Arbeidsinnvandring mellom land

Når to land med ulikt reallønnnivå åpner for arbeidsmigrasjon, flytter arbeidskraft fra lavlønns- til høylønnsland. Analysen bruker et internasjonalt badekardiagram der den horisontale aksen viser verdens samlede arbeidsstyrke fordelt mellom to land.

Det internasjonale badekardiagrammet

I hvert land er arbeidskraftens grenseprodukt ($MPL$) fallende i antall arbeidere. Uten migrasjon er lønnen bestemt av landets egen $MPL$-kurve. Høylønnsland har høyere $MPL$ (f.eks. pga. mer kapital per arbeider). Med fri migrasjon flytter arbeidskraft til høylønnsland inntil:

$$MPL_{\text{høy}} = MPL_{\text{lav}}$$

I ny likevekt er lønnen utjevnet mellom landene.

Hvem vinner og taper?

Arbeiderne som migrerer: Vinner – de får høyere lønn.
Arbeiderne i høylønnsland (som ikke migrerer): Taper – økt arbeidstilbud presser ned lønnen.
Kapitaleierne i høylønnsland: Vinner – mer arbeidskraft per kapitalenhet gir høyere kapitalavkastning.
Arbeiderne i lavlønnsland (som blir igjen): Vinner – redusert arbeidstilbud øker lønnen.
Kapitaleierne i lavlønnsland: Taper – færre arbeidere gir lavere kapitalavkastning.
Verden totalt: Vinner – arbeidskraften brukes mer effektivt (overføres fra lav til høy produktivitet). Global effektivitetsgevinst = arealet mellom MPL-kurvene.

Kort vs. lang sikt

På kort sikt (Ricardo-Viner): badekardiagrammet viser at arbeidsinnvandring til ett land presser ned nominell lønn og gir mer arbeidskraft til begge sektorer; kapitaleierne tjener mer. På lang sikt (Rybczynski): økt arbeidskraft øker produksjonen av den arbeidsintensive varen og reduserer produksjonen av den kapitalintensive varen; for store land påvirkes bytteforholdet.

Eksempel 1 – Migrasjon mellom to land (2023-eksamen, oppgave 2-2)

To land med ulikt reallønnnivå åpner for migrasjon. Tegn internasjonalt badekardiagram: høylønnsland til venstre med høy MPL, lavlønnsland til høyre med lav MPL. Arbeidskraft flyttes mot høyre (til høylønnsland). Ny likevekt: lønnen utjevnes, total verdiskaping øker (trekanten mellom MPL-kurvene representerer global effektivitetsgevinst). Arbeiderne i høylønnsland taper, kapitaleierne der vinner.

Eksempel 2 – Reversert migrasjon (2021-eksamen, oppgave 4)

Koronarestriksjonene reverserte arbeidsinnvandring. Arbeidskraft flyttes tilbake til lavlønnsland. Kort sikt: lønnen øker i høylønnsland (færre arbeidere), kapitaleierne der taper. Lang sikt: Rybczynski – produksjonen av kapitalintensiv vare øker i høylønnsland. For Stolper-Samuelson: lønnsøkning kan gi økt reallønn for alle arbeidere, men lavere kapitalavkastning. Konkluder med tvetydig velferdseffekt for arbeiderne på kort sikt.

Studieguide: Arbeidsinnvandring og faktorbevegelighet