Avtaleinngaelse - tilbud og aksept

Avtaleretten er det mest sentrale temaet pa JUS1111-eksamen. Avtaleloven kap. 1 (ss 2-9) regulerer avtaleinngaelse gjennom modellen tilbud og aksept: en bindende avtale er inngatt nar et tilbud aksepteres rettidig og med sammenfallende innhold, jf. avtl. ss 6. Tilbudet er bindende for avgiver fra det oieblikk det er kommet frem til mottaker, jf. avtl. ss 7.

Et sentralt sporsmal pa eksamen er hva som utgjor et bindende tilbud. Avtaleloven definerer ikke dette naermere, sa sporsmalet beror pa en tolkning av utsagnet. Det overordnede vurderingstemaet er om avtalemotparten har fatt berettigede forventninger om at det foreligger et bindende tilbud. Sentrale momenter i rettspraksis er utsagnets ordlyd, konteksten det er avgitt i, om det er angitt noe om sentrale avtalevilkar som pris og overtakelsesdato, og partenes forutsetninger.

Aksepten ma vaere rettidig (innen akseptfristen, jf. avtl. ss 2-3) og ha sammenfallende innhold med tilbudet, jf. avtl. ss 6. En aksept som kommer for sent gjelder som nytt tilbud, jf. avtl. ss 4. En aksept som avviker fra tilbudet (uoverensstemmende aksept) er et avslag kombinert med et nytt tilbud, jf. avtl. ss 6.

Tilbakekall

Et tilbud eller en aksept kan kalles tilbake dersom tilbakekallet kommer frem for eller senest samtidig med at viljeserklaeringen blir kjent for mottaker, jf. avtl. ss 7. Avtl. ss 39 per analogi (re integra-regelen) gir en snever adgang til a trekke seg fra et bindende lofte dersom det foreligger saerlige grunner og motparten ikke har innrettet seg. Terskelen er svart hoy, jf. Rt. 2012 s. 1904 (Snaroya prosjektutvikling) og HR-2017-1782-A (Idium).

Avtaletolkning

Nar en avtale er inngatt, kan det oppsta sporsmal om hva som er avtalt. Utgangspunktet for avtaletolkningen er avtalens ordlyd, jf. kjl. ss 17 forste ledd. Dersom ordlyden er uklar, ma man trekke inn andre tolkningsmomenter: partenes forutsetninger, bakgrunnen for avtalen, partenes ytelser, innhold og form. En relevant dom er Rt. 2015 s. 321 (Nybil).

Eksempel 1 - Bindende tilbud via sms (V2024)

Peder fant sjeldne joggesko pa nettplattformen Funn til kr 5000. Han skrev til selger Marte: «Kan 4.500 for skoene vaere aktuelt for deg? Jeg forutsetter at skoene er i sa god stand som de synes a vaere pa bildene i annonsen.» Marte svarte: «Hores bra ut.» Sporsmalet var om dette utgjorde en bindende avtale. Sensorveiledningen peker pa at Peders utsagn inneholder et vesentlig element - nemlig pris - som klart taler for at det er et bindende tilbud. Konteksten (salg pa internett) tilsier ogsaa at prisutsagn normalt er ment som tilbud. Martes svar er rettidig og sammenfallende med tilbudet. Konklusjon: bindende avtale var inngatt.

Eksempel 2 - Annonse som tilbud (V2024 Del II)

Lars Holm la ut tilsvarende sko pa Funn for kr 500, men endret prisen til kr 5000 for Peder aksepterte. Sporsmalet var om annonsen utgjorde et bindende tilbud. Avtl. ss 9 bestemmer at utsagn «ellers ville bli a betrakte som tilbud» skal betraktes som oppfordring til a inngi tilbud dersom de inneholder ordene «uten forbindtlighet» e.l. Annonser pa nett er normalt oppfordringer til a inngi tilbud, ikke bindende tilbud - jf. danske hoyesterettsdommer i U 1985 s. 877 og U 2007 s. 640 (prisskilting). Gode kandidater droftet konkret om annonsen pa Funn hadde tilbudsvirkning i lys av konteksten. Peder anforte at dersom det var fritt frem a trekke priser som ble oppgitt pa Funn, ville det undergrave brukernes tillit til tjenesten - et reelt hensyn som taler for tilbudsvirkning. Sensorveiledningen viser ogsaa til DCFR II - 4:201 og PECL 2:201(3) som internasjonale modellovregler der annonser presumeres a ha tilbudsvirkning sa langt som varelageret rekker.

Ugyldighet etter avtaleloven kap. 3

Selv om en avtale er inngatt gjennom tilbud og aksept, kan den vaere ugyldig. Avtaleloven kap. 3 skiller mellom sterke ugyldighetsgrunner (avtl. ss 28-31: tvang, svik) som gjor avtalen ugyldig uavhengig av motpartens kunnskap, og svake ugyldighetsgrunner (avtl. ss 33: redelighet og god tro) som krever at motparten visste eller burde visst om forholdene. Generalklausulen i avtl. ss 36 gir en bred adgang til a lempe eller sette til side urimelige avtaler, men terskelen er hoy i kommersielle forhold mellom jevnbyrdige parter.

Studieguide: Avtalerett

Studieguide: Avtalerett