Komplett pensumoversikt for medisin 1. semester ved UiO — med forklaringer, sentrale begreper, eksamenstips og vanlige fallgruver. Eksamensoptimalisert basert på tidligere eksamener.
Ikke medisinsk råd
Dette innholdet er pedagogisk materiale for eksamensforberedelse på eksamenssett.no. Det skal ikke brukes som grunnlag for pasientbehandling, medikamenthåndtering, diagnose eller andre medisinske vurderinger. Følg alltid prosedyrer på arbeidsplassen og rådfør deg med autorisert helsepersonell ved kliniske spørsmål.
MED1100 er første semester av medisinstudiet ved Universitetet i Oslo (Modul 1). Emnet er delt i tre blokker med separate eksamener. Blokk 1 dekker humanbiologi (fysiologi, anatomi), atferdsfag (kommunikasjon, legerollen), samfunnsmedisin (folkehelse, epidemiologi) og statistikk. Blokk 2 dekker cellebiologi, histologi, biokjemi, molekylaerbiologi, metabolisme og genetikk. Blokk 3 dekker immunologi.
Blokk 1 har en todelt struktur: flervalgsoppgaver (humanbiologi, atferdsfag, samfunnsmedisin) og skriftlige oppgaver (samfunnsmedisin og statistikk). Vektingen er humanbiologi 20 %, atferdsfag 20 %, samfunnsmedisin 20 % og statistikk 40 %. Blokk 2 bestar av rundt 9-10 langsvarsoppgaver (merket A-J) med ulik vekttall, der du må forklare mekanismer, tolke histologiske og elektronmikroskopiske bilder og lose beregningsoppgaver (molberegninger, enzymkinetikk, Hardy-Weinberg). Blokk 3 er i nyere ar ren flervalg om immunologi (ca. 30 spørsmål), men eldre sett har ogsa hatt fysiologi, hematopoiese og blodsykdommer.
Sentralt tips: Flervalgsoppgavene i blokk 1 og 3 krever presis faktakunnskap, men kliniske vignetter er vanlige -- du må kunne anvende teori på pasientscenarier. Blokk 2 krever utfyllende skriftlige svar der du må forklare mekanismer trinnvis, ikke bare huske fakta, og det er alltid minst en ren beregningsoppgave. I statistikk teller utregning vist steg for steg og en konklusjon formulert med ord.
Sirkulasjon, respirasjon og syre-base, nervesystemet og aksjonspotensial, hormonsystemet, fordoyelse og galle, nyrefunksjon og ADH, samt energimetabolisme. Testes som flervalg med kliniske vignetter i blokk 1.
Humanbiologi utgjor 20 % av blokk 1-eksamen og bestar av rundt 7-11 flervalgsoppgaver. Spørsmålene er ofte klinisk vinklet: du far en pasienthistorie og må anvende fysiologisk kunnskap for a velge riktig alternativ. De viktigste temaene er sirkulasjon (blodtrykkregulering, blodkarsystemet, arteriolemotstand), respirasjon og syre-base (gassutveksling, partialtrykk, hyperventilering, hemoglobinaffinitet), nervesystemet (autonomt nervesystem og aksjonspotensial), hormonsystemet (tilbakekoblingssloyfeer, membran- vs. kjernereseptorer), fordoyelse (HCl, galle) og nyrefunksjon (ADH, filtrasjon/reabsorpsjon).
Blodkarene deles i arterier, arterioler, kapillaerer, venyler og vener. Arterier defineres funksjonelt som blodkar som forer blod FRA hjertet (uavhengig av oksygenmetning -- lungearterien forer oksygenfattig blod). De er hogtrykkskar og er den mest sannsynlige kilden til raskt blodtap ved ruptur. Arterioler regulerer perifer motstand: når arteriolene i ett organ trekker seg sammen (vasokonstriksjon), øker det systemiske blodtrykket samtidig som blodtilforselen til nettopp det organet synker.
Hemodynamikk: Blodtrykk = hjerteminuttvolum x total perifer motstand. Hjerteminuttvolum = hjertefrekvens x slagvolum. Når blodvolumet øker (f.eks. ved intravenos vaesketilforsel), øker slagvolumet via Frank-Starling-mekanismen: økt venos tilbakestromning strekker hjertemuskulaturen (økt preload), som gir sterkere kontraksjon.
Partialtrykk er den drivende kraften bak diffusjon av gasser -- derfor er det mer hensiktsmessig enn konsentrasjon ved beskrivelse av gassutveksling. CO2 transporteres hovedsakelig som bikarbonat (HCO3-) i blodet (~70 %), en mindre andel som karbaminohemoglobin (~23 %) og litt fysisk lost (~7 %).
Hyperventilering (f.eks. på hoyfjell) lufter ut CO2, gir redusert pCO2 og økt pH (respiratorisk alkalose). Høyere pH øker hemoglobinets affinitet for oksygen (venstreforskyvning av oksygendissosiasjonskurven, Bohr-effekten).
Det autonome nervesystemet deles i sympatisk (kamp/flukt: økt hjertefrekvens, utvidede pupiller, bronkodilatasjon, redusert tarmaktivitet) og parasympatisk (hvile/fordoyelse). Et aksjonspotensial har en depolariseringsfase drevet av innstromning av Na+ gjennom spenningsstyrte natriumkanaler, og en repolariseringsfase drevet av utstromning av K+ gjennom spenningsstyrte kaliumkanaler. Blokkering av kaliumkanalene forsinker eller hindrer derfor repolariseringen.
De fleste hormoner reguleres via negativ tilbakekobling, som opprettholder homeostase og forhindrer overdreven hormonfrigjoring (eksempel: høyt kortisol hemmer ACTH). Positiv tilbakekobling forsterker responsen (oksytocin under fodsel). Hydrofile hormoner (peptid- og proteinhormoner, f.eks. insulin, adrenalin) binder membranreseptorer på celleoverflaten, mens lipofile hormoner (steroider, tyroksin) krysser membranen og binder intracellulaere kjernereseptorer.
Saltsyre (HCl) skilles ut av parietalceller (ikke hovedceller) og aktiverer pepsinogen til pepsin, som fordoyer proteiner. Sekresjonen stimuleres av gastrin og histamin (ikke sekretin). Galle emulgerer fett slik at det kan tas opp; ved blokkert gallegang rammes derfor fettfordoyelsen mest.
Bevegelse av stoffer fra tubuluslumen tilbake til kapillaerene kalles reabsorpsjon (motsatt: sekresjon fra blod til lumen). Ved dehydrering skiller hypofysen ut ADH (antidiuretisk hormon), som setter vannkanaler (akvaporiner) inn i samlerorenes plasmamembran og øker vannreabsorpsjonen.
Oppgave: En pasient har kraftige indre blodninger etter et traume og taper blod svart raskt. Hvilken type blodar er mest sannsynlig den primaere kilden?
Svar: Arterier. Arterier har høyest trykk i sirkulasjonen og gir derfor raskest blodtap ved ruptur. Arterioler, kapillaerer, venyler og vener har lavere trykk.
Oppgave: Et giftstoff blokkerer de spenningsstyrte K+-kanalene i et nevron. Hva er den mest sannsynlige effekten på aksjonspotensialet?
Svar: Repolariseringen blir sterkt forsinket eller hindret. Depolariseringen (Na+-innstromning) gar normalt, men uten K+-utstromning klarer ikke cellen a bringe membranpotensialet tilbake til hvilenivaa raskt.
Nøkkelformler
Vanlige feil
Eksamenstips
Laster...