1. Anatomisk og funksjonell inndeling

Nervesystemet deles anatomisk i sentralnervesystemet (CNS = hjerne og ryggmarg) og det perifere nervesystemet (PNS = alle nerver utenfor hjerne og ryggmarg). Funksjonelt deles nerveforbindelsene inn i det sensoriske systemet (signaler inn til CNS), det motoriske/somatisk-motoriske systemet (viljestyrt til skjelettmuskler) og det autonome nervesystemet (ufrivillig styring av indre organer). Det autonome deles videre i det sympatiske, det parasympatiske og det enteriske nervesystemet.

En nerve er en bunt med mange aksoner, og én og samme nerve kan inneholde aksoner fra både det sensoriske, motoriske og autonome systemet.

2. Nevronet og aksjonspotensialet

Et nevron består av dendritter (mottar signaler), en cellekropp (integrerer), et akson/nervefiber (leder impulsen) og nerveender (avgir signalet). Nerveimpulsen er et aksjonspotensial – en forbigående endring i membranpotensialet som forplanter seg langs aksonet.

I hvile dominerer Na+ ekstracellulært og K+ intracellulært. Ved depolarisering åpnes natriumkanaler og Na+ strømmer inn (innsiden blir positiv). Ved repolarisering åpnes kaliumkanaler og K+ strømmer ut, slik at membranpotensialet føres tilbake mot hvilenivå. Myelin ligger isolerende rundt aksonet og gjør impulsledningen raskere fordi impulsen «hopper» mellom innsnøringene.

Eksempel – hvorfor brenner du deg så raskt unna?

De myeliniserte smertefibrene leder aksjonspotensialet svært hurtig fra hånden inn til ryggmargen. Ledningshastigheten skyldes nettopp myelinet. Mister en nervefiber myelin, blir ledningen tregere – noe som kan forklare nedsatt følelse og treg reaksjon ved enkelte sykdommer.

3. Synapsen og nevrotransmittere

En synapse består av presynaptisk celle, synapsespalte og postsynaptisk celle. Signaloverføringen skjer kjemisk: 1) vesikler med nevrotransmitter ligger i presynaptisk nerveende, 2) eksocytose frigjør transmitteren, 3) den diffunderer over synapsespalten, 4) binder til reseptorer på postsynaptisk celle, og 5) åpner ionekanaler der. Etterpå fjernes transmitteren raskt (gjenopptak, enzymnedbrytning eller diffusjon) slik at signalet avsluttes.

Sentrale transmittere: acetylkolin (motorisk endeplate og parasympatikus), noradrenalin (sympatikus), dopamin, serotonin og endorfiner. Synapser kan være stimulerende (øker fyringssannsynlighet) eller hemmende (demper fyring).

4. Hjernens deler

Hjernen rommer storhjernen (cerebrum), lillehjernen (cerebellum), mellomhjernen og hjernestammen. Hjernestammen består av medulla oblongata (forlengede marg), pons (hjernebro) og mesencephalon (midthjernen), og regulerer livsviktige funksjoner: søvn/våkenhet, blodtrykk og respirasjon. Cerebellum styrer koordinerte bevegelser og balanse. I mellomhjernen ligger talamus (sensorisk «koplingsstasjon») og hypotalamus (kontrollsenter for det autonome nervesystemet, hormonsystemet, temperatur, tørst, sult og seksualatferd).

Storhjernen har fire lapper: frontallappen, parietallappen, temporallappen og occipitallappen. Synsbarken ligger i occipitallappen, hørselsbarken i temporallappen, og motorisk/sensorisk bark ved sentralfuren. Språkområdene (Brocas = tale, Wernickes = forståelse) ligger hos de fleste i venstre hjernehalvdel. Hippocampus er viktig for å flytte kunnskap til langtidshukommelsen.

5. Det autonome nervesystemet

Sympatikus («kamp/flukt») går ut fra ryggmargen på nivå T1–L2 og bruker noradrenalin (alfa-/beta-adrenerge reseptorer). Parasympatikus («hvile/fordøyelse») går ut fra hjernestammen og ryggmargen på nivå S2–S4 og bruker acetylkolin. De virker antagonistisk for å holde homeostase.

Eksempel – pasienten som blir akutt redd

Når sympatikus aktiveres: hjertefrekvensen øker, pupillene utvides, blodårene trekker seg sammen (blodtrykket stiger), og binyremargen skiller ut adrenalin/noradrenalin. Parasympatikus (særlig via n. vagus / hjernenerve X) gjør det motsatte på hjertet og roer kroppen ned. Som sykepleier ser du disse autonome tegnene direkte på pasienten – rask puls, store pupiller, blek/kald hud.

6. Reflekser, ryggmarg og perifere nerver

Sensoriske signaler går inn i ryggmargen via bakre/dorsale nerverot; motoriske går ut via fremre/ventrale nerverot. I tilbaketrekningsrefleksen går smertesignalet inn via dorsal rot, synapser i ryggmargen med en motorisk nervecelle, og ut via ventral rot til muskelen – uten å gå om hjernen, derfor svært raskt. Et dermatom er hudområdet som forsynes fra ett ryggmargssegment. Viktige nerver: n. phrenicus (C3–C5, innerverer diafragma), n. radialis/medianus/ulnaris (overekstremitet) og n. ischiadicus (isjiasnerven, både sensorisk og motorisk).

Studieguide: Nervesystemet

Studieguide: Nervesystemet