Eksportsubsidie

En eksportsubsidie er et beløp \(s\) som myndighetene betaler til eksportører per solgt enhet i utlandet. Virkningene er speilbildet av importtollen:

Innenlandsk pris øker til \(P_W + s\) (eksportørene vil ha minst verdenspris + subsidie for å selge innenlands).
Innenlandsk produksjon øker (høyere pris).
Innenlandsk konsum faller (høyere pris).
Eksporten øker.

Velferdsanalyse for lite land

For et lite land gir eksportsubsidie entydig netto velferdstap:

Konsumentoverskudd faller (høyere innenlandsk pris).
Produsentoverskudd øker (høyere pris).
Staten betaler subsidiekostnad.
Netto: to effektivitetstap (overproduksjon + underkonsum) – større enn for toll.

Velferdsanalyse for stort land

For et stort land øker eksportsubsidien tilbudet på verdensmarkedet, noe som presser ned verdensprisen. Bytteforholdet forverres (eksportprisen faller). Dette er motsatt av importtoll der bytteforholdet forbedres. Eksportsubsidier er dermed spesielt kostbare for store land.

Strategisk handelspolitikk

I markeder med ufullkommen konkurranse (oligopol) kan eksportsubsidier eller andre støttetiltak flytte profitt fra utenlandske til hjemlige bedrifter (profit shifting). Argumentet er at ved å gi hjemlig bedrift en kostnadsfordel kan den oppnå en first-mover-fordel og ta en større markedsandel globalt. Eksempler: Airbus (EU) og Boeing (USA).

Strategisk handelspolitikk er omstridt fordi: (1) det krever god informasjon om markedsstruktur, (2) det kan utløse mottiltak (handelskrig), og (3) gevinster kan utebli dersom forutsetningene ikke holder.

Eksempel 1 – Eksportsubsidie for norsk grønn industri (2024-eksamen, oppgave 3b)

Norge (lite land) innfører eksportsubsidie for grønn industri. Innenlandsk pris øker fra \(P_W\) til \(P_W + s\). Norske konsumenter taper (betaler høyere pris for produktet). Norske produsenter tjener (selger mer til høyere pris). Staten betaler subsidiekostnad. Netto: klart velferdstap for Norge som land. Figur: tegn markedskryss, vis konsumentoverskuddet som faller, produsentoverskudd som øker, og statens subsidiekostnad som overstiger nettovinneren.

Eksempel 2 – Argumenter for proteksjonisme (2022-eksamen, oppgave 1b-ii)

Tre argumenter for å innføre proteksjonistisk handelspolitikk: (1) Matsikkerhet og selvforsyning: selvforsyning er verdsatt utover det markedet priser inn. (2) Infant industry-argumentet: beskytte nye næringer inntil de er konkurransedyktige (koblet til ekstern stordriftsfordeler). (3) Teori om kollektiv handling: produsenter taper mye per person og lobbyer aktivt, konsumenter taper lite per person og organiserer seg ikke.

Studieguide: Eksportsubsidier og strategisk handelspolitikk