•Glemme a skille mellom pristaker (liten okonomi, toll gir netto tap) og land med kjopermakt (toll kan gi netto gevinst).
•Bare diskutere effektivitet uten fordeling, eller omvendt -- eksamen krever begge deler.
•Bruke makrookonomiske argumenter om handelsbalanse uten a koble det til mikrookonomisk ressursallokering.
•Presentere frihandel som entydig positivt uten a diskutere taperne og behovet for kompensasjon.
Velferdsøkonomi og offentlige inngrep
•Diskutere borgerlonn rent politisk/normativt uten a bruke okonomisk teori (konsumentteori, arbeidstilbud).
•Glemme at trygdeordninger er forsikring -- borgerlonn kan ikke uten videre erstatte denne funksjonen.
•Ikke skille mellom inntektseffekt og substitusjonseffekt nar man diskuterer arbeidstilbud.
•Konkludere for sterkt i en retning -- sensor forventer nyansert drofting av bade fordeler og ulemper.
Ressursallokering og markedets prismekanisme
•Glemme at vannkraften har en alternativverdi -- den kan eksporteres, sa innenlandsk bruk har en kostnad.
•Argumentere for stromsubsidier uten a diskutere alternativkostnaden og bedre alternativer for fordeling.
•Forveksle eksportbegrensning (reduserer tilgjengelig volum pa verdensmarkedet) med subsidie (oker innenlandsk etterspoorsel).
•Ikke bruke badekarsdiagrammet nar oppgaven handler om allokering mellom to sektorer.
Offentlige goder og kollektiv handling
•Forveksle offentlige goder (ikke-rivaliserende, ikke-ekskluderbare) med goder levert av det offentlige.
•Overdrive karbonlekkasje-argumentet uten a diskutere motargumenter (CBAM, forstflytterfordeler).
•Glemme a koble gratispassasjerproblemet til den konkrete politikken som diskuteres.
•Bruke Olsons teori uten a forklare mekanismen (hvorfor sma grupper organiserer seg lettere).
Naringspolitikk og optimal regulering
•Ta for gitt at okt eksport er bra uten a diskutere alternativkostnaden (hva sysselsettingen ellers kunne brukes til).
•Glemme a nevne Norges saersstilling med oljeformuen nar man diskuterer handelsbalanse.
•Ikke skille mellom subsidier som retter opp markedssvikt (effektive) og subsidier uten begrunnelse (ineffektive).
•Bruke for mye plass pa a beskrive faktiske ordninger uten a analysere dem med teori.
Konsument- og produsentteori anvendt
•Tegne figurer uten a merke aksene og identifisere KO, PO og dadvektstap.
•Glemme inntektseffekten og bare diskutere substitusjonseffekten (eller omvendt).
•Konkludere at CO2-avgifter er urettferdige uten a diskutere muligheten for kompensasjon.
•Forveksle bevegelse langs ettersporselskurven (prisendring) med skift i kurven (endring i andre faktorer).
Akademisk skriving og eksamensstrategi
•Hoppe rett pa analysen uten innledning og avgrensning.
•Skrive for generelt og abstrakt uten a knytte teorien til den konkrete oppgaven.
•Bruke for mye plass pa a beskrive fakta og for lite pa analyse med okonomisk teori.
•Glemme referanselisten eller bare oppgi kilder uten a bruke dem aktivt i teksten.
Eksamenstips
Eksternaliteter og klimapolitikk
•Gronn skattekommisjon (NOU 2015:15) er direkte pensum -- les prinsippkapitlet og bruk de tre kriteriene aktivt som rammeverk.
•Tegn figurer: ett marked med brune og gronne produsenter, vis effekten av avgift vs. subsidie pa pris, kvantum og markedsandeler.
•Bruk badekarsdiagrammet til a vise kostnaden ved ulik karbonpris mellom sektorer.
•Sensor onsker at du problematiserer premissene i oppgaven -- ikke bare godta industriens argumenter ukritisk.
Internasjonal handel og toll
•Tegn alltid figur for toll i ett marked -- sensor forventer dette. Merk tydelig konsumentoverskudd, produsentoverskudd, tollinntekt og dadvektstap.
•Bruk komparative fortrinn med et konkret talleksempel for a illustrere handelsgevinster.
•Koble fordelingseffekter til kompensasjonsmuligheter: det er lettere a akseptere frihandel nar taperne kompenseres.
•Bruk produksjonsmulighetskurven til a vise at handel utvider konsummulighetene utover produksjonsmulighetene.
Velferdsøkonomi og offentlige inngrep
•Bruk budsjettlinjediagrammer aktivt for a sammenligne ulike overforingsordninger.
•Koble alltid til prinsippet om at fordelingsproblemer loses bedre med direkte overforinger enn prisinngrep.
•Trekk inn empiri og konkrete tall nar du kan -- sensor verdsetter relevant faktagrunnlag.
•Referanser: Finn relevante NOUer, fagartikler eller kronikker. Minimum tre kilder kreves.
Ressursallokering og markedets prismekanisme
•Bruk alltid alternativkostnads-begrepet eksplisitt -- det viser sensor at du tenker som en okonom.
•Badekarsdiagrammet er ECON3010s signaturverktoy. Drill det og bruk det i alle oppgaver om sektorallokering.
•Avslutt fordelingsanalysen med a forklare at direkte overforinger er bedre enn prisinngrep for a lose fordelingsproblemer.
•Ved strommarkedsoppgaver: norsk vannkraft gir staten inntekter, sa lavere pris betyr lavere offentlige inntekter -- diskuter hva dette betyr for skattebehovet.
Offentlige goder og kollektiv handling
•Klimapolitikk = offentlig gode-problem er et sterkt analytisk rammeverk som imponerer sensor.
•Olsons teori om kollektiv handling er relevant i nesten alle handels- og naeringsoppgaver.
•Koblinen mellom kvoter/avgifter og desentralisert informasjon viser at du forstar mekanismedesign pa et dypere niaa.
•Bruk gjerne spillteorisprak (fangens dilemma, Nash-likevekt) for a forklare gratispassasjerproblemet presist.
Naringspolitikk og optimal regulering
•Start alltid med a diskutere formalet: Hva er det underliggende malet med politikken? Finans-departementets veileder for utredninger fremhever dette.
•Badekarsdiagrammet er uvurderlig for a vise at a flytte ressurser til en sektor betyr a ta dem fra en annen.
•Koble til produksjonsmulighetskurven: helningen viser alternativkostnaden -- hva vi gir opp ved a satse mer pa eksport.
•Bruk konkrete eksempler og tall fra norsk okonomi -- sensor verdsetter at du viser kjennskap til den faktiske situasjonen.
Konsument- og produsentteori anvendt
•Tegn alltid figurer med tydelige akser, navn pa kurvene, og skravert omrade for overskudd og dadvektstap.
•Bruk inntekts-/substitusjonseffekt-rammeverket eksplisitt nar du diskuterer arbeidstilbud.
•Engelelastisitet < 1 er et viktig argument i fordelingsanalysen -- bruk det aktivt og forklar hva det betyr.
•Husk at dadvektstap er 'velferd som gar tapt uten at noen far den' -- det er ikke en overfoering mellom aktorer.
Akademisk skriving og eksamensstrategi
•Les oppgaven noyye og bruk 10-15 minutter pa a planlegge strukturen for du begynner a skrive.
•Avgrensning er viktig -- en grundig analyse av noen fa momenter er bedre enn en overfladisk gjennomgang av alt.
•Sensor verdsetter at du problematiserer premissene i oppgaven -- vis at du tenker kritisk.
•Skriv som om du lager en utredning for en intelligent leser uten okonomibakgrunn: forklar begrepene, men vaer presis.