Studieguide for EXPHIL03 Examen Philosophicum

Kunnskap som filosofisk problem

Epistemologi, eller kunnskapsteori, spoer etter hva kunnskap er, hvordan vi oppnaar den, og hva som skiller sann kunnskap fra blotte meninger. Den klassiske definisjonen av kunnskap er begrunnet sann overbevisning: du vet noe dersom du tror det, det er sant, og du har gode grunner til aa tro det. I EXPHIL03-pensum staar Platon sentralt: hans dialoger Menon og Faidon utforsker kunnskapens natur paa grunnleggende vis. Platon diskuterer ikke bare hva kunnskap er, men ogsaa hvilke betingelser som maa vaere oppfylt for at kunnskap skal vaere mulig i det hele tatt.

Menons paradoks

I dialogen Menon reiser Menon et tilsynelatende umulig problem: Hvordan kan vi soeke etter kunnskap om noe vi ikke allerede vet? Paradokset har to horn: (1) Hvis vi allerede vet det vi soeker, er soeket overfloodig. (2) Hvis vi ikke vet det, kan vi hverken identifisere hva vi skal soeke etter eller gjenkjenne det dersom vi finner det. Begge alternativene synes aa gjore filosofisk undersoekelse umulig -- paradokset truer altsaa selve grunnlaget for rasjonell utforskning.

Sokrates svarer med gjenerindringslaren (anamnesis): sjelen har vaert til foer kroppen og har allerede kjennskap til sannhetene. Laering er derfor ikke aa tilegne seg noe helt nytt, men aa gjenfinne det sjelen allerede vet men har glemt. Sokrates demonstrerer dette ved aa stille en slavegutt ledende sporsmaal om geometri, der gutten tilsynelatende 'oppdager' matematiske sannheter han aldri har laert. Slavegutt-eksempelet er beroomt fordi det synes aa vise at kunnskap kan 'trekkes ut' av en person uten aa tilfoeres utenfra. Det er likevel verdt aa merke seg at Sokrates stiller svart ledende sporsmaal -- om dette virkelig beviser gjenerindring, eller bare viser god pedagogikk, er et diskusjonspunkt.

Platons idelere og gjenerindring i Faidon

I Faidon utvikler Platon gjenerindringslaren videre og knytter den til sin idelere. Platon hevder at det finnes en hoyere virkelighet bestaaende av evige, uforanderlige ideer (former), som de sansbare tingene bare er ufullkomne kopier av. Vi har aldri sett perfekt likhet i den fysiske verden, men vi har likevel et begrep om det -- dette viser at sjelen maa ha hatt kjennskap til ideene foer den ble knyttet til kroppen. Argumentet gaar slik: (1) Vi har begrepet om perfekt likhet. (2) Vi har aldri sanset perfekt likhet. (3) Altsaa maa begrepet stamme fra foer vi begynte aa sanse -- det vil si fra foer fodselen.

Gjenerindringslaren i Faidon har baade epistemologiske implikasjoner (kunnskap kommer fra fornuften, ikke sansene -- sansene kan hoyst utlose gjenerindring) og metafysiske implikasjoner (det finnes en ikke-fysisk virkelighet av ideer, og sjelen er udodelig og pre-eksistent). Disse to dimensjonene haenger uloeselig sammen hos Platon: hans syn paa hva som finnes bestemmer hans syn paa hva vi kan vite.

Kunnskapsresistens: Wikforss og Kant

I moderne tid utfordres kunnskapen paa nye maater. Aasa Wikforss skiller mellom to former for kunnskapsresistens: (1) at vi bevisst eller ubevisst unngaar relevant informasjon og unnlater aa teste vaare overbevisninger, og (2) at vi fastholder overbevisninger selv naar vi faar presentert motbevis. Wikforss knytter dette til psykologiske mekanismer som bekreftelsestendens (confirmation bias) og motivert tenkning. Det foerste handler om aa aktivt holde seg borte fra informasjon som kan true ens verdensbilde; det andre handler om at hjernen filtrerer og forvrir informasjon slik at den passer med det vi allerede tror.

Kant kobler disse fenomenene til selvforskyldt umyndighet i 'Hva er opplysning?'. Latskap gjor at det er behagelig aa la andre tenke for seg -- det krever innsats aa tenke kritisk. Feighet gjor det skremmende aa stille sporsmaal ved autoriteter og konvensjonelle sannheter. Resultatet er at mange mennesker frivillig forblir umyndige, selv om de har full evne til aa tenke selv. Kants motto Sapere aude! (Vaag aa tenke selv!) er opplysningens kjernebudskap. Spormaalet om kunnskapens egenverdi foelger naturlig: Er kunnskap verdifull i seg selv, eller kun som middel? Platon ville hevde at kunnskap om ideene er den hoeyeste formen for godhet.

Eksamenseksempler

Eksempel 1 (H2024 seminar, oppg. 1a-b): 'Gjor rede for resonnementet som leder til Menons paradoks i Platons dialog Menon. Hvordan svarer Sokrates?' og 'Hva er hovedtrekkene i Platons gjenerindringslare slik den presenteres i Faidon? Hva sier denne laren om Platons syn paa virkeligheten?' -- Her maa du forst forklare paradokset presist (dilemmastrukturen), deretter vise hvordan anamnesis-laren loser det, og til slutt koble til ideleren og dens metafysiske implikasjoner.

Eksempel 2 (H2023 seminar, oppg. 1a-c): Kants tekst om opplysning kobles til Wikforss om kunnskapsresistens, og del (c) spoer om kunnskap har egenverdi. Her maa du vise sammenheng mellom Kants begrep om umyndighet og Wikforss' analyse av evidensresistens, og argumentere selvstendig for eller mot kunnskapens egenverdi.