Ricardo og komparative fortrinn

Internasjonal handel drives av forskjeller mellom land. David Ricardos innsikt fra 1817 er fundamental: selv om et land er mindre produktivt i alt, tjener det på å spesialisere seg i varen der alternativkostnaden er lavest.

Komparativt vs. absolutt fortrinn:

Absolutt fortrinn: lavere ressursbruk per enhet (mer produktivt)

Komparativt fortrinn: lavere alternativkostnad

Alternativkostnad for vare X $= \frac{\text{arbeidskrav for X}}{\text{arbeidskrav for Y}} = \frac{a_{LX}}{a_{LY}}$

Eksempel: Komparativt fortrinn

Land A: 2 timer/vin, 4 timer/klede. Land B: 6 timer/vin, 3 timer/klede.

A: alternativkostnad vin $= 2/4 = 0{,}5$ klede. B: $= 6/3 = 2$ klede.

A har komparativt fortrinn i vin (lavere alternativkostnad).

B har komparativt fortrinn i klede ($3/6 = 0{,}5$ vin < $4/2 = 2$ vin for A).

Produksjonsmulighetskurven (PMK)

PMK viser alle effisiente produksjonskombinasjonener. Stigningstallet er alternativkostnaden. I Ricardo-modellen er PMK en rett linje (konstant alternativkostnad). Med flere faktorer (H-O) er den konkav (økende alternativkostnad).

Handelsgevinster og terms of trade

Med handel kan et land konsumere utenfor sin PMK — dette er handelsgevinsten. Verdensmarkedsprisen må ligge mellom de to landenes autarkipriser for at begge skal tjene.

Terms of trade (bytteforhold):

$ToT = P_X / P_M$ (pris eksportvarer / pris importvarer)

Bedring i ToT: mer import per enhet eksport

Store land kan påvirke ToT (jf. optimaltoll)

Intra-industriell handel og ny handelsteori

Krugmans bidrag (Nobelpris 2008): stordriftsfordeler og produktdifferensiering forklarer hvorfor land handler med lignende varer (f.eks. biler mellom Tyskland og Japan). Gravitasjonsmodellen $T_{ij} = A \cdot Y_i Y_j / D_{ij}$ viser at handel øker med BNP og avtar med avstand.

Studieguide: Komparative fortrinn og handelsgevinster

Studieguide: Komparative fortrinn og handelsgevinster