God oversikt over pensum med forklaringer, formler, vanlige feil og eksamenstips.
SAM1 Samfunnsøkonomi I er grunnkurset i mikroøkonomi ved NHH. Kurset gir deg det analytiske rammeverket for å forstå hvordan markeder fungerer, hvorfor de noen ganger svikter, og hva myndighetene kan gjøre med det. Du lærer å modellere beslutninger til konsumenter og produsenter, analysere ulike markedsformer, og vurdere velferdsvirkninger av politikk.
Denne studieguiden dekker alle pensum-temaer med detaljerte forklaringer, gjennomregnede eksempler og eksamenstips. Bruk den som supplement til forelesninger og lærebok – ikke som erstatning.
Generelle symboler brukt i hele kurset:
= pris | = mengde/kvantum | = profitt (gresk «pi», ikke 3,14!)
= marginalinntekt | = marginalkostnad | = gjennomsnittskostnad
= totalinntekt | = totalkostnad
= konsumentoverskudd | = produsentoverskudd | = dødvektstap
= grensenytte | = marginal substitusjonsrate
= marginalprodukt | = marginal teknisk substitusjonsrate
= elastisitet | = diskonteringsfaktor
Grunnleggende markedsmekanismer: etterspørsels- og tilbudskurver, likevekt, konsument- og produsentoverskudd, avgifter, dødvektstap og prisregulering.
Variabler i dette kapittelet:
= etterspurt mengde («Quantity demanded»)
= tilbudt mengde («Quantity supplied»)
= pris | , = likevektspris og -mengde
, , , = koeffisienter i tilbuds-/etterspørselsfunksjoner
= konsumentoverskudd (også , «Consumer Surplus»)
= produsentoverskudd (også , «Producer Surplus»)
= dødvektstap («Deadweight Loss»)
= stykkavgift per enhet
Etterspørselskurven viser sammenhengen mellom prisen på et gode og mengden konsumentene ønsker å kjøpe, ceteris paribus (alt annet likt). En lineær etterspørselsfunksjon skrives , der er skjæringspunktet med Q-aksen og er stigningstallet. Loven om etterspørsel sier at , slik at etterspurt mengde faller når prisen øker.
Faktorer som skifter hele etterspørselskurven:
Skift vs. bevegelse langs kurven: En prisendring på godet selv gir bevegelse langs etterspørselskurven. Endring i andre faktorer (inntekt, priser på andre goder osv.) gir et skift av hele kurven. Denne forskjellen er kritisk viktig og spørres ofte om på eksamen.
Tilbudskurven viser sammenhengen mellom pris og mengden produsentene ønsker å tilby. En lineær tilbudsfunksjon skrives (der ). Loven om tilbud sier at tilbudt mengde normalt øker når prisen øker.
Faktorer som skifter tilbudskurven:
Likevekt oppstår der tilbudskurven og etterspørselskurven krysser hverandre. I likevekt er tilbudt mengde lik etterspurt mengde, og det er ingen tendens til prisendring. Vi finner likevekten ved å sette og løse for .
Etterspørsel: , Tilbud: .
Løsning:
Sett tilbud lik etterspørsel
Sett inn i etterspørselsfunksjonen
Likevektsprisen er og likevektsmengden er .
Markedet har en innebygd tendens til likevekt: overskuddstilbud presser prisen ned, overskuddsetterspørsel presser prisen opp.
Komparativ statikk analyserer hvordan likevekten endres når en eksogen variabel endres. Metoden er: (1) identifiser hvilken kurve som skifter, (2) finn retningen på skiftet, (3) finn ny likevekt. For eksempel: økte inputpriser skifter tilbudskurven til venstre → høyere og lavere .
Konsumentoverskudd (KO) er differansen mellom betalingsviljen og faktisk pris, summert over alle kjøpere. Grafisk: arealet mellom etterspørselskurven og prislinjen fra 0 til . Produsentoverskudd (PO) er differansen mellom prisen og marginalkostnaden, summert over alle produsenter. Grafisk: arealet mellom prislinjen og tilbudskurven. Summen er det totale overskuddet.
Trekantformler for lineære kurver:
, der er prisakseinterkeptet til etterspørselen
, der er prisakseinterkeptet til tilbudet
Bruk markedet fra forrige eksempel: , , , .
Løsning:
Sett for maks betalingsvilje
Sett for minimumspris
Totalt overskudd
En stykkavgift forskyver tilbudskurven oppover med kroner. Ny tilbudsfunksjon: . I ny likevekt: lavere kvantum, høyere konsumentpris (), lavere produsentpris (). Avgiftsbelastningen fordeles etter relative elastisiteter – den mest uelastiske siden bærer størst andel.
Avgiftsfordeling:
Konsumentenes andel:
Produsentenes andel:
Husk: (negativ), så $E_s - E_d > 0$
Dødvektstapet (DWL) er tapet av samfunnsøkonomisk overskudd som ikke tilfaller noen. Grafisk: Harberger-trekanten mellom tilbuds- og etterspørselskurven, fra nytt til gammelt kvantum.
Med og innføres en avgift per enhet. Finn ny likevekt, avgiftsinntekt og DWL.
Løsning:
Ny tilbud med avgift:
Avgiftsinntekt
Harberger-trekanten
Konsumentprisen steg fra 40 til 44 (bærer 4 av 12), produsentprisen falt fra 40 til 32 (bærer 8 av 12). Produsentene bærer mest fordi tilbudet er mindre elastisk.
Pristak (): Setter en maksimalpris under likevektsprisen. Resulterer i etterspørselsoverskudd (mangel), køer, svartebørs og ransonering. Eksempler: husleieregulering, tak på medisinpriser.
Prisgulv (): Setter en minimumspris over likevektsprisen. Resulterer i tilbudsoverskudd (overproduksjon). Eksempler: minstelønn, EUs landbruksstøtte.
Begge typer prisregulering reduserer totalt samfunnsøkonomisk overskudd og skaper dødvektstap.
Eksamenstips: Tegn alltid figur med tilbuds- og etterspørselskurve. Marker likevekt, identifiser arealene for KO, PO, avgiftsinntekt og DWL. Skriv om til invers form ( som funksjon av ) for å finne interkeptene direkte. Husk å beregne alle overskuddene for velferdsanalyse.
Nøkkelformler
Vanlige feil
Eksamenstips
Laster...