Komplett pensumoversikt for poverty and distribution in developing countries ved UiO — med forklaringer, sentrale begreper, eksamenstips og vanlige fallgruver. Eksamensoptimalisert basert på tidligere eksamener.
Denne studieguiden dekker de sentrale temaene i ECON1910 Poverty and Distribution in Developing Countries ved Universitetet i Oslo. Kurset gir en innføring i utviklingsøkonomi med vekt på fattigdom, ulikhet, økonomisk vekst og institusjoners rolle i utviklingsland.
Eksamen er en 3-timers skriftlig skoleeksamen med typisk 3-5 essayspørsmål. Det er ingen regneoppgaver -- eksamen tester utelukkende evnen til å forklare økonomiske mekanismer i tekst og med enkle figurer. Alle spørsmål teller likt med mindre annet er oppgitt.
Basert på gjennomgang av eksamener fra 2018-2025 er det fire hovedtemaer som gar igjen: (1) fattigdomsfeller (nering-produktivitet, Solow-felle, korrupsjonsfelle), (2) Harris-Todaro-modellen for dualøkonomier med urban arbeidsledighet, (3) korrupsjon og multiple likevekter, og (4) handel og utvikling med vinnere og tapere. Korrupsjon har vært tema på flere av de siste eksamenene (2020, 2022, 2025), så dette er et høyrisikotema. Harris-Todaro-modellen har ogsa vært tema gjentatte ganger (2019, 2020-utsatt, 2024). Den utsatte eksamenen i 2025 var i sin helhet viet kreditt, mikrofinans (ROSCA) og utenlandsk bistand -- et undervurdert tema som derfor har fatt en egen seksjon i denne guiden.
Eksamen krever at du kan forklare mekanismene bak modellene, tegne enkle diagrammer og diskutere policyimplikasjoner. Sensor verdsetter kandidater som kobler teori til konkrete eksempler fra utviklingsland.
Hvordan definerer og måler vi fattigdom i utviklingsland? Denne seksjonen dekker fattigdomslinjer, ulikhetsmol og kritisk vurdering av måleproblemer -- et tema som dukker opp direkte (V2021, V2023) og indirekte i nesten alle eksamener.
Et utviklingsland kjennetegnes ved lavt BNP per innbygger og høy forekomst av fattigdom i befolkningen. Disse trekkene korrelerer med en rekke andre indikatorer: lavt utdanningsnivå, høy barnedødelighet, lav forventet levealder, stor andel sysselsetting i jordbruk (primær sektor), og svake institusjoner. Det finnes ingen entydig definisjon, men Verdensbanken klassifiserer land etter bruttonasjonalinntekt per innbygger i fire kategorier: lavinntekts-, lavere mellominntekts-, øvre mellominntekts- og høyinntektsland.
Det er viktig å forstå at utviklingsland er en svært heterogen gruppe. India, Bangladesh, Nigeria og Bolivia er alle utviklingsland, men har svært ulike utfordringer. Noen har stor mineralsrikdom men svake institusjoner (ressursforbannelsen), andre har stabile institusjoner men mangler naturressurser.
Den mest brukte måleenheten er absolutt fattigdom basert på en fattigdomslinje. Verdensbankens internasjonale fattigdomslinje er satt til 2,15 USD per dag (2017-PPP). Alle som lever under denne grensen regnes som ekstremt fattige. Andelen av befolkningen under fattigdomslinjen kalles headcount ratio (fattigdomsraten).
Headcount ratio har en alvorlig svakhet: den sier ingenting om dybden av fattigdommen. En person som lever på 2 USD per dag og en som lever på 0,50 USD per dag teller likt. Derfor brukes ogsa poverty gap (fattigdomsgap), som måler gjennomsnittlig avstand mellom de fattiges inntekt og fattigdomslinjen.
Ulikhetsmol som Gini-koeffisienten måler fordelingen av inntekt i hele befolkningen. En Gini på 0 betyr perfekt likhet, mens 1 betyr at en person har all inntekt. Lorenz-kurven er den grafiske fremstillingen: jo mer kurven avviker fra 45-graderslinjen, desto større ulikhet.
Fattigdomsmåling i utviklingsland er beheftet med store målefeil. Mange lever i subsistensøkonomi der de produserer mat for eget forbruk, noe som ikke fanges opp av inntektsmåling. Prisforskjeller mellom land (og mellom by og land innad i et land) gjør sammenligninger vanskelige, selv med kjøpekraftspariteter (PPP). Videre fanger ikke inntektsmåling opp tilgang til offentlige tjenester som helsehjelp og utdanning. Derfor har Human Development Index (HDI) blitt utviklet som et bredere mal som kombinerer forventet levealder, utdanning og inntekt.
Land A har 40 % av befolkningen under fattigdomslinjen (2,15 USD/dag), men de fleste lever på 1,80 USD/dag. Land B har ogsa 40 % under linjen, men de fleste lever på 0,50 USD/dag. Headcount ratio er identisk (0,40), men poverty gap er langt høyere i Land B. For å fange opp denne forskjellen trenger vi mal som vekter avstanden til fattigdomslinjen.
En bondefamilie i rurale Tanzania dyrker mais og bonner for eget forbruk, og selger bare et lite overskudd på det lokale markedet. Familien har svært lav monetær inntekt, men er ikke nødvendigvis ekstremt fattig -- de har mat, bolig og sosiale nettverk. Husholdningsundersøkelser som bare måler pengeinntekt undervurderer levestandarden, mens undersøkelser som forsker å måle forbruk (inkludert egenprodusert mat) gir et mer nyansert bilde. Dette illustrerer hvorfor fattigdomsmåling i utviklingsland krever nøyaktige forbruksundersøkelser, ikke bare inntektsdata.
Nøkkelformler
Vanlige feil
Eksamenstips
Laster...