Komplett pensumoversikt for mikroøkonomi 2 ved UiO — med forklaringer, sentrale begreper, eksamenstips og vanlige fallgruver. Eksamensoptimalisert basert på tidligere eksamener.
Innhold
Denne studieguiden dekker de sentrale temaene i ECON2220 Mikroøkonomi 2 ved Universitetet i Oslo. Kurset er et videregående mikroøkonomikurs som bygger bro mellom standard konsument- og produsentteori (ECON1210) og generell likevektsanalyse, spillteori og atferdsøkonomi.
Eksamen er en 3-timers skriftlig skoleeksamen med typisk tre til fire oppgaver. Oppgave 1 (30–35 %) handler nesten alltid om konsumentteori: nyttemaksimering med Lagrange, utledning av etterspørselsfunksjoner (særlig Cobb-Douglas), klassifisering av goder og dekomponering av prisendringer i substitusjons- og inntektseffekt. Oppgave 2 (20–35 %) dekker generell likevekt i bytteøkonomier: Edgeworth-boks, Pareto-effektivitet, markedslikevekt og første og andre velferdsteorem. Oppgave 3 (20–50 %) handler om produsentteori: kostnadsminimering, skalautbytte, kostnadsfunksjoner og profittmaksimering. I de fleste år finnes det også en oppgave om spillteori (statisk og dynamisk) og noen år spørres det om atferdsøkonomi (ultimatumspill, Fehr-Schmidt).
Eksamen krever at du behersker både matematisk utledning (Lagrange-metoden, førstegradsbetingelser, derivasjon) og grafisk analyse (indifferenskurver, budsjettlinjer, Edgeworth-boks, kostnadskurver, spilltre). Sensor premierer god tolkning av matematiske resultater – det holder ikke bare å sette opp ligninger, du må forklare hva betingelsene betyr økonomisk.
Grunnmuren i ECON2220: nyttemaksimering under budsjettbetingelse med Lagrange-metoden, tilpasningsbetingelsen MRS = prisforholdet, grafisk fremstilling og tolkning. Kommer på HVER eksamen som første deloppgave.
En konsument med nyttefunksjon står overfor priser og og har inntekt . Konsumentens problem er å velge konsum slik at nytten maksimeres under budsjettbetingelsen:
Vi antar at nytten er økende i begge goder () og at marginalnytten er avtakende (). Budsjettbetingelsen holder med likhet fordi konsumenten alltid bruker hele inntekten når nytten er voksende (lokalt umettelig).
Vi setter opp Lagrange-funksjonen:
Førstegradsbetingelsene (FOB) er:
Ved å dividere de to første FOB på hverandre elimineres og vi får tilpasningsbetingelsen:
Venstresiden er den marginale substitusjonsbrøken (MRS) – konsumentens subjektive bytteforhold mellom godene. Den uttrykker hvor mange enheter av gode 2 konsumenten er villig til å gi opp for å få en ekstra enhet av gode 1, uten endring i nyttenivå. Høyresiden er det relative prisforholdet på markedet – antall enheter gode 2 man faktisk må gi opp for å kjøpe én ekstra enhet gode 1. I optimum må disse være like. Hvis MRS > prisforhold verdsetter konsumenten gode 1 mer enn markedet gjør, og kan øke nytten ved å kjøpe mer gode 1.
I et -diagram er budsjettlinjen en rett linje med helning og skjæringspunkter på -aksen og på -aksen. Indifferenskurvene er konvekse kurver (buede mot origo) som viser kombinasjoner som gir lik nytte. Optimum er der den høyest oppnåelige indifferenskurven tangerer budsjettlinjen. Et punkt der indifferenskurven skjærer budsjettlinjen er ikke optimalt: konsumenten kan øke nytten ved å bevege seg langs budsjettlinjen.
Multiplikatoren er skyggeprisen på inntekt: den måler hvor mye nytten øker dersom inntekten øker marginalt. Fra FOB ser vi at – nytten av å bruke den siste kronen er den samme uansett om den brukes på gode 1 eller gode 2. Når dette ikke gjelder, kan konsumenten forbedre sin allokering.
Konsumenten maksimerer gitt .
Tolkning: I optimum er den marginale betalingsvilligheten for gode 1, målt i enheter av gode 2, lik antall enheter gode 2 man må gi opp for å kjøpe én ekstra enhet gode 1 i markedet.
Nøkkelformler
Vanlige feil
Eksamenstips
Laster...