BED4

Studieguide

God oversikt over pensum med forklaringer, formler, vanlige feil og eksamenstips.

Introduksjon

BED4 Bedriftsøkonomiske beslutninger er et sentralt kurs ved Norges Handelshøyskole (NHH). Kurset gir deg verktøyene for å ta bedre økonomiske beslutninger i bedrifter — fra produktkalkulasjon og prissetting til kapasitetsplanlegging, usikkerhetshåndtering og strategisk lønnsomhetsanalyse.

Denne studieguiden dekker alle pensum-temaer fra selvkostkalkulasjon og bidragsmetoden til ABC, internprising og strategisk kostnadsanalyse. Bruk den som supplement til forelesninger og lærebok for å forstå sammenhengene og forberede deg effektivt til eksamen. BED4 kombinerer teori med beregninger — det er avgjørende å forstå logikken bak metodene og kunne anvende dem i konkrete oppgaver.

Symboloversikt

Her er de viktigste symbolene og forkortelsene du møter i kurset.

Kostnads- og kalkulasjonsbegreper:

$VK$ = variable kostnader | $FK$ = faste kostnader | $TK$ = totale kostnader

$VTK$ = variable tilvirkningskostnader | $FTK$ = faste tilvirkningskostnader

$DM$ = direkte materialer | $DL$ = direkte lønn | $IK$ = indirekte kostnader

$SA$ = salgs- og administrasjonskostnader

Dekningsbidrag og CVP:

$DB$ = dekningsbidrag = pris $- VK$ per enhet | $DB_T$ = totalt dekningsbidrag

$DG$ = dekningsgrad = $DB/\text{pris}$ | $SM$ = sikkerhetsmargin

$OL$ = operasjonell gearing = $DB/\text{resultat}$ | $KO$ = kritisk omsetning (nullpunkt)

ABC og aktivitetsbasert kalkulasjon:

$AS$ = aktivitetssats = kostnad/kapasitet | $KD$ = kostnadsdriver

$TDABC$ = Time-Driven ABC | $ABM$ = Activity-Based Management

$UBK$ = ubrukt kapasitetskostnad | $EE$ = ekvivalente enheter

Prising og etterspørsel:

$P$ = pris | $Q$ = mengde/volum | $MR$ = marginalinntekt | $MC$ = marginalkostnad

$\varepsilon$ = priselastisitet | $TR$ = totalinntekt | $TC$ = totalkostnad

Usikkerhet og investeringsanalyse:

$EMV$ = forventet pengeverdi | $EVPI$ = verdi av perfekt informasjon

$NPV$ = netto nåverdi | $r$ = avkastningskrav/diskonteringsrente

$IP$ = internpris | $EVA$ = Economic Value Added | $RI$ = Residual Income

Selvkost og tilleggskalkulasjon

Fullkostkalkulasjon med fordeling av alle kostnader — direkte og indirekte — til produkter via tilleggssatser.

Selvkostmetoden

Selvkostmetoden fordeler alle kostnader — både variable og faste — til produktene. Målet er å finne hva det koster å produsere og selge én enhet, slik at man kan sette en pris som dekker alle kostnader pluss en fortjeneste.

Selvkostkalkylen:

Direkte materialer

$+$ Materialadministrasjon (tillegg på DM)

$+$ Direkte lønn

$+$ Indirekte tilvirkningskostnader (tillegg på DL eller maskintimer)

$=$ Tilvirkningskost

$+$ Salgs- og administrasjonskostnader

$=$ Selvkost

$+$ Fortjeneste

$=$ Salgspris

Tilleggssatser

Indirekte kostnader fordeles via tilleggssatser. En tilleggssats beregnes som:

Tilleggssats:

$ $\displaystyle \text{Tilleggssats} = \frac{\text{Totale indirekte kostnader}}{\text{Fordelingsgrunnlag}} \times 100\,\%$ $

Vanlige fordelingsgrunnlag: direkte lønn, maskintimer, direkte materialer.

Eksempel: En møbelfabrikk har direkte materialer $= 120\,000$ kr, direkte lønn $= 80\,000$ kr, indirekte tilvirkningskostnader $= 240\,000$ kr og SA-kostnader $= 100\,000$ kr. Fordelingsgrunnlag for indirekte TVK: direkte lønn.

Tilleggssats TVK $\displaystyle = \frac{240\,000}{80\,000} \times 100\,\% = 300\,\%$

For en ordre med DM $= 5\,000$ og DL $= 3\,000$ :

Indirekte TVK $= 3\,000 \times 300\,\% = 9\,000$

Tilvirkningskost $= 5\,000 + 3\,000 + 9\,000 = 17\,000$

SA-tillegg: $\displaystyle \frac{100\,000}{80\,000+240\,000} = 31{,}25\,\%$ av TVK

Selvkost $= 17\,000 \times 1{,}3125 = 22\,313$

Normalkost vs. faktisk kost

Normalkostmetoden bruker budsjetterte tilleggssatser i stedet for faktiske. Dette gir stabile kalkyler gjennom året.

Normalkost og avvik:

Tillagt kostnad $=$ faktisk volum $\times$ budsjettert sats.

Overabsorpsjon: tillagt $>$ faktisk (for mye fordelt).

Underabsorpsjon: tillagt $<$ faktisk (for lite fordelt).

Avviket deles i: forbruksavvik og volumavvik.

Eksempel — avviksanalyse: Budsjett: $300\,000$ indirekte kostnader, $10\,000$ maskintimer. Faktisk: $320\,000$ indirekte kostnader, $9\,500$ maskintimer.

Budsjettert sats $\displaystyle = \frac{300\,000}{10\,000} = 30$ kr/time

Tillagt $= 9\,500 \times 30 = 285\,000$

Underabsorpsjon $= 320\,000 - 285\,000 = 35\,000$

Forbruksavvik $= 320\,000 - 300\,000 = 20\,000$ (høyere kostnader)

Volumavvik $= (10\,000 - 9\,500) \times 30 = 15\,000$ (lavere aktivitet)

Totalt avvik $= 20\,000 + 15\,000 = 35\,000$ ✓

Dødsspiralen

En alvorlig fare ved selvkostkalkylen: lavere volum → høyere enhetskostnad → høyere pris → ytterligere volumfall → osv. Løsning: bruk normalkost eller bidragskalkyle for prisbeslutninger.

Nøkkelformler

•Tilleggssats $\displaystyle = \frac{\text{Indirekte kostnader}}{\text{Fordelingsgrunnlag}} \times 100\,\%$
•Selvkost $=$ DM $+$ DL $+$ ind. TVK $+$ SA
•Tillagt kostnad $=$ faktisk volum $\times$ budsjettert sats
•Underabsorpsjon $=$ faktisk IK $-$ tillagt IK
•Forbruksavvik $=$ (faktisk $-$ budsjettert) IK ved normalvolum
•Volumavvik $=$ budsjettert sats $\times$ (normalvolum $-$ faktisk volum)

Vanlige feil

⚠️Glemmer å inkludere SA-kostnader i selvkostkalkylen
⚠️Bruker faktisk volum i stedet for normalvolum ved normalkostberegning
⚠️Forveksler over- og underabsorpsjon — overabsorpsjon betyr tillagt > faktisk
⚠️Setter pris basert på faktisk selvkost med lav kapasitetsutnyttelse (dødsspiral)

Eksamenstips

💡Sett opp kalkylen steg for steg — vis hver linje tydelig
💡Avviksanalyse: del alltid i forbruksavvik og volumavvik, og sjekk at de summerer til totalavvik
💡Vurder alltid om selvkost eller bidragskalkyle er mest relevant for oppgavens beslutning

Laster...