengde ofte må rundes OPP til nærmeste heltall
Budsjettering
•
Sett opp budsjettet i tabellform med tydelige poster — det gir oversikt
•
Marker tydelig om beløp er med eller uten mva
•
Les oppgaveteksten svært nøye — betalingsbetingelser er avgjørende
•
Dobbeltsjekk at balansebudsjettet balanserer (E = G + EK)
•
Budsjetteringsoppgaver er vanlige og relativt forutsigbare — øv med talleksempler
Investeringsanalyse
•
Sett alltid opp en tidslinje for kontantstrømmene
•
NPV-oppgaver er nesten garantert på eksamen — kan dem perfekt
•
Vis alltid annuitetsfaktoren eller diskkonteringsfaktorene eksplisitt
•
Kommenter beslutningen — «Invester fordi NPV > 0»
•
Ved gjensidig utelukkende prosjekter: alltid bruk NPV, ikke IRR
Prissetting
•
Spesialordre-oppgaver er vanlige — husk at kun variable merkostnader er relevante
•
Vis tydelig om du bruker selvkost- eller bidragsmetoden for prissetting
•
Drøft kort fordeler og ulemper ved den valgte prisstrategien
•
Husk at prisdifferensiering krever at segmentene kan skilles
Økonomistyring og kontroll
•
Vis alltid beregningen av nøkkeltallene steg for steg
•
Kommenter om tallene er gode eller dårlige — sammenlign med bransjen
•
BMS-teori kan komme som essay-spørsmål — ha de fire perspektivene klare
•
Nøkkeltallsanalyse er et veldig vanlig eksamenstema
Produktvalg og kapasitet
•
Sett opp en tabell med DB per knapphetsfaktor for hvert produkt
•
Vis alltid rangeringen eksplisitt
•
Husk å sjekke både kapasitetsbegrensning OG etterspørselsbegrensning
•
Produktvalgsoppgaver er veldig vanlige og gir mange poeng
•
Ved lineær programmering: tegn grafisk og identifiser hjørnepunktene
Avviksanalyse
•
Sett alltid opp avviksanalysen i en strukturert tabell
•
Marker alltid om avviket er gunstig (G) eller ugunstig (U)
•
Sjekk at delene summerer til totalavviket
•
Drøft kort mulige årsaker til avvikene
•
Avviksanalyse er et hyppig eksamenstema — øv mye på dette