Domstolenes provingsrett

Domstolenes rett til aa proeve lovers grunnlovmessighet er forankret i Grl. ss 89: «I saker som reises for domstolene, har domstolene rett og plikt til aa proeve om det strider mot Grunnloven aa anvende andre rettsregler.» Dette innebarer at domstolene kan sette til side lover og forvaltningsvedtak som strider mot Grunnloven. Provingsretten er konkret - domstolene tar bare stilling til grunnlovmessigheten av regler som er relevante i den aktuelle saken, ikke i abstrakt.

Trinnhoydeprinsipper innebarer at Grunnloven gaar foran lov, og at lov gaar foran forskrift. Grunnloven er den hoyeste rettsnormen i norsk rett, og alle andre rettsregler maa vaere i samsvar med den. Domstolene har baade rett og plikt til aa kontrollere dette.

Graensene for provingsretten

Domstolenes provingsrett har historisk vaert underlagt visse begrensninger. I eldre teori sondret man mellom provingsrettens intensitet avhengig av om det dreide seg om oekonomiske rettigheter (lav intensitet) eller personlige frihetsrettigheter (hoy intensitet). Etter grunnlovsreformen i 2014 er dette skillet mindre tydelig, men sensorveiledningene viser at det fortsatt er relevant aa drofte provingsintensiteten - altsaa hvor inngaaende domstolene skal proeve Stortingets vurderinger.

Et viktig prinsipp er at domstolene ikke proverer den politiske hensiktsmessigheten av Stortingets vedtak, kun om vedtaket er i samsvar med Grunnloven. Domstolene viser normalt tilbakeholdenhet overfor Stortingets vurderinger, saerlig i sporsmal om oekonomisk politikk og fordeling av ressurser.

Forholdet til internasjonale menneskerettigheter

Grl. ss 92 fastslar at «Statens myndigheter skal respektere og sikre menneskerettighetene slik de er nedfelt i denne grunnlov og i for Norge bindende traktater om menneskerettigheter.» Menneskerettsloven ss 3 gir EMK og flere andre konvensjoner forrang foran annen norsk lovgivning ved motstrid. Domstolene maa dermed kontrollere baade grunnlovmessigheten og konvensjonsmessigheten av lover og vedtak.

Eksempel 1 - Provingsrett og ytringsfrihet (H2024)

I H2024-eksamen reiste SkandalNytts soksmal sporsmaal om forholdet mellom pressens ytringsfrihet (Grl. ss 100 og EMK art. 10) og retten til privatliv (EMK art. 8). Domstolene maa her proeve om et eventuelt inngrep i ytringsfriheten er i samsvar med EMK art. 10(2) - om det er «foreskrevet ved lov», forfolgerer et «legitimt formaal» og er «noedvendig i et demokratisk samfunn». EMDs praksis gir detaljert veiledning om avveiningen mellom ytringsfrihet og privatliv (Von Hannover-sakene).

Eksempel 2 - Domstolskontroll med forvaltningen ved demonstrasjonsforbud (H2023)

I H2023-eksamen forbod politiet en stor demonstrasjon med henvisning til politiloven ss 11 tredje ledd. Sporsmalet var om politiets vedtak var i samsvar med Grl. ss 101 (forsamlingsfrihet) og EMK art. 11. Domstolsproeving av forvaltningsvedtak innebarer at retten proever baade om vedtaket har hjemmel i lov, om saksbehandlingen var korrekt, og om vedtaket er proporsjonalt. Ved inngrep i grunnleggende rettigheter stiller domstolene strengere krav til proporsjonalitetsvurderingen.

Studieguide: Domstolskontroll