Rettighetsvernet i Grunnloven og EMK

Norge er bundet av Den europeiske menneskerettskonvensjonen (EMK), som gjennom menneskerettsloven ss 2 er gjort til norsk lov med forrang ved motstrid, jf. menneskerettsloven ss 3. I tillegg har Grunnloven et eget rettighetskapittel (del E) som ble vesentlig styrket ved reformen i 2014. Mange grunnlovsrettigheter er utformet med EMK som forbilde, og Grunnloven skal normalt tolkes i lys av EMDs praksis.

Et sentralt tema paa eksamen er begrensning av rettigheter. EMK skiller mellom absolutte rettigheter (som torturforbudet i art. 3 - kan ikke begrenses) og relative rettigheter (som ytringsfriheten i art. 10 - kan begrenses etter vilkaarene i art. 10(2)). For relative rettigheter gjelder en treleddet test: (1) Er inngrepet foreskrevet ved lov? (2) Forfolgerer det et legitimt formaal? (3) Er det noedvendig i et demokratisk samfunn (proporsjonalt)?

Ytringsfrihet (Grl. ss 100, EMK art. 10)

Ytringsfriheten beskytter retten til aa motta og meddele opplysninger og ideer. Pressens ytringsfrihet har et saerlig sterkt vern, bade etter Grl. ss 100 og EMK art. 10. Begrensninger i ytringsfriheten krever hjemmel i lov og maa vaere proporsjonale. I avveiningen mellom ytringsfrihet og andre rettigheter (f.eks. privatlivet) har EMD utviklet en rekke momenter: om opplysningene gjelder en sak av allmenn interesse, om personen er en offentlig person, om opplysningene er korrekte, og om publiseringen er noedvendig for det offentlige ordskiftet.

Retten til privatliv (Grl. ss 102, EMK art. 8)

Retten til privatliv beskytter individets private sfaere, herunder familieliv, hjem og korrespondanse. Staten har baade en negativ forpliktelse (ikke selv krenke privatlivet) og en positiv forpliktelse (beskytte individer mot inngrep fra private). Avveiningen mellom ytringsfrihet (art. 10) og privatliv (art. 8) er et saerlig hyppig eksamenstema.

Forsamlingsfrihet (Grl. ss 101, EMK art. 11)

Forsamlingsfriheten beskytter retten til aa samles fredelig, herunder demonstrasjoner og politiske markeringer. Politiloven ss 11 gir politiet hjemmel til aa nedlegge forbud mot arrangementer «naar det er grunn til frykt for alvorlige forstyrrelser av den offentlige ro og orden». Et forbud maa vaere proporsjonalt - politiet har en positiv plikt til aa beskytte og legge til rette for fredelige forsamlinger, ikke bare en rett til aa forby dem.

Eksempel 1 - Ytringsfrihet mot privatliv (H2024)

I H2024-eksamen publiserte tabloidavisen SkandalNytt bilder og opplysninger om utenriksministerens private kjarlighetsforhold med en WHO-ansatt. Utenriksministeren mente dette krenket hans rett til privatliv. SkandalNytt hevdet pressens ytringsfrihet beskyttes av EMK art. 10. Sensorveiledningen fremhever at avveiningen mellom art. 8 og art. 10 kraever at man vurderer: (1) om saken har offentlig interesse (utenriksministerens habilitet), (2) om vedkommende er offentlig person (statsraad), (3) om publiseringen gaar lenger enn noedvendig (intime bilder vs. saklig informasjon), og (4) om det foreligger saerlige omstendigheter (Gonzales' sikkerhet i hjemlandet). Baade Grl. ss 100 og EMK art. 10 er relevante.

Eksempel 2 - Forsamlingsfrihet og politiets forbud (H2023)

I H2023-eksamen forbod politimesteren en stor demonstrasjon mot norsk militaerdeltakelse, med henvisning til terrortrussel og mangel paa kontroll over folkemassene. Sporsmalet var om forbudet krenket Grl. ss 101 og EMK art. 11. Sensorveiledningen fremhever at politiet har en positiv plikt til aa legge til rette for demonstrasjonen, ikke bare en rett til aa forby den. Forbudet maa vurderes opp mot proporsjonalitetskravet: var det mulig med mindre inngripende tiltak (f.eks. omdirigering, ekstra politi)? Var terrortrusselen konkret nok til aa rettferdiggjore totalforbud? EMDs praksis (Kudrevicius mot Litauen, Navalnyy mot Russland) gir veiledning.

Studieguide: Menneskerettigheter

Studieguide: Menneskerettigheter