Komplett pensumoversikt for organisasjonen ved NHH — med forklaringer, sentrale begreper, eksamenstips og vanlige fallgruver. Eksamensoptimalisert basert på tidligere eksamener.
Velkommen til studieguiden for SOL3 Organisasjonen ved Norges Handelshøyskole (NHH). Kurset gir en fordypning i organisasjonsteori med vekt på hvordan organisasjoner fungerer, endres og tilpasser seg sine omgivelser. Du lærer å analysere organisasjoner gjennom ulike teoretiske perspektiver og forstå samspillet mellom struktur, kultur, makt og omgivelser.
Denne studieguiden dekker alle åtte pensum-temaer og gir deg en kompakt, men grundig gjennomgang av sentrale teorier, rammeverk og begreper. Bruk den som supplement til forelesninger og pensumlitteratur — den er designet for å hjelpe deg med å forstå sammenhengene og forberede deg effektivt til eksamen.
Her er de viktigste fagbegrepene du møter i kurset. Mange begreper har spesifikk organisasjonsteoretisk betydning.
Introduksjon til organisasjonsteoriens grunnlag, med vekt på de tre hovedperspektivene: instrumentelt, kulturelt og myteperspektivet. Perspektivene gir ulike forklaringer på hvordan organisasjoner fungerer og hvorfor de handler som de gjør.
Organisasjonsteori er et tverrfaglig felt som forsøker å forklare hvordan organisasjoner fungerer, hvorfor de er strukturert som de er, og hvordan de endres over tid. Faget trekker på sosiologi, statsvitenskap, økonomi og psykologi, og gir analytiske verktøy for å forstå alt fra små bedrifter til store offentlige byråkratier.
I SOL3 er det sentralt å kunne anvende ulike teoretiske perspektiver for å analysere samme fenomen. Perspektivene fungerer som «briller» som retter oppmerksomheten mot ulike aspekter ved organisasjonen. Ingen enkelt perspektiv gir hele bildet — styrken ligger i å kombinere dem.
Grunnregel: Organisasjonsteorien opererer med tre hovedperspektiver som gir ulike forklaringer på organisasjoners atferd:
I det instrumentelle perspektivet ses organisasjoner som redskaper eller instrumenter som ledelsen bruker for å oppnå forhåndsdefinerte mål. Perspektivet har røtter i klassisk organisasjonsteori (Weber, Taylor, Fayol) og bygger på en formålsrasjonell handlingslogikk.
Perspektivet har to varianter:
I det instrumentelle perspektivet følger aktører en konsekvenslogikk: De vurderer handlingsalternativer, beregner konsekvensene av hvert alternativ, og velger det alternativet som best tjener deres mål. Denne logikken bygger på March og Simons begrep om begrenset rasjonalitet — beslutningstakere er intensjonelt rasjonelle, men har begrenset informasjon og kognitiv kapasitet.
Det kulturelle perspektivet (også kalt det institusjonelle perspektivet i snever forstand) vektlegger at organisasjoner over tid utvikler egne verdier, normer og uformelle regler som styrer medlemmenes atferd. Philip Selznick (1957) er sentral: han skiller mellom organisasjoner (formelle strukturer) og institusjoner (organisasjoner som har fått egenverdi utover sitt formelle formål).
I det kulturelle perspektivet følger aktørene en passenhetslogikk (March og Olsen): De spør seg «Hva er passende for en person i min posisjon, i denne situasjonen, i denne organisasjonen?» Handlinger velges ikke primært ut fra konsekvensberegning, men ut fra organisasjonens normer, verdier og tradisjoner. Kulturen fungerer som et filter for beslutninger.
Organisasjonskultur manifesteres på ulike nivåer. Edgar Scheins modell skiller mellom tre nivåer:
Myteperspektivet (Meyer og Rowan, 1977; DiMaggio og Powell, 1983) fokuserer på forholdet mellom organisasjonen og dens institusjonelle omgivelser. Organisasjoner tilpasser seg institusjonaliserte normer, oppskrifter og myter — ikke nødvendigvis fordi de er effektive, men fordi de gir legitimitet.
Sentrale begreper er rasjonaliserte myter (oppskrifter som fremstår som rasjonelle, vitenskapelig funderte og universelle, men som egentlig er sosialt konstruert) og dekobling (løs kobling mellom formell struktur og faktisk praksis). Organisasjoner kan adoptere populære reformer og styringsmodeller uten at det påvirker den daglige driften — det fungerer som et «utstillingsvindu» mot omgivelsene.
NAV-reformen (2006) kan analyseres fra alle tre perspektiver:
En god eksamensbesvarelse ville brukt alle tre perspektiver og diskutert hvilke aspekter hvert perspektiv belyser og hvilke det overser.
I tillegg til de tre perspektivene er det viktig å forstå skillet mellom perspektiver som betrakter organisasjoner som relativt stabile og de som vektlegger endring og transformasjon. De tre hovedperspektivene kan også kombineres med et transformativt perspektiv som vektlegger at organisasjoner er i konstant endring, formet av både interne og eksterne krefter.
Oppgave: «Forklar hvorfor mange organisasjoner innfører balansert målstyring (BMS).»
Nøkkelformler
Vanlige feil
Eksamenstips
Laster...