Stortingets lovgivningsmyndighet

Stortingets primaere oppgave er aa vedta lover, jf. Grl. ss 49 og ss 75-76. Lovgivningsprosessen krever tre gangers behandling i Stortinget, og loven maa sanksjoneres av Kongen, jf. Grl. ss 78. Kongens sanksjonsnektelse (suspensivt veto) kan overproves dersom Stortinget vedtar loven i tre paafolgende storting, jf. Grl. ss 79. I praksis har dette suspensive vetoet ikke vaert brukt paa over hundre aar.

Stortingets bevilgningsmyndighet er forankret i Grl. ss 75 bokstav d: «Stortinget bevilger de pengesummer som er noedvendige for aa dekke statens utgifter.» Budsjettvedtaket er en form for stortingsbeslutning og setter rammene for regjeringens disposisjoner. Et sentralt sporsmaal er om regjeringen kan bruke bevilgede midler til andre formaal enn det Stortinget har forutsatt. Her kommer bevilgningsreglementet inn: utgiftsbevilgninger kan ikke brukes til andre formaal enn forutsatt av Stortinget, jf. bevilgningsreglementet ss 5(2).

Stortingets kontrollfunksjon

Stortinget kontrollerer regjeringen gjennom flere mekanismer: sporreinstituttet, interpellasjoner, kontroll- og konstitusjonskomiteen, og parlamentarisk ansvar (mistillitsforslag). Parlamentarismen innebarer at regjeringen maa ha Stortingets tillit, selv om dette ikke er uttrykkelig regulert i Grunnloven. Regjeringen maa gaa av dersom Stortinget vedtar et mistillitsforslag.

Stortingets samtykke til traktater

Etter Grl. ss 26(2) kreves Stortingets samtykke naar traktatinngaaelse «noedvendiggjor en ny lov eller stortingsbeslutning» eller gjelder saker av «saerlig stor viktighet». Vilkaaret «saerlig stor viktighet» er skjonnsmessig og maa vurderes konkret. Relevante momenter er avtalens rekkevidde, oekonomiske konsekvenser, og om den binder Norge folkerettslig paa en maate som begrenser fremtidig handlefrihet.

Et praktisk sporsmaal som har gaatt igjen paa eksamen er om regjeringens disposisjon av budsjettmidler til formaal Stortinget ikke har forutsatt, utloeser krav om nytt samtykke. Bevilgningsreglementet og reglementet for oekonomistyring i staten gir veiledning, men disse reglene er ikke del av pensum og kan vaere vanskelig aa finne paa Lovdata i eksamenssituasjonen.

Eksempel 1 - Stortingets bevilgningsmyndighet ved vaksinedonasjon (H2024)

I H2024-eksamen hadde Stortinget bevilget penger til aa kjope inn vaksiner til den norske befolkningen. Regjeringen besluttet aa donere overskuddsvaksiner til andre stater. Sporsmaalene var om dette var i strid med Stortingets forutsetninger for budsjettvedtaket, og om det i saa fall matte innhentes nytt samtykke. Sensorveiledningen peker paa at faktumet er tvetydig - overskuddet var planlagt, men donasjon var ikke uttrykkelig forutsatt. Gode besvarelser droftet bevilgningsreglementet ss 5(2) og tok stilling til om donasjon av vaksiner som ikke lengre hadde bruksverdi for Norge utgjorde en endring av forutsetningene.

Eksempel 2 - Stortingets samtykke ved militaeroperasjon (H2023)

I H2023-eksamen besluttet regjeringen norsk militaer deltakelse i en NATO-operasjon uten Stortingets forhaaandssamtykke. Regjeringens Sikkerhetsutvalg (RSU) ble orientert, men DUUFK ble foerst kontaktet etter at utenlandske militaerfly allerede hadde ankommet Oerlandet. Sensorveiledningen fremhever at det sentrale sporsmalet er om Grl. ss 26(2) krever Stortingets samtykke for aa delta i militaeroperasjoner, og om konsultasjon med DUUFK etter Stortingets forretningsorden ss 16 var tilstrekkelig. Studenter som droftet grensen mellom regjeringens prerogativ og Stortingets kontrollfunksjon fikk god uttelling.

Studieguide: Stortingets myndighet

Studieguide: Stortingets myndighet