Hva er metafysikk?

Metafysikk er studiet av virkelighetens grunnleggende natur: Hva finnes? Hva er forholdet mellom det sansbare og det ikke-sansbare? Hva er det mest grunnleggende i tilvarelsen? I EXPHIL03 staar Platon og Aristoteles' motstridende syn sentralt, og du maa kunne kontrastere disse paa en presis maate.

Platons idelere

Platon hevder at den sansbare verden ikke er den egentlige virkeligheten. Bak de foranderlige, ufullkomne tingene vi sanser, finnes det evige, uforanderlige ideer (former) som utgjor den sanne virkeligheten. Ideen om Det Skjoenne er perfekt; de vakre tingene vi ser er bare ufullkomne kopier. Ideen om Det Gode er den hoeyeste ideen som gir alt annet mening og erkjennbarhet -- den er for ideenes verden det solen er for den sansbare verden.

Ideene eksisterer uavhengig av den fysiske verden og av menneskenes tenkning. De er objektive, evige og uforanderlige. Sann kunnskap er kunnskap om ideene, ikke om den skiftende sanseverdenen -- fordi bare det uforanderlige kan vaere gjenstand for virkelig viten. Dette gir Platons metafysikk en sterk to-verdener-struktur: ideenes verden (egentlig virkelighet, tilgjengelig gjennom fornuft) vs. sanseverdenen (skygger og kopier, tilgjengelig gjennom sansene). Huleliknelsen i Staten illustrerer dette: mennesker lenket i en hule ser bare skygger paa veggen og tror det er virkeligheten.

Aristoteles' kritikk og alternativ

Aristoteles, som var Platons elev, avviser ideenes separate eksistens. Hans viktigste innvending er tredje-mann-argumentet: Hvis det finnes en ide om Mennesket som forklarer hva individuelle mennesker har til felles, maa det ogsaa finnes en ide som forklarer hva individuelle mennesker og Ideen om Mennesket har til felles -- og slik i det uendelige. Denne uendelige regresssen gjor ideleren forklaringsmessig tomrom: den forklarer ingenting, den bare forskyver problemet.

Aristoteles' alternativ er hylomorfisme: alle ting bestaar av materie (hyle, stoff) og form (morphe, struktur). En bronsestatue bestaar av materie (bronse) og form (statuens fasong). Et menneske bestaar av materie (kroppen) og form (sjelen, forstaat som kroppens organisering og funksjon). Formen er ikke atskilt fra materien i en separat verden, men eksisterer i de konkrete tingene. Universaler (det som er felles for flere ting) eksisterer, men bare i de individuelle tingene, ikke uavhengig av dem.

Aristoteles er ogsaa teleolog: alt har et formaal (telos). Et froes telos er aa bli en plante; et menneskes telos er aa leve i traad med fornuften (som er grunnlaget for hans dydsetikk). Denne teleologien er ikke paalagt utenfra, men iboende i tingene selv -- tingen strever mot aa realisere sin form.

Hovedforskjeller mellom Platon og Aristoteles

Disse forskjellene er kjerneeksamensstoff og dukker opp nesten hvert semester:

Ideenes status: Platon -- ideer eksisterer uavhengig i en separat verden. Aristoteles -- former eksisterer bare i de individuelle tingene.
Kunnskapens kilde: Platon -- fornuft og gjenerindring (rasjonalisme). Aristoteles -- sanseerfaring som utgangspunkt, bearbeidet av fornuften (empirisme).
Forholdet mellom det allmenne og det partikulaere: Platon -- det allmenne (ideene) er mer virkelig enn det partikulaere (sanseting). Aristoteles -- det partikulaere er det som primaert eksisterer; det allmenne finnes bare i det partikulaere.

Disse forskjellene er ikke bare abstrakte: de har praktiske konsekvenser. Platons rasjonalisme leder til at den som har innsikt i ideene (filosofen) boer styre samfunnet -- filosofkongen i Staten. Aristoteles' empirisme leder til en mer jordnaer tilnaerming: vi maa studere den konkrete verden for aa forstaa den, og praktisk klokskap (fronesis) er viktigere enn abstrakt teori. Paa eksamen viser det sterk forstaelse aa kunne trekke slike linjer fra metafysikk til etikk og politikk.

Eksamenseksempler

Eksempel 1 (H2024 seminar, oppg. 1c): 'Aristoteles har et annet syn paa virkeligheten enn Platon. Hva er hovedforskjellen(e) mellom dem?' Her maa du kontrastere Platons idelere med Aristoteles' hylomorfisme og vise implikasjonene for epistemologi.

Eksempel 2 (H2024 seminar, oppg. 1b): 'Hva sier gjenerindringslaren om Platons syn paa virkeligheten?' Her testes din evne til aa se den metafysiske dimensjonen i et epistemologisk argument: gjenerindring forutsetter at det finnes en pre-eksistent sjel og en ikke-sansbar idevirkelighet.

Studieguide: Metafysikk og ontologi