RR-kurven: sentralbankens atferd

RR-relasjonen representerer sentralbankens rentesetting og er utledet fra en underliggende renteregel. Norges Bank justerer styringsrenten for å stabilisere inflasjonen rundt inflasjonsmålet og holde produksjonen nær potensielt nivå:

$$i = Z^i + g_Y \frac{Y - Y^n}{Y^n} + g_E(E^e + \kappa i^F) + g_\pi Z^\pi$$

der parameterne er:

$$g_Y = m_i(d_2 + d_1\theta\beta), \quad g_E = m_i d_1(1-\theta), \quad g_\pi = m_i d_1$$

og demperfaktoren er:

$$m_i = \frac{1}{1 + d_1(1-\theta)\kappa}$$

Fra renteregel til RR-kurve

RR-kurven er utledet fra en underliggende renteregel: $i = Z^i + d_1(\pi - \pi^*) + d_2(Y-Y^n)/Y^n$. Ved å sette inn Phillipskurven for $\pi$ og rentepariteten for valutakursen (som ogsa påvirker inflasjonen gjennom importpriser), far vi den endelige RR-kurven. Denne utledningen er viktig fordi H2025-eksamen eksplisitt spurte om hvordan relasjon 2 følger av mal for pengepolitikken.

Tre kanaler i renteresponsen

BNP-gapet ($g_Y$): Når $Y > Y^n$ setter sentralbanken renta opp. Det er en direkte komponent ($d_2$) og en indirekte ($d_1\theta\beta$): høyere BNP gir inflasjon via Phillipskurven, og sentralbanken reagerer på inflasjonen.
Valutakursimpulser ($g_E$): Når kronen svekkes (økt $E^e$ eller høyere $i^F$), stiger importprisene og KPI. Sentralbanken reagerer med renteheving. Parameteren $\theta$ måler vektlegging på innenlandsk prisvekst versus importinflasjon.
Eksogene prissjokk ($g_\pi$): Økt innenlandsk prisvekst (ekstraordinær lønnsvekst, energipriser) forer til renteheving via $Z^\pi$.

Dempermekanismen $m_i$

Faktoren $m_i < 1$ er sentral i ECON2310. Den fanger opp at en renteheving styrker kronen gjennom rentepariteten, noe som i seg selv demper inflasjonen (billigere import). Sentralbanken trenger derfor å heve renta litt mindre enn den ellers ville -- valutakurskanalen gjør noe av jobben. Jo større $\kappa$ og $d_1(1-\theta)$, desto sterkere dempereffekt og lavere $m_i$.

RR-kurvens helning

RR-kurven er stigende i (Y, i)-diagrammet. Helningen bestemmes av $g_Y$. Når $\beta$ er stor (bratt Phillipskurve), er RR bratt fordi inflasjonsresponsen på BNP-endringer er sterk. Når $d_1$ og $d_2$ er store, reagerer sentralbanken aggressivt -- ogsa det gjør kurven bratt.

Eksempel 1 -- Pengepolitikkens rolle ved etterspørselsfall (H2025, oppgave a5)

Når privat etterspørsel faller ($Z^D$ synker), faller $Y$ under $Y^n$. IS skifter til venstre. Vi beveger oss nedover langs RR -- renta synker. Lavere rente stimulerer konsum ($c_2$) og investering ($b_2$), og via rentepariteten svekkes kronen (økt nettoeksport via $a_2$). Pengepolitikken kompenserer for noe av fallet, men ikke alt -- ny likevekt har lavere Y enn utgangspunktet.

Eksempel 2 -- Kronesvekkelse og renteheving (H2024, oppgave 4)

Når kronen svekkes eksogent (økt $E^e$ eller $i^F$), stiger importprisene. Via $g_E$ hever sentralbanken renta. Samtidig øker nettoeksporten (IS skifter høyre). Om $Y$ totalt gar opp eller ned avhenger av styrken på valutakursresponsen ($g_E$). Sensorveiledningen understreker at totaleffekten på prisvekst på norske varer er usikker, mens importerte varer definitivt blir dyrere.

RR-kurven: sentralbankens atferd

Fra renteregel til RR-kurve

Tre kanaler i renteresponsen

Dempermekanismen \(m_i\)

RR-kurvens helning

Studieguide: Pengepolitikk og RR-relasjonen

Studieguide: Pengepolitikk og RR-relasjonen