Nasjonalregnskapet er rammeverket for å måle økonomisk aktivitet. Vi dekker BNP fra tre sider, nominelt vs reelt BNP, BNP-deflator, KPI, sparelikningen og multiplikatoren.
Tre måter å måle BNP
BNP (bruttonasjonalprodukt) måler verdien av all produksjon i et land i en gitt periode. Det finnes tre likeverdige måter å beregne BNP på:
BNP fra etterspørselssiden (utgiftsmetoden):
Y=C+I+G+NX
der C = privat konsum, I = bruttoinvestering, G = offentlig konsum og investering, NX=X−Q = nettoeksport.
BNP fra produksjonssiden: Sum av bruttoprodukt (verdiskaping) i alle sektorer. Verdiskaping = omsetning − vareinnsats.
BNP fra inntektssiden: Sum av alle inntekter (lønn, driftsresultat, skatter minus subsidier).
Alle tre metodene gir per definisjon samme tall.
Nominelt vs. reelt BNP
Nominelt BNP måler produksjonen i løpende priser, mens reelt BNP justerer for prisvekst og måler i faste priser fra et basisår.
Nominelt og reelt BNP:
Nominelt BNP: Ytnom=i∑pi,t⋅qi,t
Reelt BNP (basisår 0): Ytreelt=i∑pi,0⋅qi,t
BNP-deflator: Pt=YtreeltYtnom×100
BNP-deflatoren måler prisnivået på alle innenlandsk produserte varer og tjenester.
Konsumprisindeksen (KPI):
KPIt=∑ipi,0⋅qi,0∑ipi,t⋅qi,0×100
Forskjell KPI vs. BNP-deflator:
KPI: Fast varekurv (Laspeyres-indeks), inkluderer importerte varer.
BNP-deflator: Variabel varekurv (Paasche-indeks), kun innenlandsk produksjon.
KPI overvurderer typisk inflasjonen (substitusjonseffekt), mens BNP-deflatoren undervurderer den.
Eksempel: Beregne reelt BNP og BNP-deflator
En økonomi produserer to varer. Basisår (år 0): vare A pris 10, mengde 100; vare B pris 5, mengde 200. År 1: vare A pris 12, mengde 110; vare B pris 6, mengde 190.
Y0nom=10⋅100+5⋅200=1000+1000=2000
Nominelt BNP i basisåret: pris
× mengde for vare A og B
Y1nom=12⋅110+6⋅190=1320+1140=2460
Nominelt BNP i år 1 med nye priser og mengder
Y1reelt=10⋅110+5⋅190=1100+950=2050
Reelt BNP i år 1: basisårspriser
× nye mengder
P1=20502460×100≈120
BNP-deflatoren viser at prisnivået har steget med ca.
20%
Reell vekst=20002050−2000=2,5%
Reell BNP-vekst justert for inflasjon
Disponibel inntekt og konsumfunksjonen
Disponibel inntekt er inntekten husholdningene har etter skatt: Yd=Y−T. I den keynesianske modellen antar vi en lineær konsumfunksjon:
Konsumfunksjonen:
C=c0+c1Yd=c0+c1(Y−T)
der c0>0 er autonomt konsum og 0<c1<1 er marginal konsumtilbøyelighet.
c1 forteller oss at for hver ekstra krone i disponibel inntekt, øker konsumet med c1 kroner.
Marginal sparetilbøyelighet: 1−c1 — resten av inntekten spares.
Eksempel: Beregne likevekts-BNP
Anta: C=100+0,8Yd, I=200, G=300, T=250, NX=0.
Y=100+0,8(Y−250)+200+300+0
Setter inn konsumfunksjonen med
Yd=Y−T
Y=100+0,8Y−200+200+300=400+0,8Y
Samler konstantledd og Y-ledd
Y−0,8Y=400⟹0,2Y=400
Flytter Y-leddet over og faktoriserer
Y∗=0,2400=2000
Likevekts-BNP er 2000
Multiplikatoren er 1−c11=1−0,81=5.
Sparelikningen og betalingsbalansen
Ved å omskrive nasjonalregnskapsidentiteten får vi den viktige sparelikningen:
Sparelikningen:
S−I=(G−T)+NX
Privat sparing minus investering = offentlig underskudd + driftsbalansen.
Alternativt: I=Sprivat+Soffentlig+Sutland
Investeringene finansieres alltid av sparing fra disse tre kildene.
Eksempel: Sparelikningen i praksis
Anta: Y=2000, C=1500, T=400, G=450, I=300.
Sprivat=Y−T−C=2000−400−1500=100
Privat sparing = inntekt etter skatt minus konsum
Soffentlig=T−G=400−450=−50
Offentlig sparing er negativ (budsjettunderskudd)
NX=Y−C−I−G=2000−1500−300−450=−250
Handelsunderskudd: landet importerer mer enn det eksporterer
S−I=(100−50)−300=−250=NX✓
Sparelikningen er oppfylt: underskudd på sparing = underskudd på handelsbalansen
Multiplikatoren
Multiplikatoren viser den samlede effekten av en eksogen etterspørselsendring:
Keynesiansk multiplikator:
Lukket økonomi uten skatt: mult=1−c11
Med proporsjonal skatt T=tY: mult=1−c1(1−t)1
Åpen økonomi med import Q=q1Y: mult=1−c1(1−t)+q11
Skattemultiplikatoren: ΔTΔY=1−c1(1−t)+q1−c1. Absoluttverdien er alltid mindre enn multiplikatoren for G.
Balansert budsjettmultiplikator:
Dersom ΔG=ΔT (finansiert med tilsvarende skatteøkning), er effekten:
ΔY=1−c11−c1ΔG=1⋅ΔG
I den enkleste modellen (uten proporsjonal skatt og import) er den balanserte budsjettmultiplikatoren lik 1.
Eksempel: Effekt av økt offentlig forbruk
La c1=0,8, t=0,25, q1=0,1.
mult=1−0,8(1−0,25)+0,11
Setter inn i multiplikatorformelen for åpen økonomi med skatt
=1−0,6+0,11=0,51=2
Multiplikatoren er 2 — mye lavere enn
5 i lukket økonomi uten skatt
ΔY=2×100=200 mrd.
En økning i
G på 100 mrd. gir BNP-økning på 200 mrd.
Skattemultiplikatoren: 0,5−0,8=−1,6. En skatteøkning på 100 mrd. gir ΔY=−160 mrd.
Eksempel: Multiplikatorprosessen steg for steg
ΔG=100, c1=0,8, lukket økonomi uten skatt.
Runde 1:
ΔY1=ΔG=100
Staten bruker 100 ekstra — dette blir inntekt for noen
Runde 2:
ΔY2=c1⋅100=80
Mottakerne bruker
80% av de 100 på konsum
Runde 3:
ΔY3=c12⋅100=64
Nye mottakere bruker
80% av de 80
ΔYtotal=100(1+0,8+0,64+⋯)=1−0,8100=500
Geometrisk rekke: totaleffekten er
1−c11 ganger det initiale sjokket