IS-kurven i ECON2310

IS-kurven beskriver etterspørselsside i økonomien -- en likevekt der investering er lik sparing, og produksjonen tilpasses etterspørselen. I den utvidede åpen-økonomi-versjonen som brukes i ECON2310 er IS-kurven:

$$Y = mZ^D + ma_2(E^e + \kappa i^F) - ma_3 Z^\pi - m(c_2 + b_2 + a_2\kappa)i$$

Her er $Y$ BNP for Fastlands-Norge, $i$ sentralbankrenten, og $m$ multiplikatoren:

$$m = \frac{1}{1 - c_1(1-t) - b_1 + a_1 + a_3\beta/Y^n}$$

Samleleddet $Z^D$ fanger opp eksogene etterspørselskomponenter:

$$Z^D = z^c - c_1 z^T + z^I + G + z^{NX} + (c_2 + b_2)\pi^e - a_3(1-\beta)$$

Fire hoveddrivere av etterspørselen

Konsumetterspørsel: Avhenger positivt av disponibel inntekt og negativt av realrenten. $c_1$ er marginal konsumtilboyelighet, $c_2$ måler rentens innvirkning på konsumet. Når realrenten stiger, er det mer attraktivt å spare fremfor å forbruke, og boligkjøp dempes av høyere bokostnader.
Investeringsetterspørsel: Stiger med BNP gjennom akseleratoreffekten ($b_1$) -- forventet økt salg gir behov for mer kapasitet. Synker med realrenten ($b_2$) fordi kapitalkostnaden øker og færre prosjekter er lonsomme.
Offentlig kjøp (G): Satt eksogent av myndighetene gjennom statsbudsjettet. Inkluderer offentlig konsum, bygg og infrastruktur, helse og utdanning.
Nettoeksport: Svakere krone (høyere $E$) gjør norske varer billigere for utlendinger (økt eksport) og utenlandske varer dyrere for nordmenn (redusert import). Parameteren $a_2$ måler handelsbalansens valutakursfelsomhet. Høyere innenlandsk BNP øker importen via $a_1$.

Rentens virkning gjennom tre kanaler

Et sentralt poeng på ECON2310-eksamener er at renten virker gjennom TRE separate kanaler:

Konsumkanalen ($c_2$): Høyere rente gjør sparing mer attraktivt. Husholdningene reduserer konsumet og utsetter boligkjøp.
Investeringskanalen ($b_2$): Høyere kapitalkostnad gjør færre investeringsprosjekter lonsomme. Bedriftene reduserer investeringene.
Valutakurskanalen ($a_2\kappa$): Høyere norsk rente styrker kronen gjennom rentepariteten. Sterkere krone reduserer nettoeksporten.

Den samlede renteeffekten er $m(c_2 + b_2 + a_2\kappa)$. Nasjonalbudsjettet 2024 diskuterte at renteokningene hadde hatt mindre innstrammende virkning enn ventet -- noe som kan skyldes at husholdningene trakk på oppsparte midler (lavere $c_2$) og at valutakurseffekten var svakere enn ventet.

Multiplikatoren og dens dempere

Multiplikatoren $m > 1$ fanger opp ringvirkningene. Når etterspørselen øker med en krone, stiger inntektene og dermed konsumet og investeringene ytterligere. Men multiplikatoren dempes av: skattesatsen $t$ (automatisk stabilisator), importlekkasje $a_1$ (noe av økt etterspørsel rettes mot utlandet), og $a_3\beta/Y^n$ som fanger opp at høyere BNP gir økt inflasjon som svekker konkurranseevnen. Det siste leddet er nytt i ECON2310 sammenlignet med enklere modeller fra ECON1310.

Eksempel 1 -- Rentens tre kanaler (H2024, oppgave 1)

Nasjonalbudsjettet 2024 noterte at renteheving hadde hatt mindre innstrammende virkning enn forventet. Via IS-kurven: rentens innvirkning avhenger av (a) husholdningenes rentefelsomhet $c_2$, (b) bedriftenes investeringsrespons $b_2$, og (c) valutakursgjennomslaget $\kappa a_2$. Dersom husholdninger trekker på oppsparte midler er $c_2$ midlertidig lav, og rentevirkningen dempes. Sensor forventer at alle tre kanaler nevnes.

Eksempel 2 -- Økt offentlig kjøp (H2023, oppgave 4)

Når $G$ øker, stiger $Z^D$ og IS-kurven skifter til høyre. BNP øker med multiplikatoreffekt $\Delta Y = m \Delta G$. I IS-RR-diagrammet beveger vi oss langs RR: renta stiger. Konsumet og investeringene pavirkes tvetydig (inntektseffekten opp, renteeffekten ned). Handelsbalansen svekkes entydig -- kronestyrking og høyere BNP (økt import) begge trekker ned.

Studieguide: IS-relasjonen og multiplikatoren

Studieguide: IS-relasjonen og multiplikatoren