Eksamenssett.no
  • Ressurser
  • Skolenytt
  • Hoderegning
Eksamenssett.no

Komplett samling av eksamensoppgaver og løsninger for norsk skole.

PersonvernVilkår

© 2025 Eksamenssett.no · Alle rettigheter forbeholdt

Deler av innholdet er utviklet med hjelp av AI-verktøy

Eksamenssett.no eies og drives av Studenthjelp Privatundervisning AS

Eksamenssett.no
  • Ressurser
  • Skolenytt
  • Hoderegning
  1. Hjem
  2. Høyskole
  3. UiO
  4. ECON1200
  5. Studieguide
ECON1200

Studieguide

Komplett gjennomgang av pensum med forklaringer, formler, vanlige feil og eksamenstips.

Innhold

  • Introduksjon
  • Funksjoner og grafer
  • Derivasjon og marginalanalyse
  • Optimering med én variabel
  • Flervariabelanalyse og partielle deriverte
  • Optimering med flere variabler
  • Integrasjon og anvendelser
  • Lineær algebra og matriser
  • Differenslikninger og dynamikk
  • Eksamensstrategi
  • Formelark

Introduksjon

ECON1200 Matematikk for samfunnsvitenskap er et obligatorisk introduksjonskurs i matematikk ved Universitetet i Oslo. Kurset gir deg de matematiske verktøyene du trenger for videre studier i økonomi, statsvitenskap og andre samfunnsvitenskapelige fag.

Denne studieguiden dekker alle pensum-temaer og gir deg en kompakt gjennomgang av det viktigste stoffet. Bruk den som supplement til forelesninger og lærebok — den er designet for å hjelpe deg med å forstå sammenhengene og forberede deg effektivt til eksamen.

Symboloversikt

Her er de viktigste symbolene du møter i kurset:

Funksjoner og derivasjon:

f′(x)f'(x)f′(x) = derivert (også dydx\displaystyle \frac{dy}{dx}dxdy​) | f′′(x)f''(x)f′′(x) = andrederivert

fxf_xfx​ = ∂f∂x\displaystyle \frac{\partial f}{\partial x}∂x∂f​ = partiell derivert med hensyn på xxx

fxxf_{xx}fxx​ = ∂2f∂x2\displaystyle \frac{\partial^2 f}{\partial x^2}∂x2∂2f​ = andrepartiell derivert

Optimering:

∇f\nabla f∇f = gradient | HHH = Hesse-matrise | λ\lambdaλ = Lagrange-multiplikator

Δx\Delta xΔx = endring i xxx | dxdxdx = differensial

Integrasjon:

∫f(x) dx\displaystyle \int f(x)\,dx∫f(x)dx = ubestemt integral | ∫abf(x) dx\displaystyle \int_a^b f(x)\,dx∫ab​f(x)dx = bestemt integral

F(x)F(x)F(x) = antiderivert | CCC = integrasjonskonstant

Lineær algebra:

AAA, BBB = matriser | x\mathbf{x}x, b\mathbf{b}b = vektorer | III = identitetsmatrise

det⁡(A)\det(A)det(A) = ∣A∣|A|∣A∣ = determinant | A−1A^{-1}A−1 = invers matrise

Differenslikninger:

xtx_txt​ = verdi i periode ttt | x∗x^*x∗ = likevekt | Δxt=xt+1−xt\Delta x_t = x_{t+1} - x_tΔxt​=xt+1​−xt​

Funksjoner og grafer

Grunnleggende funksjonstyper, grafisk fremstilling og funksjonsegenskaper som er fundamentet for videre analyse i kurset.

Hvorfor funksjoner er viktig

Funksjoner er det matematiske språket for å beskrive sammenhenger — mellom pris og etterspørsel, mellom innsatsfaktorer og produksjon, mellom tid og vekst. I ECON1200 bygger alt videre på en solid forståelse av funksjoner og deres egenskaper.

Grunnleggende funksjonstyper

Lineære funksjoner:

f(x)=ax+bf(x) = ax + bf(x)=ax+b, der aaa er stigningstallet og bbb er konstantleddet.

Stigning mellom to punkter: a=y2−y1x2−x1\displaystyle a = \frac{y_2 - y_1}{x_2 - x_1}a=x2​−x1​y2​−y1​​

Ettpunktsformelen: y−y1=a(x−x1)y - y_1 = a(x - x_1)y−y1​=a(x−x1​)

To punkts form: y−y1y2−y1=x−x1x2−x1\displaystyle \frac{y - y_1}{y_2 - y_1} = \frac{x - x_1}{x_2 - x_1}y2​−y1​y−y1​​=x2​−x1​x−x1​​

Eksempel: Lineær etterspørselsfunksjon

En etterspørselsfunksjon er gitt ved D(p)=100−2pD(p) = 100 - 2pD(p)=100−2p, der ppp er prisen.

Stigning: a=−2\text{Stigning: } a = -2Stigning: a=−2
Etterspørselen synker med 2 enheter per krone prisøkning
100−2p=0⇒p=50100 - 2p = 0 \Rightarrow p = 50100−2p=0⇒p=50
Nullpunkt: ved pris 50 er etterspørselen null
D(0)=100D(0) = 100D(0)=100
Skjæring med yyy-aksen: ved pris 0 er etterspørselen 100

Eksempel: Finn lineær funksjon gjennom to punkter

En tilbudsfunksjon går gjennom (10,20)(10, 20)(10,20) og (30,60)(30, 60)(30,60). Finn S(x)S(x)S(x).

a=60−2030−10=4020=2\displaystyle a = \frac{60 - 20}{30 - 10} = \frac{40}{20} = 2a=30−1060−20​=2040​=2
Beregner stigningstallet
y−20=2(x−10)y - 20 = 2(x - 10)y−20=2(x−10)
Bruker ettpunktsformelen med (10,20)(10, 20)(10,20)
S(x)=2xS(x) = 2xS(x)=2x
Tilbudsfunksjonen stiger med 2 for hver ekstra enhet

Kvadratiske funksjoner:

f(x)=ax2+bx+cf(x) = ax^2 + bx + cf(x)=ax2+bx+c

Andregradsformelen: x=−b±b2−4ac2a\displaystyle x = \frac{-b \pm \sqrt{b^2 - 4ac}}{2a}x=2a−b±b2−4ac​​

Diskriminanten D=b2−4acD = b^2 - 4acD=b2−4ac avgjør antall løsninger:

D>0D > 0D>0: to reelle løsninger | D=0D = 0D=0: én dobbeltrot | D<0D < 0D<0: ingen reelle løsninger

Toppunkt/bunnpunkt: xT=−b2a\displaystyle x_T = -\frac{b}{2a}xT​=−2ab​, yT=f(xT)y_T = f(x_T)yT​=f(xT​)

a>0a > 0a>0: bunnpunkt (konveks) | a<0a < 0a<0: toppunkt (konkav)

Eksempel: Kvadratisk inntektsfunksjon

En monopolist har inntektsfunksjon R(x)=−x2+20xR(x) = -x^2 + 20xR(x)=−x2+20x. Finn maksimal inntekt.

xT=−202⋅(−1)=10\displaystyle x_T = -\frac{20}{2 \cdot (-1)} = 10xT​=−2⋅(−1)20​=10
Bruker toppunktsformelen med a=−1a = -1a=−1, b=20b = 20b=20
R(10)=−(10)2+20⋅10=−100+200=100R(10) = -(10)^2 + 20 \cdot 10 = -100 + 200 = 100R(10)=−(10)2+20⋅10=−100+200=100
Maksimal inntekt er 100 ved produksjon av 10 enheter

Eksponentialfunksjoner:

f(x)=exf(x) = e^xf(x)=ex: Naturlig eksponentialfunksjon. f′(x)=exf'(x) = e^xf′(x)=ex.

f(x)=ax=exln⁡af(x) = a^x = e^{x \ln a}f(x)=ax=exlna for generell base a>0a > 0a>0.

Egenskaper: ex>0e^x > 0ex>0 for alle xxx. Strengt voksende. lim⁡x→−∞ex=0\lim_{x \to -\infty} e^x = 0limx→−∞​ex=0.

Viktig i økonomi: Kontinuerlig rente A(t)=A0ertA(t) = A_0 e^{rt}A(t)=A0​ert.

Logaritmefunksjoner:

f(x)=ln⁡(x)f(x) = \ln(x)f(x)=ln(x): Naturlig logaritme. Definert for x>0x > 0x>0. f′(x)=1x\displaystyle f'(x) = \frac{1}{x}f′(x)=x1​.

Invers sammenheng: eln⁡x=xe^{\ln x} = xelnx=x og ln⁡(ex)=x\ln(e^x) = xln(ex)=x.

ln⁡(1)=0\ln(1) = 0ln(1)=0 | ln⁡(e)=1\ln(e) = 1ln(e)=1 | ln⁡(x)→−∞\ln(x) \to -\inftyln(x)→−∞ når x→0+x \to 0^+x→0+

Eksempel: Eksponentiell vekst — befolkning

En befolkning vokser eksponentielt: P(t)=P0ertP(t) = P_0 e^{rt}P(t)=P0​ert, der P0=1000P_0 = 1000P0​=1000 og r=0,03r = 0{,}03r=0,03.

P(10)=1000⋅e0,03⋅10=1000⋅e0,3P(10) = 1000 \cdot e^{0{,}03 \cdot 10} = 1000 \cdot e^{0{,}3}P(10)=1000⋅e0,03⋅10=1000⋅e0,3
Setter inn t=10t = 10t=10
≈1000⋅1,3499=1350\approx 1000 \cdot 1{,}3499 = 1350≈1000⋅1,3499=1350
Befolkningen har vokst med ca. 35 % på 10 år

Fordobling:

2P0=P0ert⇒2=e0,03t2P_0 = P_0 e^{rt} \Rightarrow 2 = e^{0{,}03t}2P0​=P0​ert⇒2=e0,03t
Setter P(t)=2P0P(t) = 2P_0P(t)=2P0​ og forkorter med P0P_0P0​
ln⁡2=0,03t⇒t=ln⁡20,03≈23,1\displaystyle \ln 2 = 0{,}03t \Rightarrow t = \frac{\ln 2}{0{,}03} \approx 23{,}1ln2=0,03t⇒t=0,03ln2​≈23,1
Fordoblingstiden er ca. 23 år

Eksempel: Løse eksponentiallikning

Løs 5e2x=405e^{2x} = 405e2x=40.

e2x=405=8\displaystyle e^{2x} = \frac{40}{5} = 8e2x=540​=8
Deler begge sider på 5
2x=ln⁡82x = \ln 82x=ln8
Tar ln⁡\lnln på begge sider
x=ln⁡82=3ln⁡22≈1,04\displaystyle x = \frac{\ln 8}{2} = \frac{3\ln 2}{2} \approx 1{,}04x=2ln8​=23ln2​≈1,04
Bruker ln⁡8=ln⁡(23)=3ln⁡2\ln 8 = \ln(2^3) = 3\ln 2ln8=ln(23)=3ln2

Potens- og logaritmeregler:

am⋅an=am+na^m \cdot a^n = a^{m+n}am⋅an=am+n | aman=am−n\displaystyle \frac{a^m}{a^n} = a^{m-n}anam​=am−n | (am)n=amn(a^m)^n = a^{mn}(am)n=amn

a0=1a^0 = 1a0=1 | a−n=1an\displaystyle a^{-n} = \frac{1}{a^n}a−n=an1​ | a1/n=ana^{1/n} = \sqrt[n]{a}a1/n=na​

ln⁡(ab)=ln⁡a+ln⁡b\ln(ab) = \ln a + \ln bln(ab)=lna+lnb | ln⁡ ⁣(ab)=ln⁡a−ln⁡b\displaystyle \ln\!\left(\frac{a}{b}\right) = \ln a - \ln bln(ba​)=lna−lnb | ln⁡(an)=nln⁡a\ln(a^n) = n\ln aln(an)=nlna

Sammensatte og inverse funksjoner

Sammensatt funksjon:

(f∘g)(x)=f(g(x))(f \circ g)(x) = f(g(x))(f∘g)(x)=f(g(x)) — «fff av ggg av xxx»

Rekkefølgen er viktig: f(g(x))≠g(f(x))f(g(x)) \neq g(f(x))f(g(x))=g(f(x)) generelt.

Invers funksjon:

f−1f^{-1}f−1 er den inverse funksjonen til fff dersom f(f−1(x))=xf(f^{-1}(x)) = xf(f−1(x))=x og f−1(f(x))=xf^{-1}(f(x)) = xf−1(f(x))=x.

Fremgangsmåte: Skriv y=f(x)y = f(x)y=f(x), løs for xxx uttrykt ved yyy, bytt xxx og yyy.

Grafisk: Grafen til f−1f^{-1}f−1 er speilingen av fff om linjen y=xy = xy=x.

Eksempel: Invers av etterspørselsfunksjon

Etterspørsel: D(p)=100−4pD(p) = 100 - 4pD(p)=100−4p. Finn den inverse (pris som funksjon av mengde).

q=100−4pq = 100 - 4pq=100−4p
Skriver qqq i stedet for D(p)D(p)D(p)
4p=100−q4p = 100 - q4p=100−q
Løser for ppp
p=25−q4\displaystyle p = 25 - \frac{q}{4}p=25−4q​
Den inverse etterspørselsfunksjonen — pris som funksjon av mengde

Økonomiske funksjoner

Viktige økonomiske funksjoner:

Kostnadsfunksjon: C(x)=F+c(x)C(x) = F + c(x)C(x)=F+c(x), der FFF er faste kostnader og c(x)c(x)c(x) er variable kostnader

Gjennomsnittskostnad: C‾(x)=C(x)x\displaystyle \overline{C}(x) = \frac{C(x)}{x}C(x)=xC(x)​

Inntektsfunksjon: R(x)=p⋅xR(x) = p \cdot xR(x)=p⋅x (frikonkurranse) eller R(x)=p(x)⋅xR(x) = p(x) \cdot xR(x)=p(x)⋅x (monopol)

Profittfunksjon: π(x)=R(x)−C(x)\pi(x) = R(x) - C(x)π(x)=R(x)−C(x)

Eksempel: Kostnadsfunksjon med gjennomsnitt

C(x)=0,5x2+10x+200C(x) = 0{,}5x^2 + 10x + 200C(x)=0,5x2+10x+200. Finn gjennomsnittskostnaden og dens minimum.

C‾(x)=0,5x2+10x+200x=0,5x+10+200x\displaystyle \overline{C}(x) = \frac{0{,}5x^2 + 10x + 200}{x} = 0{,}5x + 10 + \frac{200}{x}C(x)=x0,5x2+10x+200​=0,5x+10+x200​
Deler hvert ledd på xxx
C‾′(x)=0,5−200x2=0\displaystyle \overline{C}'(x) = 0{,}5 - \frac{200}{x^2} = 0C′(x)=0,5−x2200​=0
Deriverer og setter lik null
x2=400⇒x=20x^2 = 400 \Rightarrow x = 20x2=400⇒x=20
Gjennomsnittskostnaden er minimal ved x=20x = 20x=20
C‾(20)=10+10+10=30\overline{C}(20) = 10 + 10 + 10 = 30C(20)=10+10+10=30
Minimal gjennomsnittskostnad er 30

Funksjonsegenskaper

For å analysere en funksjon systematisk ser vi på:

  • Definisjonsmengde: Hvilke xxx-verdier funksjonen er definert for.
  • Nullpunkter: Løsninger av f(x)=0f(x) = 0f(x)=0.
  • Monotoniegenskaper: Voksende (f′(x)>0f'(x) > 0f′(x)>0) eller avtagende (f′(x)<0f'(x) < 0f′(x)<0).
  • Konveksitet: Konveks (f′′(x)>0f''(x) > 0f′′(x)>0) eller konkav (f′′(x)<0f''(x) < 0f′′(x)<0).
  • Asymptoter: Horisontale (lim⁡x→±∞f(x)\lim_{x \to \pm\infty} f(x)limx→±∞​f(x)) og vertikale (der nevner er null).

Eksempel: Rasjonell funksjon

f(x)=x2−1x−2\displaystyle f(x) = \frac{x^2 - 1}{x - 2}f(x)=x−2x2−1​

Definisjonsmengde: x≠2\text{Definisjonsmengde: } x \neq 2Definisjonsmengde: x=2
Vertikal asymptote ved x=2x = 2x=2
x2−1=0⇒x=±1x^2 - 1 = 0 \Rightarrow x = \pm 1x2−1=0⇒x=±1
Nullpunkter
f(x)=x+2+3x−2\displaystyle f(x) = x + 2 + \frac{3}{x-2}f(x)=x+2+x−23​
Polynomdivisjon gir skrå asymptote y=x+2y = x + 2y=x+2

Nøkkelformler

  • •Lineær funksjon: f(x)=ax+bf(x) = ax + bf(x)=ax+b
  • •Abc-formelen: x=−b±b2−4ac2a\displaystyle x = \frac{-b \pm \sqrt{b^2 - 4ac}}{2a}x=2a−b±b2−4ac​​
  • •Eksponentiell vekst: f(t)=A⋅ertf(t) = A \cdot e^{rt}f(t)=A⋅ert
  • •Logaritmeregelen: ln⁡(an)=n⋅ln⁡a\ln(a^n) = n \cdot \ln aln(an)=n⋅lna
  • •Ettpunktsformelen: y−y1=a(x−x1)y - y_1 = a(x - x_1)y−y1​=a(x−x1​)
  • •Toppunkt: xT=−b2a\displaystyle x_T = -\frac{b}{2a}xT​=−2ab​
  • •Gjennomsnittskostnad: C‾(x)=C(x)x\displaystyle \overline{C}(x) = \frac{C(x)}{x}C(x)=xC(x)​
  • •Profittfunksjon: π(x)=R(x)−C(x)\pi(x) = R(x) - C(x)π(x)=R(x)−C(x)

Vanlige feil

  • ⚠️Glemmer at ln⁡(x)\ln(x)ln(x) kun er definert for x>0x > 0x>0
  • ⚠️Forveksler (a+b)2=a2+2ab+b2(a+b)^2 = a^2 + 2ab + b^2(a+b)2=a2+2ab+b2 med a2+b2a^2 + b^2a2+b2
  • ⚠️Glemmer å sjekke definisjonsmengden ved rasjonale funksjoner
  • ⚠️Blander ln⁡(a+b)\ln(a + b)ln(a+b) med ln⁡a+ln⁡b\ln a + \ln blna+lnb — logaritmereglene gjelder bare for produkt og kvotient
  • ⚠️Glemmer at ea+b=ea⋅ebe^{a+b} = e^a \cdot e^bea+b=ea⋅eb, ikke ea+ebe^a + e^bea+eb

Eksamenstips

  • 💡Tegn alltid en skisse av funksjonen for å forstå oppgaven
  • 💡Sjekk at svaret gir mening ved å sette inn tall
  • 💡Omskriv uttrykk til potensform xnx^nxn før derivasjon
  • 💡Kjenner du igjen formen? Lineær, kvadratisk, eksponentiell — identifiser funksjonstypen først
  • 💡Ved likningsløsning: sjekk alltid om løsningen er i definisjonsmengden
Laster...
Eksamenssett.no

Komplett samling av eksamensoppgaver og løsninger for norsk skole.

PersonvernVilkår

© 2025 Eksamenssett.no · Alle rettigheter forbeholdt

Deler av innholdet er utviklet med hjelp av AI-verktøy

Eksamenssett.no eies og drives av Studenthjelp Privatundervisning AS