MM (1958) viste at i perfekte kapitalmarkeder er selskapets verdi uavhengig av kapitalstrukturen.

MM Proposisjon I (uten skatt): $V_L = V_U$

Selskapets totalverdi er uavhengig av gjeld/EK-fordeling.

MM Proposisjon II (uten skatt):

$r_{EK} = r_A + \frac{D}{E}(r_A - r_D)$

EK-kostnad øker lineært med gjeldsgrad. WACC $= r_A$ (konstant).

Med selskapsskatt gir gjeld en skattefordel fordi renter er fradragsberettiget.

MM Proposisjon I (med skatt): $V_L = V_U + T_c \cdot D$

Skatteskjoldets verdi øker med gjeld. Implikasjon: $100\,\%$ gjeldsfinansiering er optimalt!

MM Proposisjon II (med skatt):

$r_{EK} = r_A + \frac{D}{E}(r_A - r_D)(1 - T_c)$

Eksempel — WACC-beregning:

$r_{EK} = 14\,\%$, $r_D = 6\,\%$, $T_c = 22\,\%$, $E/V = 0{,}6$, $D/V = 0{,}4$.

$WACC = 0{,}6 \cdot 14\,\% + 0{,}4 \cdot 6\,\% \cdot (1 - 0{,}22)$

$= 8{,}4\,\% + 0{,}4 \cdot 6\,\% \cdot 0{,}78 = 8{,}4\,\% + 1{,}872\,\% = 10{,}27\,\%$

Optimal kapitalstruktur balanserer skattefordelen av gjeld mot forventede konkurskostnader:

$V_L = V_U + PV(\text{skatteskjold}) - PV(\text{konkurskostnader})$

Myers & Majluf (1984): Asymmetrisk informasjon skaper et hierarki for finansiering:

1. Intern finansiering (tilbakeholdt overskudd) → 2. Gjeld → 3. Ny egenkapital.

Emisjon av EK signaliserer overprising → negativ kursreaksjon. Derfor velger selskaper EK som siste utvei.

Studieguide: Kapitalstruktur