God oversikt over pensum med forklaringer, formler, vanlige feil og eksamenstips.
Innhold
MEK 1100 Feltteori og vektoranalyse er et sentralt emne ved Universitetet i Oslo som gir det matematiske grunnlaget for stromningsmekanikk, elektromagnetisme og varmetransport. Kurset dekker skalar- og vektorfelt, differensialoperatorene gradient, divergens og curl, samt de store integralsatsene (Gauss' divergensteorem og Stokes' teorem).
Eksamen bestar typisk av 3 oppgaver med totalt 10 delsporsmal, der hvert delsporsmal gir 0-10 poeng (maks 100). Oppgave 1 er vanligvis et rent vektorfelt der du skal beregne divergens, curl, potensial og stromfunksjon. Oppgave 2 og 3 er fysiske anvendelser -- typisk stromning (Eulers bevegelseslikning, Bernoullis likning) eller varmeledning (Fouriers lov, varmelikningen). Formeltillegg og kalkulator er tillatt.
Viktig: Du ma beherske beregninger i bade kartesiske koordinater, sylinderkoordinater og kulekoordinater . Formlene for differensialoperatorer i krumme koordinater star pa formelarket -- men du ma vite nar du bruker dem og hvordan du tolker resultatene fysisk.
Gradienten til et skalarfelt gir et vektorfelt som peker i retningen med storst okning. Grunnleggende for potensialteori, varmeledning og trykkberegninger.
Et skalarfelt er en funksjon som tilordner en skalar verdi til hvert punkt i rommet -- for eksempel temperatur , trykk eller hoydefunksjon. Gradienten er en differensialoperator som tar et skalarfelt og produserer et vektorfelt:
Gradienten peker i retningen der oker raskest, og gir endringsraten i denne retningen.
I sylinderkoordinater :
I kulekoordinater :
Den retningsderiverte av i retning (enhetsvektor) er:
Denne gir endringsraten til i retningen . Maksimal endringsrate fas i gradientens retning.
Flatene der (konstant) kalles nivaflater. Gradienten star alltid vinkelrett pa nivaflatene. I 2D kalles nivakurvene for ekvipotensiallinjer nar er et potensial, og de tegnes med stiplet strek pa eksamen.
Fouriers lov sier at varmeflukstettheten er proporsjonal med den negative gradienten av temperaturen:
Her er varmeledningstallet. Varmen strommer altsa fra hoyt til lavt temperaturomrade, i motsatt retning av . Pa eksamen V2018 ble dette brukt med kulekoordinater der .
Oppgave (V2018, 2b): Gitt temperaturfeltet i ei kule. Finn varmeflukstettheten .
Losning: Siden bare avhenger av , forenkles gradienten i kulekoordinater:
Dermed:
Varmefluksen peker radialt utover (positiv -retning) fordi temperaturen avtar med .
Oppgave: Gitt skalarfeltet . Finn og beskriv nivakurvene.
Losning:
Nivakurvene gir , som er hyperbler. I origo () er , sa dette er et stagnasjonspunkt. Gradienten star vinkelrett pa hyperblene overalt ellers.
Nøkkelformler
Vanlige feil
Eksamenstips
Laster...