Dawkins og det gensentriske synet

Richard Dawkins argumenterer for et gensentrisk syn paa evolusjon: det er genene, ikke organismene eller artene, som er den grunnleggende enheten for naturlig utvalg. Organismer er 'overlevelsesmaskiner' som genene har bygget for aa sikre sin egen replikasjon. Atferd som virker altruistisk paa organismenivaa (for eksempel at en arbeiderbie ofrer seg for bikuben) kan forklares som 'egoistiske gener' som fremmer kopier av seg selv i andre individer som deler de samme genene.

Naturlig utvalg er en blind, formaalsloes prosess: det er ingen plan, hensikt eller retning bak evolusjonen. Variasjon oppstaar tilfeldig gjennom mutasjoner, og miljopresset selekterer hvilke varianter som overlever og reproduserer. Over tid gir dette opphav til komplekse tilpasninger som ser ut som de er designet med hensikt, men som faktisk er resultat av akkumulert tilfeldig variasjon og ikke-tilfeldig seleksjon. Dawkins sammenligner prosessen med en 'blind urmaker': resultatet ser ut som design, men prosessen er helt uten forutsigelse eller planlegging.

Aristoteles' teleologi vs. evolusjonsteori

Aristoteles hadde et teleologisk verdensbilde: alt i naturen har et formaal (telos). Eikenottens formaal er aa bli et eiketre; oyets formaal er aa se. Naturen er grunnleggende formaalsstyrt, og aa forstaa noe betyr aa forstaa dets formaal. Evolusjonsteori utfordrer dette bildet fundamentalt: tilpasninger kan forklares uten aa tilskrive naturen noen hensikt. Et oye har ikke oppstaatt for aa se, men fordi organismer med bedre syn hadde hoyere overlevelsesrate og dermed etterlot flere avkom.

Likevel er forholdet mer nyansert enn ren motsetning. Noen filosofer argumenterer for at evolusjon gir en naturalisert teleologi: vi kan si at oyets 'funksjon' er aa se, i den forstand at dette er det det ble selektert for. Slik sett gir Aristoteles' teleologi og Dawkins' mekanisme ulike, men ikke noedvendigvis uforenlige, beskrivelser av biologiske fenomener. Poenget paa eksamen er aa vise at du forstaar begge posisjonene og kan vurdere forholdet mellom dem nyansert, i stedet for aa forenkle til at 'Aristoteles tok feil'.

Sharon Street: Evolusjon og moral

Sharon Street reiser et dypt sporsmaal i 'Er det egentlig noe som betyr noe?': Hvis vaare moralske intuisjoner er formet av naturlig utvalg, har de da noe med moralsk sannhet aa gjore? Evolusjon selekterer for overbevisninger som fremmer overlevelse og reproduksjon, ikke for overbevisninger som er sanne. Vi verdsetter aa ta vare paa barn, men det er kanskje 'bare' fordi gener som disponerer for slik omsorg har overlevelsefordel -- ikke fordi det finnes en objektiv moralsk sannhet om at vi bor ta vare paa barn.

Street skiller mellom to posisjoner: (1) Moralsk realisme hevder at det finnes objektive moralske sannheter uavhengig av oss. Realisten har et forklaringsproblem: hvorfor skulle evolusjon -- en prosess som optimaliserer for reproduktiv suksess -- lede oss mot moralske sannheter? Det ville vaere en kosmisk tilfeldighet. (2) Antirealisme hevder at moralske verdier er konstruksjoner -- de er 'vaare' verdier, formet av evolusjon, men ikke uavhengige sannheter. Street argumenterer for at det evolusjonaere debunking-argumentet er et alvorlig problem for realisten.

Foelger det da at moral er relativ? Ikke noedvendigvis. Man kan anerkjenne evolusjonaer paavirkning uten aa konkludere med at 'alt er like gyldig'. Evolusjon kan ha gitt oss et felles moralsk utgangspunkt nettopp fordi alle mennesker deler evolusjonaer historie. Spenningen mellom disse posisjonene er et yndet eksamenstema.

Eksamenseksempler

Eksempel 1 (H2024 selvstudium, oppg. 2a-c): 'Hva er Dawkins' syn paa genenes rolle?', 'Diskuter om evolusjon tilbakeviser Aristoteles' teleologi', og 'Diskuter Haslangers paastand om at kjoenn er sosialt konstruert'. Merk kombinasjonen: vitenskapsfilosofi (a-b) kobles til sosial ontologi (c).

Eksempel 2 (V2024 seminar, oppg. 2a-c): Dawkins om gener, Street om evolusjon og moral, og diskusjon av paastanden 'moral er egentlig relativ fordi vi er resultat av evolusjon'. Her maa du vise at du forstaar Streets argument i detalj og kan vurdere det kritisk.

Studieguide: Vitenskapsfilosofi