De tre grunnvilkårene

Kumulative vilkår for erstatning

Ansvarsgrunnlag: culpa (uaktsomhet), objektivt ansvar, eller arbeidsgiveransvar
Årsakssammenheng: adekvat (påregnelig) sammenheng mellom handling og skade
Økonomisk tap: skadelidte har lidt et dokumenterbart økonomisk tap

Alle tre vilkår må være oppfylt. Unntak: oppreisning (skl. § 3-5) krever ikke økonomisk tap.

Culpa (skyldansvaret)

Det alminnelige ansvarsgrunnlaget: ville en fornuftig person i tilsvarende situasjon handlet annerledes? Vurderingen er objektiv og ser hen til handlingens skadeevne, alternative handlemåter og skadevolders profesjon.

Objektivt ansvar

Lovfestet: produktansvar (produktansvarsloven), forurensningsansvar, bilansvar.

Ulovfestet: den som skaper en stadig, typisk og ekstraordinær risiko bærer ansvaret når risikoen materialiserer seg. Eksempler: sprengning, kraftledninger.

Arbeidsgiveransvaret (skl. § 2-1)

Arbeidsgiver er ansvarlig for skade arbeidstaker forsettlig eller uaktsomt volder under utføring av arbeidet. Objektivt ansvar på arbeidsgivers side, men krever skyld hos arbeidstaker.

Eksempel: Arbeidsgiveransvar

En sjåfør ansatt i et transportselskap kjører uaktsomt og kolliderer med en annen bil. Transportselskapet er ansvarlig for skaden etter skl. § 2-1, fordi sjåføren handlet uaktsomt under utføring av arbeidet. Selskapet kan ikke fri seg ved å vise til at det har gitt sjåføren opplæring.

Adekvat årsakssammenheng

To elementer: 1) Faktisk årsakssammenheng (betingelseslæren – var handlingen en nødvendig betingelse?), 2) Rettslig avgrensning (adekvanskravet – skaden må ikke være for fjern eller upåregnelig).

Erstatningsutmåling

Differanseprinsippet: skadelidte stilles som om skaden ikke hadde skjedd. Norsk rett har ikke «punitive damages». Medvirkning (skl. § 5-1) kan redusere erstatningen. Lemping (§ 5-2) kan sette ned urimelig tyngende erstatning.

Studieguide: Erstatningsrett