Fysikalisme og dens utfordringer

Fysikalisme er tesen om at alt som eksisterer er fysisk, eller supervenierer på det fysiske. Mentale tilstander er enten identiske med fysiske tilstander eller fullt bestemt av dem. Det finnes ikke noe genuint ikke-fysisk i verden.

To av de mest innflytelsesrike argumentene mot fysikalisme er Jacksons kunnskapsargument og Nagels perspektivargument.

Jacksons kunnskapsargument (Mary i det svarte-hvite rommet)

Frank Jackson formulerer tankeeksperimentet i «Epiphenomenal Qualia» (1982):

Mary er en fremragende nevrovitenskapsperson som har vokst opp i et svart-hvitt rom. Hun vet alt det er å vite om farge rent fysisk/funksjonelt — bølgelengder, nevrologisk respons, diskriminering, fargeord.
Dag én forlater Mary rommet og ser rød farge for første gang.
Intuisjonen er at ja, hun lærer noe nytt: hun lærer how it feels å se rødt.

Argumentets premisser og konklusjon:

Mary vet alle fysiske fakta om farge.
Etter å ha sett rødt, lærer Mary noe nytt.
Altså finnes det fakta om opplevelse av farge som ikke er fysiske fakta.
Altså er fysikalisme gal.

Svar på Jacksons argument

Ability hypothesis (Lewis, Nemirow): Mary lærer ikke nye fakta, men nye evner — hun lærer å gjenkjenne, huske og forestille seg rød farge. Kunnskap-how er ikke kunnskap-that. Kunnskapsargumentet forutsetter feilaktig at ny kunnskap alltid er proposisjonell.

Old fact / new mode-svaret: Mary lærer ikke en ny proposisjon, men en ny måte å gripe en gammel proposisjon — en ny mode of presentation for en kjent fysisk egenskap.

Phenomenal concepts strategy: Vi har to konseptuelt ulike tilganger til farge — et tredjepersons vitenskapelig konsept og et førstepersons fenomenalt konsept. Konseptuell dualisme impliserer ikke ontologisk dualisme.

Nagels «What Is It Like to Be a Bat?»

Thomas Nagel argumenterer for at vi ikke kan forstå en flaggermus' sonar-opplevelse fra tredjepersonsperspektivet. Uansett hvor mye vi vet om flaggermusens nevrologi, kan vi ikke vite how it feels å navigere via sonar. Det subjektive perspektivet er irreducibelt.

Nagels poeng: Vitenskapen arbeider med objektive, tredjepersons beskrivelser. Bevissthet er i sin natur subjektiv og første-persons. Enhver reduksjon av bevissthet til objektive termer mister det essensielle aspektet — det subjektive perspektivet.

Eksempel: Marys kunnskap

Mary har lest alle nevrovitenskapelige artikler om rød farge. Hun vet at rødt lys (ca. 700 nm) aktiverer langbølge-konene i retina, sender signaler via thalamus til V4 i occipitalcortex, og assosieres med adferden å si «rødt». Når hun ser rødt for første gang, utbryter hun: «Å, det er hvordan rødt ser ut!» Har hun lært noe nytt? Jackson sier ja — et fenomenalt faktum som ikke var inkludert i den fysiske kunnskapen. Lewis sier nei — hun har lært en ny evne, ikke et nytt faktum.

Studieguide: Argumenter mot fysikalisme