Eksamenssett.no
  • Ressurser
  • Skolenytt
  • Hoderegning
Eksamenssett.no

Komplett samling av eksamensoppgaver og løsninger for norsk skole.

PersonvernVilkår

© 2025 Eksamenssett.no · Alle rettigheter forbeholdt

Deler av innholdet er utviklet med hjelp av AI-verktøy

Eksamenssett.no eies og drives av Studenthjelp Privatundervisning AS

Eksamenssett.no
  • Ressurser
  • Skolenytt
  • Hoderegning
  1. Hjem
  2. Høyskole
  3. UiO
  4. ECON1100
  5. Studieguide
ECON1100

Studieguide

Komplett gjennomgang av pensum med forklaringer, formler, vanlige feil og eksamenstips.

Innhold

  • Introduksjon
  • Tilbud og etterspørsel
  • Konsumentteori og nytteteori
  • Produsentteori og kostnader
  • Fullkommen konkurranse og velferd
  • Monopol og markedsmakt
  • Eksternaliteter og kollektive goder
  • Asymmetrisk informasjon
  • Offentlig politikk og regulering
  • Eksamensstrategi
  • Formelark

Introduksjon

ECON1100 Markeder og markedssvikt er det grunnleggende kurset i mikroøkonomi ved Universitetet i Oslo. Kurset gir deg de analytiske verktøyene for å forstå hvordan markeder fungerer, hvorfor de noen ganger svikter, og hva offentlig politikk kan gjøre for å forbedre utfall.

Denne studieguiden dekker alle åtte pensum-temaer og gir deg en grundig gjennomgang av det viktigste stoffet. Bruk den som supplement til forelesninger og lærebok — den er designet for å hjelpe deg med å forstå sammenhengene og forberede deg effektivt til eksamen.

Symboloversikt

Priser og kvantum:

PPP = pris | QQQ = kvantum | P∗P^*P∗, Q∗Q^*Q∗ = likevektsverdier

QdQ_dQd​ = etterspurt mengde | QsQ_sQs​ = tilbudt mengde

Pmax⁡P_{\max}Pmax​ = reservasjonspris (maks betalingsvillighet) | Pmin⁡P_{\min}Pmin​ = minstepris for tilbud

Kostnader og inntekt:

MCMCMC = marginalkostnad | ACACAC = gjennomsnittskostnad | AVCAVCAVC = gjennomsnittlige variable kostnader

FCFCFC = faste kostnader | VCVCVC = variable kostnader | TCTCTC = totalkostnad

MRMRMR = marginalinntekt | TRTRTR = totalinntekt | π\piπ = profitt

Konsumentteori:

UUU = nytte | MUMUMU = marginalnytte | MRSMRSMRS = marginal substitusjonsrate

mmm = inntekt (budsjett) | pxp_xpx​, pyp_ypy​ = priser på gode xxx og yyy

EPE_PEP​ = priselastisitet | EIE_IEI​ = inntektselastisitet | ExyE_{xy}Exy​ = krysspriselastisitet

Produksjon:

LLL = arbeidskraft | KKK = kapital | www = lønn | rrr = kapitalkostnad

MPLMP_LMPL​ = marginalprodukt av arbeid | MPKMP_KMPK​ = marginalprodukt av kapital

MRTSMRTSMRTS = marginal teknisk substitusjonsrate

Velferd:

KOKOKO = konsumentoverskudd | POPOPO = produsentoverskudd | DWLDWLDWL = dødvektstap

WWW = totalt samfunnsøkonomisk overskudd = KO+POKO + POKO+PO (+ evt. skatteinntekt)

Tilbud og etterspørsel

Grunnleggende markedsmodell med etterspørsels- og tilbudskurver, likevekt, elastisiteter, konsument-/produsentoverskudd og virkninger av offentlige inngrep.

Etterspørselskurven

Etterspørselskurven viser sammenhengen mellom prisen på et gode og mengden konsumenter ønsker å kjøpe, alt annet likt (ceteris paribus). Kurven er typisk fallende: høyere pris gir lavere etterspurt mengde.

Etterspørselsfunksjonen:

En lineær etterspørselsfunksjon kan skrives som Qd=a−bPQ_d = a - bPQd​=a−bP, der:

aaa = autonomt etterspørselsnivå (skjæring med QQQ-aksen)

bbb = etterspørselens prisfølsomhet (helning)

Invers form: P=ab−1bQd\displaystyle P = \frac{a}{b} - \frac{1}{b}Q_dP=ba​−b1​Qd​

Skift vs. bevegelse langs kurven: En endring i prisen på godet gir bevegelse langs kurven. En endring i andre faktorer (inntekt, preferanser, priser på andre goder, forventninger, antall konsumenter) gir skift av hele kurven.

Eksempel: Skift av etterspørselskurven

Etterspørselen etter is er Qd=120−3PQ_d = 120 - 3PQd​=120−3P. En varm sommer øker etterspørselen med 30 enheter.

Ny etterspørsel: Qd′=150−3PQ_d' = 150 - 3PQd′​=150−3P

Hele kurven skifter utover (til høyre). Helningen b=3b = 3b=3 er uendret — det er konstantleddet som endres.

Tilbudskurven

Tilbudskurven viser sammenhengen mellom pris og mengden produsenter ønsker å tilby. Kurven er typisk stigende: høyere pris gjør det lønnsomt for flere bedrifter å produsere, og for eksisterende bedrifter å produsere mer.

Tilbudsfunksjonen:

En lineær tilbudsfunksjon: Qs=c+dPQ_s = c + dPQs​=c+dP (eller Qs=−c+dPQ_s = -c + dPQs​=−c+dP med positiv ccc)

ddd = tilbudets prisfølsomhet | ccc = autonomt tilbudsnivå

Tilbyderne tilbyr mer når prisen stiger fordi marginalkostnaden typisk er stigende.

Markedslikevekt

Markedslikevekten finnes der etterspørsel møter tilbud: Qd=QsQ_d = Q_sQd​=Qs​. Prisen P∗P^*P∗ klarerer markedet — alle som vil kjøpe til denne prisen får kjøpt, og alle som vil selge får solgt. Det er verken overskuddstilbud eller overskuddsetterspørsel.

Finne likevekt algebraisk:

1. Sett Qd=QsQ_d = Q_sQd​=Qs​ og løs for P∗P^*P∗

2. Sett P∗P^*P∗ inn i én av funksjonene for å finne Q∗Q^*Q∗

3. Kontroller ved å sette inn i den andre funksjonen

Eksempel: Markedslikevekt

Gitt etterspørsel Qd=200−4PQ_d = 200 - 4PQd​=200−4P og tilbud Qs=−40+2PQ_s = -40 + 2PQs​=−40+2P. Finn likevektspris og -kvantum.

Qd=QsQ_d = Q_sQd​=Qs​
200−4P=−40+2P200 - 4P = -40 + 2P200−4P=−40+2P
240=6P240 = 6P240=6P
P∗=40P^* = 40P∗=40
Setter inn i etterspørselsfunksjonen:
Q∗=200−4(40)=200−160=40Q^* = 200 - 4(40) = 200 - 160 = 40Q∗=200−4(40)=200−160=40
Kontroll med tilbudsfunksjonen:
Qs=−40+2(40)=−40+80=40Q_s = -40 + 2(40) = -40 + 80 = 40Qs​=−40+2(40)=−40+80=40 ✓

Svar: Likevektspris er P∗=40P^* = 40P∗=40 og likevektskvantum er Q∗=40Q^* = 40Q∗=40.

Konsument- og produsentoverskudd

Konsumentoverskudd (KOKOKO) er differansen mellom hva konsumentene er villige til å betale og hva de faktisk betaler. Grafisk er det arealet under etterspørselskurven og over prisen, opp til Q∗Q^*Q∗.

Produsentoverskudd (POPOPO) er differansen mellom prisen produsentene mottar og hva de minst måtte ha for å produsere. Grafisk er det arealet over tilbudskurven og under prisen, opp til Q∗Q^*Q∗.

For lineære kurver (trekantformel):

KO=12⋅Q∗⋅(Pmax⁡−P∗)\displaystyle KO = \frac{1}{2} \cdot Q^* \cdot (P_{\max} - P^*)KO=21​⋅Q∗⋅(Pmax​−P∗)

PO=12⋅Q∗⋅(P∗−Pmin⁡)\displaystyle PO = \frac{1}{2} \cdot Q^* \cdot (P^* - P_{\min})PO=21​⋅Q∗⋅(P∗−Pmin​)

Totalt samfunnsøkonomisk overskudd: W=KO+POW = KO + POW=KO+PO

Pmax⁡P_{\max}Pmax​ = skjæring etterspørsel med PPP-aksen, Pmin⁡P_{\min}Pmin​ = skjæring tilbud med PPP-aksen.

Eksempel: Konsument- og produsentoverskudd

Med P∗=40P^* = 40P∗=40, Q∗=40Q^* = 40Q∗=40, Pmax⁡=50P_{\max} = 50Pmax​=50 (fra Qd=200−4P⇒P=50Q_d = 200 - 4P \Rightarrow P = 50Qd​=200−4P⇒P=50 når Q=0Q = 0Q=0) og Pmin⁡=20P_{\min} = 20Pmin​=20 (fra Qs=−40+2P⇒P=20Q_s = -40 + 2P \Rightarrow P = 20Qs​=−40+2P⇒P=20 når Q=0Q = 0Q=0):

KO=12⋅40⋅(50−40)=12⋅40⋅10=200\displaystyle KO = \frac{1}{2} \cdot 40 \cdot (50 - 40) = \frac{1}{2} \cdot 40 \cdot 10 = 200KO=21​⋅40⋅(50−40)=21​⋅40⋅10=200
PO=12⋅40⋅(40−20)=12⋅40⋅20=400\displaystyle PO = \frac{1}{2} \cdot 40 \cdot (40 - 20) = \frac{1}{2} \cdot 40 \cdot 20 = 400PO=21​⋅40⋅(40−20)=21​⋅40⋅20=400
W=KO+PO=200+400=600W = KO + PO = 200 + 400 = 600W=KO+PO=200+400=600

Elastisiteter

Elastisiteter måler prosentvis endring i én variabel som respons på prosentvis endring i en annen. De er enhetsfrie mål og gjør det mulig å sammenligne følsomheten på tvers av ulike markeder.

Priselastisitet for etterspørsel:

EP=%ΔQd%ΔP=dQdP⋅PQ\displaystyle E_P = \frac{\%\Delta Q_d}{\%\Delta P} = \frac{dQ}{dP} \cdot \frac{P}{Q}EP​=%ΔP%ΔQd​​=dPdQ​⋅QP​

∣EP∣>1|E_P| > 1∣EP​∣>1: elastisk etterspørsel (prisøkning → lavere TRTRTR)

∣EP∣<1|E_P| < 1∣EP​∣<1: uelastisk etterspørsel (prisøkning → høyere $TR$)

∣EP∣=1|E_P| = 1∣EP​∣=1: enhetselastisk (TRTRTR er maksimert)

Andre elastisiteter:

Krysspriselastisitet: Exy=dQxdPy⋅PyQx\displaystyle E_{xy} = \frac{dQ_x}{dP_y} \cdot \frac{P_y}{Q_x}Exy​=dPy​dQx​​⋅Qx​Py​​

Exy>0E_{xy} > 0Exy​>0: substitutter | Exy<0E_{xy} < 0Exy​<0: komplementer

Inntektselastisitet: EI=dQdI⋅IQ\displaystyle E_I = \frac{dQ}{dI} \cdot \frac{I}{Q}EI​=dIdQ​⋅QI​

EI>0E_I > 0EI​>0: normalt gode | EI<0E_I < 0EI​<0: inferiørt gode | $E_I > 1$: luksusgode

Eksempel: Priselastisitet langs lineær kurve

Gitt Qd=200−4PQ_d = 200 - 4PQd​=200−4P. Beregn priselastisiteten i punktet (P,Q)=(30,  80)(P, Q) = (30{,}\; 80)(P,Q)=(30,80).

dQdP=−4\displaystyle \frac{dQ}{dP} = -4dPdQ​=−4
EP=−4⋅3080=−12080=−1,5\displaystyle E_P = -4 \cdot \frac{30}{80} = -\frac{120}{80} = -1{,}5EP​=−4⋅8030​=−80120​=−1,5

∣EP∣=1,5>1|E_P| = 1{,}5 > 1∣EP​∣=1,5>1, altså elastisk etterspørsel i dette punktet. En prisøkning vil redusere totalinntekten.

Eksempel: Totalinntekt og elastisitet

Med Qd=200−4PQ_d = 200 - 4PQd​=200−4P finner vi at TR=P⋅Q=P(200−4P)=200P−4P2TR = P \cdot Q = P(200 - 4P) = 200P - 4P^2TR=P⋅Q=P(200−4P)=200P−4P2.

TRTRTR er maksimert der dTRdP=0\displaystyle \frac{dTR}{dP} = 0dPdTR​=0:
200−8P=0⇒P=25200 - 8P = 0 \Rightarrow P = 25200−8P=0⇒P=25
Q=200−4(25)=100Q = 200 - 4(25) = 100Q=200−4(25)=100
Kontroll: EP=−4⋅25100=−1\displaystyle E_P = -4 \cdot \frac{25}{100} = -1EP​=−4⋅10025​=−1 (enhetselastisk) ✓

Avgifter og subsidier

En stykkavgift ttt legges på hver omsatt enhet. Det spiller ikke rolle juridisk hvem som betaler avgiften — den økonomiske byrden fordeles mellom kjøper og selger basert på elastisitetene.

Avgiftsfordeling:

Kjøpers andel av avgiftsbyrden: EsEs+∣Ed∣\displaystyle \frac{E_s}{E_s + |E_d|}Es​+∣Ed​∣Es​​

Selgers andel av avgiftsbyrden: ∣Ed∣Es+∣Ed∣\displaystyle \frac{|E_d|}{E_s + |E_d|}Es​+∣Ed​∣∣Ed​∣​

Den mest uelastiske siden bærer størst andel av avgiften.

Dødvektstap: DWL=12⋅t⋅ΔQ\displaystyle DWL = \frac{1}{2} \cdot t \cdot \Delta QDWL=21​⋅t⋅ΔQ

Eksempel: Stykkavgift

Qd=200−4PdQ_d = 200 - 4P_dQd​=200−4Pd​ og Qs=−40+2PsQ_s = -40 + 2P_sQs​=−40+2Ps​. En avgift t=15t = 15t=15 legges på selger, slik at Pd=Ps+15P_d = P_s + 15Pd​=Ps​+15.

Setter inn Ps=Pd−15P_s = P_d - 15Ps​=Pd​−15 i tilbudet:
200−4Pd=−40+2(Pd−15)200 - 4P_d = -40 + 2(P_d - 15)200−4Pd​=−40+2(Pd​−15)
200−4Pd=−40+2Pd−30200 - 4P_d = -40 + 2P_d - 30200−4Pd​=−40+2Pd​−30
200−4Pd=−70+2Pd200 - 4P_d = -70 + 2P_d200−4Pd​=−70+2Pd​
270=6Pd⇒Pd=45270 = 6P_d \Rightarrow P_d = 45270=6Pd​⇒Pd​=45
Ps=45−15=30P_s = 45 - 15 = 30Ps​=45−15=30
Q=200−4(45)=20Q = 200 - 4(45) = 20Q=200−4(45)=20
Kjøper betaler 5 mer (fra 40 til 45), selger mottar 10 mindre (fra 40 til 30).
DWL=12⋅15⋅(40−20)=150\displaystyle DWL = \frac{1}{2} \cdot 15 \cdot (40 - 20) = 150DWL=21​⋅15⋅(40−20)=150

Pristak og prisgulv

Et pristak (maksimalpris) er bindende dersom det settes under likevektsprisen: Ptak<P∗P_{tak} < P^*Ptak​<P∗. Det skaper overskuddsetterspørsel (mangel).

Et prisgulv (minimumspris) er bindende dersom det settes over likevektsprisen: Pgulv>P∗P_{gulv} > P^*Pgulv​>P∗. Det skaper overskuddstilbud.

Eksempel: Bindende pristak

Med Qd=200−4PQ_d = 200 - 4PQd​=200−4P og Qs=−40+2PQ_s = -40 + 2PQs​=−40+2P (likevekt: P∗=40P^* = 40P∗=40, Q∗=40Q^* = 40Q∗=40). Et pristak settes til Ptak=30P_{tak} = 30Ptak​=30.

Qd(30)=200−4(30)=80Q_d(30) = 200 - 4(30) = 80Qd​(30)=200−4(30)=80
Qs(30)=−40+2(30)=20Q_s(30) = -40 + 2(30) = 20Qs​(30)=−40+2(30)=20
Overskuddsetterspørsel = 80−20=6080 - 20 = 6080−20=60
Omsatt mengde bestemmes av tilbudet: Q=20Q = 20Q=20

Pristaket fører til knapphetsallokering — markedet klarerer ikke, og det trengs et alternativt allokeringsmekanisme (kø, rasjonering, svartebørs).

Nøkkelformler

  • •Likevekt: Qd=QsQ_d = Q_sQd​=Qs​
  • •Priselastisitet: EP=dQdP⋅PQ\displaystyle E_P = \frac{dQ}{dP} \cdot \frac{P}{Q}EP​=dPdQ​⋅QP​
  • •Krysspriselastisitet: Exy=dQxdPy⋅PyQx\displaystyle E_{xy} = \frac{dQ_x}{dP_y} \cdot \frac{P_y}{Q_x}Exy​=dPy​dQx​​⋅Qx​Py​​
  • •Inntektselastisitet: EI=dQdI⋅IQ\displaystyle E_I = \frac{dQ}{dI} \cdot \frac{I}{Q}EI​=dIdQ​⋅QI​
  • •KO (lineær): 12Q∗(Pmax⁡−P∗)\displaystyle \frac{1}{2} Q^*(P_{\max} - P^*)21​Q∗(Pmax​−P∗)
  • •Avgiftsfordeling: kjøpers andel =Es/(Es+∣Ed∣)= E_s/(E_s + |E_d|)=Es​/(Es​+∣Ed​∣)
  • •DWL av avgift: 12⋅t⋅ΔQ\displaystyle \frac{1}{2} \cdot t \cdot \Delta Q21​⋅t⋅ΔQ

Vanlige feil

  • ⚠️Forveksler bevegelse langs kurven (prisendring) med skift av kurven (endring i andre faktorer som inntekt, preferanser, komplementpriser)
  • ⚠️Glemmer at priselastisitet varierer langs en lineær etterspørselskurve — den er IKKE lik helningen
  • ⚠️Bruker feil fortegn på elastisiteten — husk at EPE_PEP​ typisk er negativ, men vi bruker ofte ∣EP∣|E_P|∣EP​∣
  • ⚠️Sjekker ikke om pristak/prisgulv faktisk er bindende — et pristak OVER likevektsprisen har ingen effekt
  • ⚠️Glemmer at avgiftsbyrden er uavhengig av hvem den juridisk pålegges

Eksamenstips

  • 💡Tegn alltid et diagram med tilbud, etterspørsel, likevektspunkt, og marker KO, PO og eventuelt DWL
  • 💡Sjekk at pristak/prisgulv er bindende FØR du beregner velferdsendringer
  • 💡Ved avgiftsoppgaver: finn ny pris til kjøper (PdP_dPd​), pris til selger (PsP_sPs​), og nytt kvantum — sjekk at Pd−Ps=tP_d - P_s = tPd​−Ps​=t
  • 💡Husk at TRTRTR er maksimert der ∣EP∣=1|E_P| = 1∣EP​∣=1
Laster...
Eksamenssett.no

Komplett samling av eksamensoppgaver og løsninger for norsk skole.

PersonvernVilkår

© 2025 Eksamenssett.no · Alle rettigheter forbeholdt

Deler av innholdet er utviklet med hjelp av AI-verktøy

Eksamenssett.no eies og drives av Studenthjelp Privatundervisning AS