Hva er internprising?

Internprising er prisen en divisjon i et konsern tar for et produkt/tjeneste som selges til en annen divisjon. Målet er å gi riktige incentiver slik at divisjonenes selvstendige beslutninger er optimale for konsernet som helhet.

Intervallet for intern handel:

Nedre grense (selger): $IP \geq VK + \text{alternativkostnad}$

Øvre grense (kjøper): $IP \leq \text{ekstern kjøpspris}$

Intern handel er konsernoptimalt hvis: $VK + \text{alt.kost} < \text{ekstern pris}$.

IP-metoder

Tre hovedmetoder:

Markedsbasert: IP $=$ ekstern markedspris (evt. justert for sparte kostnader).

+ Målgruppekongruens, riktige incentiver.

$-$ Krever eksternt marked.

Kostnadsbasert: VK, full kost, eller full kost + påslag.

+ Alltid tilgjengelig.

$-$ Overfører ineffektivitet, kan gi feil mengdebeslutning.

Forhandlingsbasert: Divisjonene forhandler.

+ Fleksibel, lokal kunnskap.

$-$ Tidkrevende, avhenger av forhandlingsmakt.

Eksempel — målgruppekongruens: Divisjon S produserer til $VK = 60$ kr, selger til Divisjon K. Ekstern pris $= 100$ kr. Divisjon S har ledig kapasitet.

Nedre grense: $VK = 60$ kr (ledig kapasitet → ingen alternativkostnad)

Øvre grense: $100$ kr (ekstern pris)

Intervall: $60 \leq IP \leq 100$

Enhver IP i intervallet gir konserngevinst $= 100 - 60 = 40$ kr/enhet.

Anbefalt: markedspris $= 100$ (fullstendig informasjon) eller IP $= 80$ (deling av gevinst).

Internprising og kapasitetsbegrensning

Eksempel — full kapasitet: Divisjon S selger eksternt til $120$ kr, $VK = 60$ kr. Divisjon K vil kjøpe internt.

Alternativkostnad: tapt DB eksternt $= 120 - 60 = 60$ kr/enhet

Nedre grense: $60 + 60 = 120$ kr

IP $\geq 120$ — i praksis markedspris. Intern handel gir ingen konserngevinst.

Kun intern handel hvis K betaler $\geq 120$ OG har høyere verdi for produktet.

Skatteoptimering

I multinasjonale konsern kan IP flytte profitt mellom land med ulike skattesatser. Begrenses av armlengdeprinsippet og OECD BEPS.

Studieguide: Internprising