eksamenssett
.no
Tren målrettet
Ungdomsskole/VGS
Høyskole
Ressurser
Skolenyttig
Forum
eksamenssett
.no
Tren målrettet
Ungdomsskole/VGS
Høyskole
Ressurser
Skolenyttig
Forum
eksamenssett
.no
Tren målrettet
Ungdomsskole/VGS
Høyskole
Ressurser
Skolenyttig
Forum
SAM3 Formelark | Eksamenssett
SAM3
Cheat Sheet
Formler, begreper og oppsummering
Makroøkonomi
eksamenssett.no
Symboloversikt
Nasjonalregnskap
•
Y
Y
Y
= BNP / produksjon |
C
C
C
= privat konsum |
I
I
I
= bruttoinvestering
•
G
G
G
= offentlig konsum og investering |
N
X
=
X
−
M
NX = X - M
NX
=
X
−
M
= nettoeksport
Formler
Nasjonalregnskap
•
Y
=
C
+
I
+
G
+
N
X
Y = C + I + G + NX
Y
=
C
+
I
+
G
+
NX
(BNP fra etterspørselssiden)
•
BNP-deflator
=
Nominelt BNP
Reelt BNP
×
100
\displaystyle = \frac{\text{Nominelt BNP}}{\text{Reelt BNP}} \times 100
=
Reelt BNP
Nominelt BNP
×
100
Nøkkelformler per tema
BNP og nasjonalregnskap
•
Multiplikator
=
1
1
−
c
\displaystyle = \frac{1}{1-c}
=
1
−
c
1
(lukket økonomi, uten skatt)
•
BNP-gap
=
Y
−
Y
∗
= Y - Y^*
=
Y
−
Y
∗
Vanlige feil å unngå
BNP og nasjonalregnskap
•
Forveksler nominelt og reelt BNP — alltid sjekk om det er justert for prisnivå
•
Dobbelttelling: bruker total omsetning istedenfor verdiskaping
•
Glemmer at BNP ikke inkluderer svart økonomi, ubetalt arbeid og fritid
•
Forveksler BNP (territorium) og BNI (nasjonalitet)
Arbeidsmarked og arbeidsledighet
•
Forveksler de tre ledighetstypene — spesielt friksjons- vs. strukturledighet
•
Tror at null prosent ledighet er ønskelig — friksjonsledighet er naturlig og nødvendig
•
Bruker Phillipskurven som langsiktig trade-off — den er vertikal på lang sikt
•
Glemmer at discouraged workers ikke er med i offisiell ledighetsstatistikk
Penger og inflasjon
•
Forveksler nominell og reell rente — bruk Fisher-likningen konsekvent
•
Glemmer at kvantitetsteorien forutsetter konstant V — dette holder bedre på lang sikt
•
Forveksler demand-pull og cost-push inflasjon — sjekk om sjokket er på etterspørsels- eller tilbudssiden
•
Tror at all prisstigning er inflasjon — inflasjon er en vedvarende økning i det generelle prisnivået
Eksamenstips
BNP og nasjonalregnskap
•
Oppgaver ber ofte om å beregne reell vekst fra nominelle tall — husk å deflatere først
•
Vis at du forstår forskjellen mellom de tre beregningsmetodene (de gir alle samme BNP)
•
BNP-gap-oppgaver: definer potensielt BNP tydelig og forklar mekanismene
Arbeidsmarked og arbeidsledighet
•
Vis at du forstår hva den naturlige raten betyr og at den ikke er null
•
Okuns lov-oppgaver: sett inn tall og forklar den økonomiske tolkningen
•
Phillip-kurve-oppgaver: skille klart mellom kort og lang sikt
Penger og inflasjon
•
Beregningsoppgaver med Fisher-likningen er vanlige — øv på å skille mellom tilnærmet og eksakt versjon
•
Pengemultiplikatoren: vis utregningen trinn for trinn
•
Diskusjonsoppgaver: forklar mekanismen bak inflasjon, ikke bare definisjonen
Pengepolitikk
•
Når du forklarer pengepolitikk: gå gjennom hele transmisjonskjeden fra rente til BNP/inflasjon
•
Taylor-regel-oppgaver: sett inn tallene og forklar hva hver komponent betyr
•
Y
d
Y_d
Y
d
= disponibel inntekt |
S
S
S
= sparing |
T
T
T
= nettoskatter
Penger og renter
•
M
M
M
= pengemengde |
V
V
V
= omløpshastighet |
P
P
P
= prisnivå
•
i
i
i
= nominell rente |
r
r
r
= realrente |
π
\pi
π
= inflasjon |
π
e
\pi^e
π
e
= forventet inflasjon
Arbeidsmarked
•
L
L
L
= arbeidsstyrken |
E
E
E
= sysselsatte |
U
U
U
= arbeidsledige
•
u
u
u
= arbeidsledighetsrate |
u
∗
u^*
u
∗
= naturlig arbeidsledighetsrate
Vekst og Solow
•
A
A
A
= totalfaktorproduktivitet (TFP) |
K
K
K
= kapital |
L
L
L
= arbeidskraft
•
α
\alpha
α
= kapitalens inntektsandel |
s
s
s
= sparerate |
n
n
n
= befolkningsvekst
•
δ
\delta
δ
= kapitalslitasje |
k
=
K
/
L
k = K/L
k
=
K
/
L
= kapital per arbeider
IS-LM
•
c
c
c
= marginal konsumtilbøyelighet (MPC) |
b
b
b
= investeringens rentefølsomhet
•
k
k
k
= pengeetterspørselens inntektsfølsomhet |
h
h
h
= pengeetterspørselens rentefølsomhet
Internasjonal økonomi
•
e
e
e
= nominell valutakurs |
ε
\varepsilon
ε
= reell valutakurs
•
C
A
CA
C
A
= driftsbalanse |
i
∗
i^*
i
∗
= utenlandsk rente
•
C
=
C
ˉ
+
c
⋅
Y
d
C = \bar{C} + c \cdot Y_d
C
=
C
ˉ
+
c
⋅
Y
d
(konsumfunksjonen)
•
Y
d
=
Y
−
T
+
T
R
Y_d = Y - T + TR
Y
d
=
Y
−
T
+
TR
(disponibel inntekt)
•
BNI = BNP + netto faktorinntekt fra utlandet
Multiplikatorer
•
Utgiftsmultiplikator:
1
1
−
c
\displaystyle \frac{1}{1-c}
1
−
c
1
(uten skatt),
1
1
−
c
(
1
−
t
)
\displaystyle \frac{1}{1-c(1-t)}
1
−
c
(
1
−
t
)
1
(med skatt)
•
Skattemultiplikator:
−
c
1
−
c
(
1
−
t
)
\displaystyle \frac{-c}{1-c(1-t)}
1
−
c
(
1
−
t
)
−
c
•
Balansert budsjett (Haavelmo): multiplikator
=
1
= 1
=
1
•
Med import:
1
1
−
c
(
1
−
t
)
+
m
\displaystyle \frac{1}{1-c(1-t)+m}
1
−
c
(
1
−
t
)
+
m
1
Penger og renter
•
M
V
=
P
Y
MV = PY
M
V
=
P
Y
(kvantitetsteorien)
•
Pengemultiplikator
=
1
/
r
r
= 1/rr
=
1/
rr
•
i
=
r
+
π
e
i = r + \pi^e
i
=
r
+
π
e
(Fisher-effekten)
•
Taylor-regelen:
i
=
r
∗
+
π
+
a
(
π
−
π
∗
)
+
b
(
y
−
y
∗
)
i = r^* + \pi + a(\pi - \pi^*) + b(y - y^*)
i
=
r
∗
+
π
+
a
(
π
−
π
∗
)
+
b
(
y
−
y
∗
)
IS-LM
•
IS:
Y
=
1
1
−
c
(
C
ˉ
−
c
T
+
I
ˉ
−
b
i
+
G
)
\displaystyle Y = \frac{1}{1-c}(\bar{C} - cT + \bar{I} - bi + G)
Y
=
1
−
c
1
(
C
ˉ
−
c
T
+
I
ˉ
−
bi
+
G
)
•
LM:
M
/
P
=
k
Y
−
h
i
M/P = kY - hi
M
/
P
=
kY
−
hi
•
IS-helning: negativ (fallende). LM-helning: positiv (stigende)
Arbeidsmarked
•
u
=
U
/
L
×
100
u = U/L \times 100
u
=
U
/
L
×
100
(arbeidsledighetsrate)
•
Okuns lov:
(
Y
−
Y
∗
)
/
Y
∗
=
−
β
(
u
−
u
∗
)
(Y-Y^*)/Y^* = -\beta(u-u^*)
(
Y
−
Y
∗
)
/
Y
∗
=
−
β
(
u
−
u
∗
)
, typisk
β
≈
2
\beta \approx 2
β
≈
2
•
Phillipskurven:
π
=
π
e
−
α
(
u
−
u
∗
)
\pi = \pi^e - \alpha(u - u^*)
π
=
π
e
−
α
(
u
−
u
∗
)
Internasjonal økonomi
•
ε
=
e
⋅
P
∗
/
P
\varepsilon = e \cdot P^*/P
ε
=
e
⋅
P
∗
/
P
(realvalutakurs)
•
UIP:
i
−
i
∗
≈
Δ
e
e
/
e
i - i^* \approx \Delta e^e / e
i
−
i
∗
≈
Δ
e
e
/
e
•
Marshall-Lerner:
∣
ε
X
∣
+
∣
ε
M
∣
>
1
|\varepsilon_X| + |\varepsilon_M| > 1
∣
ε
X
∣
+
∣
ε
M
∣
>
1
•
PPP:
e
=
P
/
P
∗
e = P/P^*
e
=
P
/
P
∗
(absolutt),
%
Δ
e
≈
π
−
π
∗
\%\Delta e \approx \pi - \pi^*
%Δ
e
≈
π
−
π
∗
(relativ)
Økonomisk vekst (Solow)
•
Y
=
A
K
α
L
1
−
α
Y = AK^\alpha L^{1-\alpha}
Y
=
A
K
α
L
1
−
α
(Cobb-Douglas)
•
Δ
k
=
s
f
(
k
)
−
(
n
+
δ
)
k
\Delta k = sf(k) - (n+\delta)k
Δ
k
=
s
f
(
k
)
−
(
n
+
δ
)
k
(kapitalakkumulering)
•
Steady state:
s
f
(
k
∗
)
=
(
n
+
δ
)
k
∗
sf(k^*) = (n+\delta)k^*
s
f
(
k
∗
)
=
(
n
+
δ
)
k
∗
•
Gylden regel:
f
′
(
k
∗
)
=
n
+
δ
f'(k^*) = n + \delta
f
′
(
k
∗
)
=
n
+
δ
•
Vekstregnskap:
Δ
Y
/
Y
=
α
Δ
K
/
K
+
(
1
−
α
)
Δ
L
/
L
+
Δ
A
/
A
\Delta Y/Y = \alpha \Delta K/K + (1-\alpha)\Delta L/L + \Delta A/A
Δ
Y
/
Y
=
α
Δ
K
/
K
+
(
1
−
α
)
Δ
L
/
L
+
Δ
A
/
A
•
Regel-72: doblingstid
≈
72
/
g
\approx 72/g
≈
72/
g
år
Arbeidsmarked og arbeidsledighet
•
(
Y
−
Y
∗
)
/
Y
∗
=
−
β
(
u
−
u
∗
)
(Y - Y^*)/Y^* = -\beta(u - u^*)
(
Y
−
Y
∗
)
/
Y
∗
=
−
β
(
u
−
u
∗
)
(Okuns lov)
•
π
=
π
e
−
α
(
u
−
u
∗
)
\pi = \pi^e - \alpha(u - u^*)
π
=
π
e
−
α
(
u
−
u
∗
)
(forventningsjustert Phillipskurve)
•
u
∗
=
u^* =
u
∗
=
friksjonsledighet
+
+
+
strukturledighet (naturlig rate)
Penger og inflasjon
•
M
V
=
P
Y
MV = PY
M
V
=
P
Y
(byttelikningen / kvantitetsteorien)
•
Realrente
≈
\approx
≈
nominell rente
−
-
−
inflasjon
•
Seigniorage
=
Δ
M
/
P
= \Delta M / P
=
Δ
M
/
P
(inflasjonsskatten)
Pengepolitikk
•
i
=
r
∗
+
π
+
a
(
π
−
π
∗
)
+
b
(
y
−
y
∗
)
i = r^* + \pi + a(\pi - \pi^*) + b(y - y^*)
i
=
r
∗
+
π
+
a
(
π
−
π
∗
)
+
b
(
y
−
y
∗
)
(Taylor-regelen)
•
Inflasjonsmål: KPI nær
2
%
2\%
2%
over tid
•
i
=
r
+
π
e
i = r + \pi^e
i
=
r
+
π
e
(sammenhengen mellom nominell/reell rente)
Finanspolitikk
•
Utgiftsmultiplikator:
1
1
−
c
(
1
−
t
)
\displaystyle \frac{1}{1-c(1-t)}
1
−
c
(
1
−
t
)
1
•
Handlingsregelen:
3
%
3\%
3%
av SPU over tid
•
Gjeldsdynamikk:
Δ
(
B
/
Y
)
=
(
r
−
g
)
(
B
/
Y
)
−
p
b
\Delta(B/Y) = (r-g)(B/Y) - pb
Δ
(
B
/
Y
)
=
(
r
−
g
)
(
B
/
Y
)
−
p
b
IS-LM-modellen
•
IS-helning i
(
Y
,
i
)
(Y,i)
(
Y
,
i
)
: negativ (fallende)
•
LM-helning i
(
Y
,
i
)
(Y,i)
(
Y
,
i
)
: positiv (stigende)
Internasjonal handel og valuta
•
i
−
i
∗
≈
Δ
e
e
/
e
i - i^* \approx \Delta e^e/e
i
−
i
∗
≈
Δ
e
e
/
e
(udekket renteparitet)
•
N
X
=
X
−
M
NX = X - M
NX
=
X
−
M
(nettoeksport)
•
C
A
=
S
−
I
CA = S - I
C
A
=
S
−
I
(driftsbalanse = nettosparing − investering)
Økonomisk vekst
•
Y
=
A
K
α
L
1
−
α
Y = A K^\alpha L^{1-\alpha}
Y
=
A
K
α
L
1
−
α
(Cobb-Douglas)
•
Δ
k
=
s
f
(
k
)
−
(
n
+
δ
)
k
\Delta k = sf(k) - (n + \delta)k
Δ
k
=
s
f
(
k
)
−
(
n
+
δ
)
k
(kapitalakkumulering)
•
Steady state:
s
f
(
k
∗
)
=
(
n
+
δ
)
k
∗
sf(k^*) = (n + \delta)k^*
s
f
(
k
∗
)
=
(
n
+
δ
)
k
∗
•
Vekstregnskap:
Δ
Y
/
Y
=
α
Δ
K
/
K
+
(
1
−
α
)
Δ
L
/
L
+
Δ
A
/
A
\Delta Y/Y = \alpha \Delta K/K + (1-\alpha) \Delta L/L + \Delta A/A
Δ
Y
/
Y
=
α
Δ
K
/
K
+
(
1
−
α
)
Δ
L
/
L
+
Δ
A
/
A
•
AK-modell:
g
=
s
A
−
δ
g = sA - \delta
g
=
s
A
−
δ
Pengepolitikk
•
Forveksler ekspansiv og kontraktiv pengepolitikk — husk: lav rente = ekspansivt
•
Glemmer tidsetterslep — pengepolitikk virker ikke umiddelbart
•
Tror at pengepolitikk alltid er effektiv — i likviditetsfellen er den kraftig svekket
•
Overser valutakurskanalen — den er spesielt viktig for en liten, åpen økonomi som Norge
Finanspolitikk
•
Bruker feil multiplikator — sjekk om oppgaven inkluderer skatter
•
Glemmer crowding out — full multiplikatoreffekt gjelder kun uten rente- og valutakurseffekter
•
Forveksler utgifts- og skattemultiplikator — utgiftsmultiplikatoren er alltid sterkere
•
Overser automatiske stabilisatorer som en del av svaret på konjunkturoppgaver
IS-LM-modellen
•
Blander IS og LM — IS = varemarked (fallende), LM = pengemarked (stigende)
•
Glemmer crowding out — ekspansiv finanspolitikk øker også renten i IS-LM
•
Tegner IS stigende eller LM fallende — husk helningene!
•
Overser at pengepolitikk er ineffektiv i likviditetsfellen
Internasjonal handel og valuta
•
Forveksler absolutt og komparativt fortrinn — det er alternativkostnaden som avgjør
•
Glemmer at trilemmaet gir kun 2 av 3 — det er umulig å ha alle tre
•
Tegner feil retning for valutakurseffekter — depresiering betyr svakere krone, ikke sterkere
•
Bruker Marshall-Lerner uten å sjekke om elastisitetene er store nok
Økonomisk vekst
•
Tror at høyere sparerate gir permanent høyere vekst i Solow — det gir kun nivåeffekt
•
Forveksler absolutt og betinget konvergens — betinget krever like strukturelle parametre
•
Glemmer at TFP er den viktigste vekstdriveren i Solow-modellen
•
Bruker AK-resultatene i Solow-oppgaver eller omvendt
•
Diskuter alltid relevansen av likviditetsfellen i en nullrente-kontekst
Finanspolitikk
•
Multiplikatoroppgaver: vis alltid mellomregning og forklar mekanismen
•
Handlingsregelen: forklar hvorfor den er viktig for norsk økonomi (hollandsk syke)
•
Crowding out: bruk IS-LM-diagram for å illustrere mekanismen
•
Haavelmo-teoremet: vær klar til å forklare hvorfor multiplikatoren er 1
IS-LM-modellen
•
Tegn alltid IS-LM-diagram med klare akser (
Y
Y
Y
horisontalt,
i
i
i
vertikalt)
•
Vis tydelig skiftet og den nye likevekten — marker gammel og ny verdi
•
Forklar mekanismen verbalt: hva skjer i varemarkedet og pengemarkedet?
•
Spesialtilfellene er populære eksamenstemaer — kjenn dem godt
Internasjonal handel og valuta
•
Trilemma-oppgaver: forklar Norges valg og konsekvensene
•
Mundell-Fleming: vær tydelig på om oppgaven antar fast eller flytende kurs
•
J-kurven: forklar både kort- og langsiktsmekanismen
•
Komparativt fortrinn: vis med talleksempel og alternativkostnader
Økonomisk vekst
•
Steady state-beregninger er vanlige — øv på å sette opp og løse likningen
•
Vekstregnskap: vis dekomponering og identifiser TFP som residual
•
Konvergens: forklar forskjellen mellom absolutt og betinget med eksempler
•
Den gyldne regel: forklar hvorfor overakkumulering (dynamisk ineffektivitet) er uønsket