Pengenes funksjoner og pengemål

Penger har tre funksjoner: byttemiddel, regneenhet og verdioppbevaringsmiddel.

M1: sedler + mynt + transaksjonskonti. M2: M1 + tidsinnskudd og nær-penger. M0 (basispengemengde): sedler + bankreserver.

Kvantitetsteorien

Byttelikningen:

$MV = PY$

$M$ = pengemengde, $V$ = omløpshastighet, $P$ = prisnivå, $Y$ = reelt BNP

Med konstant $V$ og $Y$: $\%\Delta M \approx \%\Delta P$ → inflasjon er et monetært fenomen

Pengemultiplikatoren

Enkel pengemultiplikator:

Multiplikator $= 1/rr$, der $rr$ = reservekrav

Med $rr = 0{,}10$: et innskudd på 1 000 kr kan skape opptil 10 000 kr i pengemengde

Eksempel: Kredittskaping

Reservekrav $rr = 0{,}10$. Første innskudd: 1 000 kr.

Bank låner ut: $1000 \times 0{,}90 = 900$ kr → nytt innskudd

Bank låner ut: $900 \times 0{,}90 = 810$ kr → nytt innskudd

Osv. Total pengemengde $= 1000/0{,}10 = 10\,000$ kr

Fisher-effekten

Fisher-likningen:

$i = r + \pi^e$ (tilnærmet) eller eksakt: $1+i = (1+r)(1+\pi^e)$

$i$ = nominell rente, $r$ = realrente, $\pi^e$ = forventet inflasjon

Inflasjonstyper

Demand-pull: samlet etterspørsel vokser raskere enn tilbudskapasiteten (AD skifter høyre).

Cost-push: økte produksjonskostnader (oljeprissjokk, lønns-pris-spiral) skyver AS opp. Kan gi stagflasjon.

Kostnadene ved inflasjon

Sko-lær-kostnader, menykostnader, relativ prisvridning, skatteforstyrrelser, fordelingseffekter. Forventet inflasjon er mindre kostbar enn uventet inflasjon.

Studieguide: Penger og inflasjon