eksamenssett
.no
Tren målrettet
Ungdomsskole/VGS
Høyskole
Ressurser
Skolenyttig
Forum
eksamenssett
.no
Tren målrettet
Ungdomsskole/VGS
Høyskole
Ressurser
Skolenyttig
Forum
eksamenssett
.no
Tren målrettet
Ungdomsskole/VGS
Høyskole
Ressurser
Skolenyttig
Forum
ECON1220
Cheat Sheet
Formler, begreper og oppsummering
Offentlig økonomi
eksamenssett.no
Formler
Velferdsteori
•
Pareto-optimalitet: ingen kan få det bedre uten at noen får det verre
•
Første velferdsteorem: konkurranselikevekt er Pareto-optimal (gitt perfekt konkurranse, ingen eksternaliteter, fullstendig informasjon)
•
Andre velferdsteorem: enhver Pareto-optimal allokering kan nås med passende omfordeling + markedsmekanisme
•
Markedssvikt: markedsmakt, fellesgoder, eksternaliteter, asymmetrisk informasjon, manglende markeder
•
Kaldor-Hicks: vinnerne kan i prinsippet kompensere taperne (hypotetisk kompensasjon)
Samfunnsøkonomisk analyse (R-109)
•
Samfunnsøkonomisk lønnsomt: sum betalingsvillighet > sum kostnader
•
Nytte-kostnadsanalyse: alle virkninger verdsettes i kroner
•
Kostnadseffektivitetsanalyse: lik nytteside – finn billigste vei til målet
•
Kostnadsvirkningsanalyse: kostnader i kroner, nytte beskrives kvalitativt
•
Lønnsomhet ≠ Pareto-forbedring, og ≠ at staten dekker kostnadene sine
Eksternaliteter og virkemidler
•
Pigouvisk avgift: avgift = marginale eksterne kostnader ved optimalt nivå
•
Kostnadseffektivitet: marginale rensekostnader like for alle bedrifter
•
Kvotemarked: kvotepris = marginal rensekostnad i likevekt
•
Bindende kvotetak: ekstra tiltak endrer ikke totale utslipp (bare kvoteprisen)
•
Vridende vs. korrigerende vs. lumpsum avgift
Informasjonsøkonomi
•
Uheldig utvalg (før avtale): høyrisiko søker forsikring, premien drives opp, lavrisiko faller ut
•
Moralsk hasard (etter avtale): forsikring endrer atferd (redusert forebygging/innsats)
•
Fløteskumming: tilbyder velger lønnsomme brukere, avviser ulønnsomme
•
Prinsipal-agent: prinsipalen kan ikke fullt ut observere agentens innsats/kvalitet
Beskatning og fordeling
•
Effektiv marginalskatt = (tap av stønad + skatt) / ekstra bruttoinntekt
•
Fattigdomsfelle: avtrapping gir høy effektiv marginalskatt for lavinntektsgrupper
•
Lumpsum: kan ikke påvirkes av atferd – ingen vridningseffekt
•
Universell ordning ≈ lumpsum; behovsprøvd ordning ≈ skjult marginalskatt
•
Minstelønn over likevekt: arbeidsledighet = tilbud − etterspørsel (i bindende marked)
Avstemningsteori
•
Condorcet-vinner: alternativet som slår alle andre i parvis avstemning
•
Entoppede preferanser: alternativene kan ordnes langs én dimensjon slik at alle har én topp
•
Medianvelger: med entoppede preferanser vinner medianvelgerens førstevalg
•
Valgsykler: A slår B, B slår C, C slår A – oppstår ved flertoppethet, dagsorden avgjør
Kollektive goder og normer
•
Ikke-rivaliserende: én persons bruk reduserer ikke andres nytte
•
Ikke-ekskluderbart: ingen kan hindres fra å nyte godt av det
•
Gratispassasjer: rasjonelt å ikke bidra når man får godet uansett
•
Fangenes dilemma vs. koordineringsspill (multiple likevekter)
•
Samuelson-betingelsen: sum av marginale betalingsvilligheter = marginal produksjonskostnad
Nøkkelformler per tema
Velferdsteori og samfunnsøkonomisk effektivitet
•
Pareto-optimal: Ingen kan få det bedre uten at noen får det verre
•
Første velferdsteorem: Konkurranselikevekt er Pareto-optimal (under standardforutsetninger)
•
NKA-kriteriet: Sum betalingsvillighet > Sum kostnader
•
Tre analysetyper: nytte-kostnad, kostnadseffektivitet, kostnadsvirkning
Eksternaliteter og klimapolitikk
•
Pigouvisk avgift: avgift = marginale eksterne kostnader ved optimalt utslippsnivå
•
Med bindende kvotetak: ekstra tiltak endrer ikke totale utslipp (bare kvoteprisen)
•
Vridende vs. korrigerende vs. lumpsum: ulik virkning på effektivitet
Asymmetrisk informasjon og forsikring
•
Moralsk hasard (etter avtale): forsikring endrer atferd (mindre forebygging, svakere jobbsøk)
•
Fløteskumming: tilbyder velger lønnsomme brukere, unngår ulønnsomme
•
Tvungen/automatisk deltakelse (offentlig) eliminerer uheldig utvalg, men ikke moralsk hasard
•
Obligatorisk privat forsikring + forbud mot å nekte: fjerner uheldig utvalg, ikke fløteskumming
Kollektive valg og avstemningsteori
•
Entoppede preferanser: alternativene kan ordnes slik at hver velger har bare én topp
•
Valgsykler: A slår B, B slår C, C slår A – ingen Condorcet-vinner, rekkefølgen avgjør
•
Flertoppethet kreves for valgsykler; rent flertall gjør rekkefølgen irrelevant
Beskatning og inntektsfordeling
•
Effektiv marginalskatt = (tap av stønad + skatt på ekstra inntekt) / ekstra bruttoinntekt
•
Fattigdomsfelle: effektiv marginalskatt nær eller over 100 % når stønad faller bort bratt
•
Lumpsum-overføring: størrelsen kan ikke påvirkes av atferd – ingen vridningseffekt
•
Minstelønn over likevekt: arbeidsledighet = tilbud − etterspørsel (bare i bindende marked)
•
Universell ordning: ingen avtrapping – nær lumpsum, ingen insentiveffekt på marginen
Kollektive goder og gratispassasjerproblemet
•
Kollektivt gode: ikke-rivaliserende + ikke-ekskluderbart
•
Fangenes dilemma: ikke-bidra er dominerende selv om alle taper på det
•
Koordineringsspill: multiple likevekter – utfallet avhenger av forventninger
•
Sanksjoner (f.eks. handelsforbud) kan dempe gratispassasjerproblemet
Offentlig vs. privat tjenesteproduksjon
•
Fast beløp per bruker: insentiv til fløteskumming når brukere har ulik kostnad
•
Stykkpris differensiert etter behov: reduserer fløteskumming
•
Prinsipal-agent: det offentlige kan ikke fullt ut observere privat tilbyders kvalitet
•
Subsidiering til nullpris uten markedssvikt: overforbruk og effektivitetstap
•
Regulering: reduserer, men eliminerer sjelden, problemene ved privat drift
Vanlige feil å unngå
Velferdsteori og samfunnsøkonomisk effektivitet
•
Forveksle Pareto-optimalitet med rettferdighet – Pareto sier ingenting om fordeling.
•
Påstå at NKA/samfunnsøkonomisk lønnsomhet er objektivt – det bygger på verdiforutsetninger (lik grensenytte av penger).
•
Tro at lønnsomhet innebærer en Pareto-forbedring eller at staten dekker kostnadene sine.
•
Glemme skillet ordinal/kardinal nytte når man diskuterer NKA.
•
Blande de tre analysetypene – kostnadseffektivitetsanalyse måler ikke nytte i kroner, NKA gjør det.
•
Hoppe rett fra «det er markedssvikt» til «staten bør regulere» uten å nevne styringssvikt og reguleringskostnader.
Eksternaliteter og klimapolitikk
•
Påstå at pålegg om lik prosentvis reduksjon er kostnadseffektivt – det er det ikke når rensekostnadene varierer.
•
Glemme at et tilleggstiltak oppå et bindende kvotemarked er virkningsløst for totale utslipp.
•
Forveksle fordelingsvirkninger med effektivitetsvirkninger – gratiskvoter vs. avgift er primært et fordelingsspørsmål.
•
Ikke forklare mekanismen: HVORFOR utjevnes marginale rensekostnader (bedriftene velger selv det billigste).
•
Bruke eksternalitet som begrunnelse der nåtidsskjevhet eller fiskale hensyn er det reelle (f.eks. sukker, arbeidsinntekt).
Asymmetrisk informasjon og forsikring
•
Forveksle uheldig utvalg (før avtale) med moralsk hasard (etter avtale).
•
Glemme at moralsk hasard også gjelder privat forsikring – det er ikke et argument for privatisering.
•
Tro at regulering eller obligatorisk forsikring fjerner fløteskumming helt – det skjer fortsatt indirekte.
•
Påstå at fritt valg alltid er bra uten å diskutere at noen mangler råd/evne til å velge.
•
Si at offentlig system fjerner all asymmetrisk informasjon – atferdsrisiko gjenstår.
Kollektive valg og avstemningsteori
•
Konkludere med flertoppethet/valgsykler uten å sjekke om en annen ordning av alternativene gir bare én topp.
•
Forveksle «entoppede preferanser» med «alle er enige» – det betyr bare at kurvene har én topp.
•
Tegne figuren feil: x-aksen er alternativene, y-aksen er preferanserekkefølge (best/nest/dårligst).
•
Glemme å verifisere utfallet parvis med like mange stemmer.
•
Tro at betalingsvillighetsprosedyre alltid gir samme resultat som flertall – et rikt mindretall kan vippe det.
Beskatning og inntektsfordeling
•
Påstå at folk får det bedre når en behovsprøvd støtte fjernes fordi de jobber mer – de mister også stønaden, og nytten kan falle.
•
Glemme å tegne knekkpunktet/hoppet i budsjettlinjen – det er hele poenget med fattigdomsfellen.
•
Tro at behovsprøving alltid svekker arbeidsinsentivet for alle – det gjelder bare de som tilpasser seg nær grensen.
•
Forveksle effekten av minstelønn på faglærte (ingen) og ufaglærte (arbeidsledighet).
•
Kalle en behovsprøvd stønad en lumpsum-overføring – den endrer insentivene.
Kollektive goder og gratispassasjerproblemet
•
Forveksle kollektivt gode med «offentlig levert» – «kollektivt» er en egenskap ved godet, ikke hvem som finansierer det.
•
Forveksle fangenes dilemma (dominant strategi) med koordineringsspill (flere likevekter) – sjekk nytteverdiene.
•
Bare si at en avtale «var enklere» uten å forklare mekanismen (sanksjoner, antall aktører, kostnad).
•
Unnlate spillteori-terminologi når oppgaven nevner normer/institusjoner (koordineringsspill, likevekter, forventninger).
•
Anta at alle alltid er egoistiske – gjengjelderpreferanser og normer kan endre spillet.
Offentlig vs. privat tjenesteproduksjon
•
Være for ensidig – sensor forventer nyansert diskusjon med argumenter både for og mot.
•
Glemme at regulering har begrensninger og kostnader (håndheving, omgåelse, indirekte fløteskumming).
•
Ikke knytte diskusjonen til konkrete mekanismer (fløteskumming, uheldig utvalg, prinsipal-agent, tilbyderindusert etterspørsel).
•
Anta at konkurranse alltid gir gode utfall – det forutsetter informerte brukere og observerbar kvalitet.
•
Overse at full offentlig kostnadsdekning kan gi tilbyderen insentiv til å overdrive kostnadene.
Eksamenstips
Velferdsteori og samfunnsøkonomisk effektivitet
•
NKA-kritikk er en gjenganger – ha klart et resonnement om betalingsvillighet, grensenytte og fordeling.
•
Vær presis på hva en lønnsomhetskonklusjon kan og ikke kan si (ikke Pareto, ikke statsbudsjett).
•
Når oppgaven spør «er du enig», forvent et nyansert svar – sensor belønner at du ser argumenter for og mot.
•
Referer til R-109 når du nevner de tre analysetypene, og knytt valg av metode til om nyttesiden er lik på tvers av alternativene.
•
Husk at sann/usann-påstander om R-109 også kan komme som flervalg – tren på å avgjøre dem raskt.
Eksternaliteter og klimapolitikk
•
Klimavirkemidler er en høyfrekvent oppgavetype – forbered sammenligningen pålegg/avgift/kvoter grundig.
•
Forklar alltid mekanismen: bedriften sammenligner marginal rensekostnad med avgift/kvotepris og velger det billigste.
•
Fordelingsvirkningene er ofte et eget delspørsmål – gratiskvoter gunstigere for bedrifter med store historiske utslipp.
•
Husk skillet vridende/korrigerende/lumpsum – det dukker ofte opp som et lite, men sikkert poeng.
Asymmetrisk informasjon og forsikring
•
Fløteskumming i offentlig finansierte tjenester er en av de aller mest hyppige oppgavetypene – drill begrepet og reguleringens grenser.
•
Strukturér «konsekvenser»-svar: hvem tjener, hvem taper, og via hvilken mekanisme (uheldig utvalg / fløteskumming / atferdsrisiko).
•
Vis nyansering: moralsk hasard er reelt, men taler for bedre design, ikke nødvendigvis fjerning.
•
Knytt alltid offentlig vs. privat til de konkrete informasjonsmekanismene, ikke til generelle politiske meninger.
Kollektive valg og avstemningsteori
•
Avstemningsteori kommer nesten ALLTID, oftest som avslutning på den store policy-oppgaven – drill den grafiske metoden.
•
Bruk rekkefølge-hintet i oppgaven (f.eks. «sett opp A–B–C») – det er som regel den som gjør figuren entoppet.
•
Si eksplisitt om preferansene er en- eller flertoppede, og konkluder: rekkefølgen spiller (ingen) rolle.
•
Ved flertoppethet: vis konkret hvilken startsekvens som gir ønsket vinner.
Beskatning og inntektsfordeling
•
Tegn figurer! Sensor forventer budsjettlinjer med knekkpunkt (behovsprøving) og tilbud/etterspørsel (minstelønn).
•
Skill tydelig mellom å «jobbe mer» og å «få det bedre» – bruk indifferenskurver for å vise at de ikke er det samme.
•
Knytt behovsprøving til «skjult marginalskatt» – det er et poeng sensor gjerne ser etter.
•
Kunn grunnpilarene i den nordiske modellen og hvordan de henger sammen – temaet dukker opp som essay-spørsmål.
Kollektive goder og gratispassasjerproblemet
•
Gratispassasjer-problematikk og normer er gjengangere – ha eksempler klare (miljøavtaler, korrupsjon, lokale fellesressurser).
•
Når oppgaven nevner normer/institusjoner/forventninger, bruk koordineringsspill-rammeverket eksplisitt.
•
Når du får en utbetalingstabell, sjekk om det er fangenes dilemma eller koordineringsspill ved å se etter dominante strategier.
•
Forklar alltid HVORFOR en avtale lykkes – mekanismen (særlig sanksjoner) gir uttelling, ikke bare svaret.
Offentlig vs. privat tjenesteproduksjon
•
Policy-oppgaver krever struktur: identifiser mekanismene (insentiver, informasjon, regulering), si hvem som påvirkes, og konkluder nyansert.
•
Bruk fagbegreper presist: fløteskumming, uheldig utvalg, moralsk hasard, prinsipal-agent, tilbyderindusert etterspørsel.
•
Når oppgaven gir et konkret scenario, bruk det – ikke svar i generelle termer.
•
Sensor belønner selvstendig resonnement i egne ord mer enn gjengivelse av pensum.
•
Koble valg av finansieringsmodell (fast beløp vs. differensiert stykkpris) til hvilke insentivproblemer som oppstår.
ECON1220 Formelark | Eksamenssett