Regnskapslovens grunnleggende prinsipper

De viktigste regnskapsprinsippene (RL § 4-1):
1. Transaksjonsprinsippet: Transaksjoner regnskapsføres til verdien av vederlaget på transaksjonstidspunktet.
2. Opptjeningsprinsippet: Inntekt resultatføres når den er opptjent.
3. Sammenstillingsprinsippet: Kostnader som knytter seg til en inntekt, kostnadsføres i samme periode som inntekten.
4. Forsiktighetsprinsippet: Urealiserte tap skal resultatføres; urealiserte gevinster skal ikke.
5. Sikring: Ved usikkerhet velges den løsning som gir lavest verdi av eiendeler/inntekter og høyest verdi av gjeld/kostnader.
6. Kongruensprinsippet: Alle inntekter og kostnader resultatføres (ikke direkte mot EK), med unntak.

Historisk kost vs. virkelig verdi

Norsk regnskapslov bygger primært på historisk kost-modellen: Eiendeler og gjeld regnskapsføres til anskaffelseskost (evt. med avskrivninger og nedskrivninger). IFRS tillater i større grad bruk av virkelig verdi.

Eksempel: En bygning kjøpt for $5\,000\,000$ kr avskrives lineært over 25 år. Etter 10 år er bokført verdi $5\,000\,000 - 10 \times 200\,000 = 3\,000\,000$ kr, selv om markedsverdien kan ha steget til $6\,000\,000$ kr. Under norsk GRS forblir verdien $3\,000\,000$ kr (ingen oppskrivning tillatt).

Det konseptuelle rammeverket (IASB)

IFRS bygger på et konseptuelt rammeverk som definerer:

Målsetning: Gi nyttig finansiell informasjon til beslutningstakere
Kvalitative egenskaper: Relevans og tro gjengivelse (fundamentale); sammenlignbarhet, verifiserbarhet, tidsriktighet, forståelighet (forsterkende)
Definisjoner: Eiendel, forpliktelse, egenkapital, inntekt, kostnad
Innregning: Kriterier for når poster tas inn i regnskapet
Måling: Historisk kost, virkelig verdi, nåverdi etc.

Studieguide: Regnskapsprinsipper og rammeverk

Studieguide: Regnskapsprinsipper og rammeverk