Atferdsøkonomi og avvik fra standard teori

Standard mikroøkonomisk teori antar at individer er egoistiske nyttemaksimere som kun bryr seg om sine egne materielle utfall. Atferdsøkonomien dokumenterer systematiske avvik fra dette: altruisme, ulikhetsskyhet, gjengjeldelse og begrensede rasjonalitetsfeil.

Fehr-Schmidt-preferanser (ulikhetsskyhet)

Fehr og Schmidt (1999) modellerer ulikhetsskyhet ved at individ $i$ ikke bare bryr seg om sin egen utbetaling $\pi_i$, men også om forskjellen til andre:

$$U_i = \pi_i - \alpha_i \max(\pi_j - \pi_i, 0) - \beta_i \max(\pi_i - \pi_j, 0)$$

Her er $\alpha_i \geq 0$ parameteren for misunnelse (tap av nytte ved å ligge etter) og $0 \leq \beta_i < 1$ parameteren for skyld (tap av nytte ved å ligge foran). Typisk er $\alpha_i \geq \beta_i$: det er verre å få for lite enn å få for mye.

Ultimatumspillet

I ultimatumspillet tilbyr forslagsstilleren (spiller 1) å dele en sum (f.eks. 100 kr) i to: $x$ til respondenten (spiller 2) og $100-x$ til seg selv. Respondenten aksepterer eller avslår – ved avslag får ingen noe.

Standard predikasjon (ren egeninteresse): Spiller 1 tilbyr minimum mulig (f.eks. 1 krone), spiller 2 aksepterer fordi 1 > 0.
Empirisk observasjon: Tilbud rundt 40–50 %, og tilbud under 20–30 % avslås ofte.
Forklaring med Fehr-Schmidt: Hvis respondenten har $\alpha > 0$, er det optimalt å avslå et for lavt tilbud fordi nytten av å «straffe» den urettferdige forslagsstilleren overstiger tapet av den lave utbetalingen.

Tillitsspillet

I tillitsspillet sender spiller 1 (investor) et beløp til spiller 2 (forvalter). Beløpet tredobles hos forvalter, som deretter velger hvor mye å returnere. Standard predikasjon: forvalter returnerer ingenting (baklengs induksjon). Empirisk: mange investorer sender penger og mange forvaltere returnerer noe – tolkes som tillit og gjensidighet.

Givers dilemma og sosiale normer

Atferdsøkonomien viser at sosiale normer (rettferdighet, gjensidighet) og eksperimenter kan endre atferd selv i engangsinteraksjoner. Gjengjeldelse kan fungere som et troverdighetsgivende mekanisme der standard spillteori forutsier null samarbeid.

Eksempel – Ultimatumspillet med ulikhetsskyhet

Sum: 30 kr. Spiller 1 tilbyr $x$ til spiller 2 (beholder $30-x$). Respondenten har Fehr-Schmidt-preferanser med $\alpha = 2$.

Nytte respondent ved aksept: $U_2 = x - 2 \max(30-x-x, 0) = x - 2 \max(30-2x, 0)$ for $x < 15$.

For $x < 15$: $U_2 = x - 2(30-2x) = x - 60 + 4x = 5x - 60$.

Respondent aksepterer hvis $5x - 60 \geq 0 \implies x \geq 12$.

Konklusjon: med $\alpha = 2$ vil respondenten avslå tilbud under 12 kr – høyere enn null (standard predikasjon).

Studieguide: Atferdsøkonomi og sosiale preferanser

Studieguide: Atferdsøkonomi og sosiale preferanser