Studieguide

Fullkommen konkurranse

Et marked med fullkommen konkurranse kjennetegnes av: (1) pristakeradferd — ingen enkelt aktør kan påvirke markedsprisen, (2) homogene goder — alle selgere tilbyr identiske produkter, (3) fri etablering og avgang, og (4) full informasjon. Under disse forutsetningene bestemmes pris og mengde av samspillet mellom tilbud og etterspørsel. Det er viktig å forstå at pristakeradferd innebærer at hver enkelt selger er så liten i forhold til markedet at vedkommendes produksjonsbeslutning ikke påvirker markedsprisen. Tilsvarende tar kjøperne prisen for gitt.

Etterspørselskurven

Etterspørselskurven viser sammenhengen mellom prisen på et gode og etterspurt mengde, alt annet likt (ceteris paribus). Den er fallende: jo høyere pris, desto lavere etterspurt mengde. Matematisk uttrykkes den ofte som en lineær funksjon:

$$x^D = a - b \cdot p$$

Her er $a$ etterspørselen ved pris lik null (skjæringspunkt med $x$-aksen) og $b$ er helningen som angir hvor følsom etterspørselen er for prisendringer. Merk at vi også kan skrive etterspørselen på invers form: $p = \frac{a}{b} - \frac{1}{b}x$, der $\frac{a}{b}$ er den høyeste prisen noen er villig til å betale (skjæringspunktet med $p$-aksen). På eksamen gis funksjonen noen ganger i den ene formen og noen ganger i den andre — du må kunne skrive om mellom dem.

Skift i etterspørselskurven oppstår når faktorer utenom prisen endres: økt inntekt, endrede preferanser, prisendring på substitutter eller komplementer. Et skift utover betyr at etterspurt mengde øker for enhver gitt pris.

Tilbudskurven

I ECON1210 brukes en enkel produksjonsmodell (fra CORE-boka kap. 8.4): hvert produksjonsanlegg har konstante enhetskostnader (og dermed konstante marginalkostnader) og gitt kapasitet. Både enhetskostnader og kapasitet kan variere mellom anlegg. Ved å rangere anleggene etter enhetskostnader fra lavest til høyest, får vi markedets tilbudskurve. Jo høyere pris, desto flere anlegg er lønnsomme og produserer for full kapasitet. En produsent med flere anlegg kan ha stigende marginalkostnader. Markedets tilbudskurve er den horisontale summen av de individuelle tilbudskurvene. Matematisk modellerer vi den ofte som:

$$x^S = c \cdot p - d$$

Skift i tilbudskurven oppstår ved endring i enhetskostnader (f.eks. prisendring på innsatsfaktorer) eller eksogen endring i antall tilbydere (f.eks. at anlegg går ut av drift eller nye produsenter etablerer seg).

Likevekt

Markedslikevekten er der tilbudt mengde er lik etterspurt mengde: $x^D = x^S$. Ved denne prisen er det ingen overskuddsetterspørsel (som ville presset prisen opp) og intet overskuddstilbud (som ville presset prisen ned). Vi løser for likevektspris $p^*$ og setter inn for å finne likevektsmengde $x^*$. Generelt for lineære funksjoner $x^D = a - bp$ og $x^S = cp - d$:

$$p^* = \frac{a + d}{b + c}, \quad x^* = \frac{ac - bd}{b + c}$$

Skift i kurver — grafisk analyse

En eksamen-klassiker er å forklare med figur hva som skjer når kurver skifter. Husk at du alltid skal forklare mekanismen — ikke bare si at prisen endres, men forklar hvorfor:

• Økt etterspørsel (skift utover i E-kurven): Til den opprinnelige prisen oppstår overskuddsetterspørsel, som presser prisen opp. Ny likevekt har høyere pris og høyere mengde.
• Kostnadsøkning (skift opp/innover i T-kurven): Produksjonen blir dyrere, tilbudt mengde synker for enhver pris. Til den opprinnelige prisen oppstår overskuddsetterspørsel, prisen presses opp. Ny likevekt har høyere pris og lavere mengde.
• Tap av tilbydere (anlegg ut av drift): T-kurven skifter innover, pris opp, mengde ned — men ikke like mye ned som produksjonstapet fordi noen tidligere ulønnsomme anlegg blir lønnsomme til den nye, høyere prisen. Eierne av anlegg som ikke er rammet tjener på prisøkningen.

Det siste punktet — at omsatt mengde ikke faller like mye som produksjonskuttet — kalles «lekkasje» og er et sentralt poeng i klimapolitikk-oppgavene. Kjøperne taper alltid ved et innover-skift i T-kurven fordi de betaler høyere pris.