Fra GATT til WTO

GATT (1947) gjennomførte åtte forhandlingsrunder som reduserte gjennomsnittlige tollsatser fra ca. 40% til under 5%. Uruguay-runden (1986-94) etablerte WTO i 1995 og utvidet regelverket til tjenester (GATS) og immaterialrett (TRIPS).

WTOs tre hovedprinsipper:

1. MFN (Most Favoured Nation): fordeler til ett land gis til alle (GATT art. I)

2. Nasjonal behandling: import behandles likt som innenlandske varer etter tollbehandling (GATT art. III)

3. Binding: tollsatser kan ikke heves over forpliktet nivå

Tvisteløsning (DSB)

En av WTOs viktigste nyvinninger: et bindende system der paneler undersøker tvister, appellorganet kan overprøve, og manglende etterlevelse kan møtes med autoriserte mottiltak.

GATS, TRIPS og Doha-runden

GATS dekker tjenester gjennom fire leveringsmåter. TRIPS setter minimumsstandarder for immaterialrett. Doha-runden (2001-) fokuserte på utviklingslands interesser men er fastlåst.

Eksempel: Norges posisjon

WTO-medlem. EFTA-medlem (frihandelssone).

EØS-avtalen: fri bevegelse av varer, tjenester, kapital og arbeidskraft med EU.

Ikke tollunion: Norge setter egne tollsatser for tredjeland.

Unntak for fisk og landbruk.

Regionale avtaler og art. XXIV

WTO art. XXIV tillater regionale avtaler som unntak fra MFN, forutsatt at «substantially all trade» liberaliseres og barrierer mot tredjeland ikke økes.

Studieguide: Handelsavtaler og WTO

Studieguide: Handelsavtaler og WTO