Konsumentens valg mellom fritid og konsum

Standardmodellen for arbeidstilbud er en to-gode-modell der individet velger mellom fritid (T) og konsum (C). Timelønn (w) er prisen på fritid — å bruke en time i fritid koster deg w kroner i tapt inntekt. Budsjettbetingelsen er: $C = w(H - T)$ der H er total tid tilgjengelig og T er fritid (H − T er arbeidstid).

En skatteøkning (høyere marginalskatt) senker nettolønn: effektiv timepris faller. To virkninger:

Substitusjonsvirkning: Fritid er nå relativt billigere → mer fritid, mindre arbeid.
Inntektsvirkning: Lavere realinntekt → man har råd til mindre av alle goder, inkludert fritid → mer arbeid.

De to virkningene trekker i motsatt retning. Nettoeffekten på arbeidstilbud er empirisk. Empirisk finner de fleste studier at arbeidstilbudet er relativt uelastisk for primærforsørgere, men mer elastisk for sekundærforsørgere (typisk kvinner med deltid).

Inntektssikringsordninger og arbeidstilbud

Trygdeordninger som uføretrygd og dagpenger skaper to effekter på arbeidstilbudet:

De gir en arbeidsfri inntekt (inntektsvirkning: etterspørselen etter fritid øker, arbeidstilbudet faller)
Behovsprøving skaper høy effektiv marginalskatt i avtrappingsintervallet (substitusjonsvirkning: fritid blir relativt billigere, arbeidstilbudet faller)

Begge virkningene peker mot lavere arbeidstilbud. Styrken avhenger av erstatningsgraden og avtrappingsprofilen.

Eksempel — Fattigdomsfellen ved sosialhjelp

En sosialhjelpsmottaker mister støtten krone for krone ved arbeidsinntekt. En person som tar en jobb med netto inntekt 5 000 kr per måned mister 5 000 kr i sosialhjelp. Netto gevinst: null. Effektiv marginalskatt er 100 %. Alternativet — at sosialhjelpen trappes ned saktere (f.eks. 50 øre per krone i inntekt) — reduserer fattigdomsfellen, men øker nettoutgiften til sosialhjelp fordi støtten rekker lenger opp i inntektsskalaen.

Matching i arbeidsmarkedet

Borgerlønn og generøse dagpengeordninger kan i prinsippet bedre matching i arbeidsmarkedet: en person som ikke er desperat etter penger, bruker mer tid på å finne et godt jobbtilbud. God matching øker produktiviteten. Mot-argumentet: for lang søketid er samfunnsøkonomisk kostbart.

Studieguide: Arbeidstilbud og insentiveffekter