God oversikt over pensum med forklaringer, formler, vanlige feil og eksamenstips.
Denne studieguiden dekker de sentrale temaene i ECON1910 Poverty and Distribution in Developing Countries ved Universitetet i Oslo. Kurset gir en innforing i utviklingsokonomi med vekt pa fattigdom, ulikhet, okonomisk vekst og institusjoners rolle i utviklingsland.
Eksamen er en 3-timers skriftlig skoleeksamen med typisk 3-5 essaysporsmal. Det er ingen regneoppgaver -- eksamen tester utelukkende evnen til a forklare okonomiske mekanismer i tekst og med enkle figurer. Alle sporsmal teller likt med mindre annet er oppgitt.
Basert pa gjennomgang av eksamener fra 2018-2025 er det fire hovedtemaer som gar igjen: (1) fattigdomsfeller (nering-produktivitet, Solow-felle, korrupsjonsfelle), (2) Harris-Todaro-modellen for dualokonomier med urban arbeidsledighet, (3) korrupsjon og multiple likevekter, og (4) handel og utvikling med vinnere og tapere. Korrupsjon har vaert tema pa tre av de siste fire eksamenene (2022, 2025), sa dette er et hoyrisikotemne. Harris-Todaro-modellen har ogsa vaert tema gjentatte ganger (2019, 2024).
Eksamen krever at du kan forklare mekanismene bak modellene, tegne enkle diagrammer og diskutere policyimplikasjoner. Sensor verdsetter kandidater som kobler teori til konkrete eksempler fra utviklingsland.
Hvordan definerer og maler vi fattigdom i utviklingsland? Denne seksjonen dekker fattigdomslinjer, ulikhetsmol og kritisk vurdering av maleproblemer -- et tema som dukker opp direkte (V2021, V2023) og indirekte i nesten alle eksamener.
Et utviklingsland kjennetegnes ved lavt BNP per innbygger og hoy forekomst av fattigdom i befolkningen. Disse trekkene korrelerer med en rekke andre indikatorer: lavt utdanningsniva, hoy barnedodelighet, lav forventet levealder, stor andel sysselsetting i jordbruk (primar sektor), og svake institusjoner. Det finnes ingen entydig definisjon, men Verdensbanken klassifiserer land etter bruttonasjonalinntekt per innbygger i fire kategorier: lavinntekts-, lavere mellominntekts-, ovre mellominntekts- og hoyinntektsland.
Det er viktig a forsta at utviklingsland er en svart heterogen gruppe. India, Bangladesh, Nigeria og Bolivia er alle utviklingsland, men har svart ulike utfordringer. Noen har stor mineralsrikdom men svake institusjoner (ressursforbannelsen), andre har stabile institusjoner men mangler naturressurser.
Den mest brukte maleenheten er absolutt fattigdom basert pa en fattigdomslinje. Verdensbankens internasjonale fattigdomslinje er satt til 2,15 USD per dag (2017-PPP). Alle som lever under denne grensen regnes som ekstremt fattige. Andelen av befolkningen under fattigdomslinjen kalles headcount ratio (fattigdomsraten).
Headcount ratio har en alvorlig svakhet: den sier ingenting om dybden av fattigdommen. En person som lever pa 2 USD per dag og en som lever pa 0,50 USD per dag teller likt. Derfor brukes ogsa poverty gap (fattigdomsgap), som maler gjennomsnittlig avstand mellom de fattiges inntekt og fattigdomslinjen.
Ulikhetsmol som Gini-koeffisienten maler fordelingen av inntekt i hele befolkningen. En Gini pa 0 betyr perfekt likhet, mens 1 betyr at en person har all inntekt. Lorenz-kurven er den grafiske fremstillingen: jo mer kurven avviker fra 45-graderslinjen, desto storre ulikhet.
Fattigdomsmaling i utviklingsland er beheftet med store malefeil. Mange lever i subsistensokonomi der de produserer mat for eget forbruk, noe som ikke fanges opp av inntektsmaling. Prisforskjeller mellom land (og mellom by og land innad i et land) gjor sammenligninger vanskelige, selv med kjopekraftspariteter (PPP). Videre fanger ikke inntektsmaling opp tilgang til offentlige tjenester som helsehjelp og utdanning. Derfor har Human Development Index (HDI) blitt utviklet som et bredere mal som kombinerer forventet levealder, utdanning og inntekt.
Land A har 40 % av befolkningen under fattigdomslinjen (2,15 USD/dag), men de fleste lever pa 1,80 USD/dag. Land B har ogsa 40 % under linjen, men de fleste lever pa 0,50 USD/dag. Headcount ratio er identisk (0,40), men poverty gap er langt hoyere i Land B. For a fange opp denne forskjellen trenger vi mal som vekter avstanden til fattigdomslinjen.
En bondefamilie i rurale Tanzania dyrker mais og bonner for eget forbruk, og selger bare et lite overskudd pa det lokale markedet. Familien har svaert lav monetaer inntekt, men er ikke nodvendigvis ekstremt fattig -- de har mat, bolig og sosiale nettverk. Husholdningsundersokelser som bare maler pengeinntekt undervurderer levestandarden, mens undersokelser som forsker a male forbruk (inkludert egenprodusert mat) gir et mer nyansert bilde. Dette illustrerer hvorfor fattigdomsmaling i utviklingsland krever noyaktige forbruksundersokelser, ikke bare inntektsdata.
Nøkkelformler
Vanlige feil
Eksamenstips
Laster...