Folkerettens kilder og metode

Folkerettens kilder er angitt i ICJ-statuttene artikkel 38: traktater, internasjonal sedvanerett, alminnelige rettsprinsipper, og som subsidiaere kilder rettspraksis og juridisk teori. Traktater tolkes etter Wienkonvensjonen om traktatretten (1969) artikkel 31-33: utgangspunktet er ordlyden tolket i god tro, i lys av traktatens gjenstand og formaal («ordinary meaning», «context», «object and purpose»). Selv om Norge ikke er part i Wienkonvensjonen, anses artikkel 31-33 aa reflektere folkerettslig sedvanerett.

Maktforbudet og selvforsvar

FN-paktens artikkel 2(4) fastsetter et generelt forbud mot bruk av makt mellom stater. Forbudet omfatter baade vaepnet angrep og trusler om maktbruk. Det finnes to hovedunntak: (1) Selvforsvar etter FN-paktens artikkel 51 - en stat som er utsatt for et vaepnet angrep har rett til individuelt eller kollektivt selvforsvar inntil Sikkerhetsraadet har truffet de noedvendige tiltak. (2) Autorisasjon fra Sikkerhetsraadet etter FN-paktens kapittel VII. Selvforsvarsretten kraever at det foreligger et «armed attack», at reaksjonen er noedvendig og proporsjonal, og at Sikkerhetsraadet er umiddelbart underrettet.

Havrett

Havrettskonvensjonen (UNCLOS, 1982) regulerer staters rettigheter og plikter til sjoes. Sentrale begreper er territorialfarvannet (art. 2 - kyststatens suverenitet), uskyldig gjennomfart (art. 17-19 - alle skip har rett til uskyldig gjennomfart i territorialfarvannet), og den eksklusive okonomiske sonen (art. 55-57). Gjennomfarten er «uskyldig» saa lenge den ikke er «prejudicial to the peace, good order or security of the coastal State» (art. 19(1)). Art. 19(2) lister opp aktiviteter som gjor gjennomfarten ikke-uskyldig, herunder forurensning og trussel om maktbruk.

Statsansvar

Staters ansvar ved brudd paa folkeretten er kodifisert i FNs folkerettskommisjons Draft Articles on State Responsibility (DASR) fra 2001. Hovedregelen er at enhver folkerettsstridig handling pafoerer statsansvar (art. 1-2). Mottiltak (countermeasures) er regulert i DASR del III, kap. II: en stat som er rammet av et folkerettsbrudd kan treffe tiltak som ellers ville vaert folkerettsstridige, forutsatt at tiltakene er proporsjonale og har til formaal aa faa den ansvarlige staten til aa oppfylle sine forpliktelser.

Eksempel 1 - Maktbruk og selvforsvar (H2023)

I H2023-eksamen invaderte Luristan nabostaten Storestan etter at terrororganisasjonen «Den blaa drage» hadde begaatt et bombeangrep i Luristan. Luristan hevdet invasjonen var lovlig fordi Storestan ga tilhold til terrorister. Sporsmaalene var: (1) Er Luristans invasjon et brudd paa maktforbudet i FN-pakten art. 2(4)? (2) Kan Luristan paberope selvforsvarsretten etter art. 51? (3) Kan NATOs intervensjon rettferdiggjores som kollektivt selvforsvar? Sensorveiledningen fremhever at selvforsvar krever et «armed attack» fra Storestan - sporsmalet er om terrorhandlinger begaatt av en ikke-statlig aktor kan tilskrives Storestan. ICJs raadgivende uttalelse i Wall-saken (2004) og Nicaragua-saken (1986) er sentrale.

Eksempel 2 - Havrett og uskyldig gjennomfart (V2025)

I V2025-eksamen vurderte norske myndigheter aa nekte «skyggeflaaten» (eldre tankskip med kyrostansk tilknytning) aa seile gjennom norsk territorialfarvann. Sporsmaalene gjaldt UNCLOS art. 17 (rett til uskyldig gjennomfart), art. 19 (hva gjor gjennomfarten ikke-uskyldig), og art. 25 (kyststatens rett til aa treffe tiltak). Sensorveiledningen peker paa at forurensning (art. 19(2)(h)) og brudd paa sanksjoner maa vurderes konkret mot vilkaarene i konvensjonen. Studenter som klarte aa anvende ordlyden i UNCLOS systematisk fikk god uttelling.

Studieguide: Folkerett

Studieguide: Folkerett