Rettskildene og deres vekt

Rettskildelæren handler om hvilke kilder jurister kan og skal bruke for å fastlegge innholdet i gjeldende rett. De sentrale rettskildene er lovtekst, forarbeider, rettspraksis (særlig Høyesteretts avgjørelser), juridisk teori, reelle hensyn og sedvane/praksis. På JUS1111-eksamen forventes det ikke at du skriver et eget avsnitt om rettskildelære, men du må vise at du anvender rettskildene korrekt i dine drøftelser.

Lovtekstens ordlyd er alltid utgangspunktet. Når du tolker en bestemmelse, starter du med hva ordlyden naturlig tilsier. Deretter kan du trekke inn andre rettskilder for å presisere, utvide eller innskrenke ordlyden. Forarbeidene (proposisjoner, NOU-er og innstillinger) gir ofte viktig veiledning om lovgivers intensjon. Rettspraksis fra Høyesterett har stor vekt - når Høyesterett har tolket en bestemmelse, er dette normalt avgjørende for hvordan bestemmelsen skal forstås.

Tolkningsprinsipper

Ved lovtolkning gjelder flere sentrale prinsipper: Ordlyden er utgangspunktet, og jo klarere ordlyden er, desto sterkere grunner må til for å fravike den. Formalstolkning (teleologisk tolkning) innebærer at man tolker bestemmelsen i lys av dens formål. Systemmessig tolkning betyr at man ser bestemmelsen i sammenheng med lovens øvrige regler og rettssystemet for ovrig. Antitetisk tolkning betyr at man slutter motsetningsvis fra en regel - det regelen ikke omfatter, faller utenfor. Analogisk tolkning betyr at man anvender en regel på et tilfelle den ikke direkte regulerer, men som ligner.

Dommers prejudikatsvirkning

Høyesteretts avgjørelser har stor rettskildemessig vekt. Når Høyesterett tar stilling til et rettsspørsmål, er dette normalt avgjørende for etterfolgene saker. På JUS1111-eksamen er det viktig å kunne vise til relevant rettspraksis og forklare hva dommen fastslår og hvorfor den er relevant for den aktuelle problemstillingen. Sensorveiledningene fremhever at studenter som bare gjengivir dommer uten å forklare relevansen, ikke får uttelling.

Eksempel 1 - Tolkning av avtaleloven (V2024)

I V2024-eksamenen var spørsmålet om Peder As' utsagn «Kan 4.500 for skoene være aktuelt for deg?» var et bindende tilbud. Avtaleloven definerer ikke nærmere hva som utgjør et bindende tilbud. Utgangspunktet er en tolkning av utsagnet, der det overordnede vurderingstemaet er om avtalemotparten har fått berettigede forventninger om at det foreligger et bindende tilbud. Sentrale momenter er utsagnets ordlyd, konteksten det er avgitt i, om det fremgar noe om pris og overtakelsesdato, mv. Rettspraksis som Rt. 1985 s. 149 (Harkestad) og Rt. 1992 s. 1110 (OBOS-Stiansen) gir veiledning om grensen.

Eksempel 2 - Tolkning av kontrollvilkåret i kjøpsloven (H2023)

I H2023-eksamenen måtte studentene tolke kontrollansvaret i kjøpsloven ss 27 i lys av Agurkpinnedommen (Rt. 2004 s. 675). Høyesterett fastslo der at mangelen la innenfor selgers kontroll fordi mangelfrie varer var objektivt sett tilgjengelige på markedet. Studentene måtte vurdere om sperringen av Suez-kanalen utgjorde en hindring «utenfor selgers kontroll» - et tolkningsspørsmål som krevde aktiv bruk av både ordlyd, forarbeider og rettspraksis. Forarbeidene til kjøpsloven ss 27 (Ot.prp. nr. 20 (1986-87) s. 60) bruker formuleringen «ekstraordinært tyngende» og «belastning som objektivt sett ligger utenfor forutsetningene ved kjøp av den aktuelle art». Gode studenter brukte disse kildene aktivt for å vurdere om Suez-sperringen var en ekstraordinær hendelse utenfor typisk transportrisiko.

Rettskildenes innbyrdes vekt

Når rettskildene trekker i ulik retning, må juristen foreta en avveining. Hovedregelen er at lovtekstens ordlyd har størst vekt - jo klarere ordlyden er, desto mer skal til for å fravike den. Forarbeider har normalt stor vekt ved tolkning av nyere lovgivning, men mindre vekt for eldre lover. Høyesterettspraksis har stor vekt - en klar høyesterettsdom vil normalt være avgjørende. Juridisk teori har begrenset selvstendig vekt, men kan tjene som stotte for en tolkning. Reelle hensyn (rimelighetsbetraktninger) kan ha betydning særlig når andre rettskilder er uklare eller trekker i ulik retning. En viktig distinksjon er mellom primære rettskilder (lov, forarbeider, rettspraksis) og sekundære rettskilder (teori, reelle hensyn) - de primære har generelt størst vekt.

Studieguide: Rettskildelære

Studieguide: Rettskildelære